Maren Ovidia (23) beveger seg opp mange etasjer og gjennom trange ganger på Folketeateret i Oslo. På veggen er det festet en lapp der det står «backstage». Her skal musikaltalentet bli godt kjent de neste månedene.
Hun stiller seg midt på scenen og ser utover en tom sal det er plass til 1400 mennesker i. Oslojenta er ikke fremmed for å stå på scenen, men det er ikke mange årene siden hun gjorde det for første gang.
– Jeg var faktisk ikke noe god til å synge før. Jeg gikk i kor på barneskolen, men jeg fikk aldri synge solo, for å si det sånn, forteller Maren.
Det var først i tiende trinn, da klassen fikk valget mellom å levere en tekst om musikkteori eller fremføre musikk, at Maren valgte det hun mener var den letteste utveien.
– Tilbakemeldingene fra klassen var overraskende gode, så det var først da jeg begynte å tenke at dette kanskje er noe jeg kan.
Der skulle Maren vise seg å ha rett, for i disse dager er hun stolt over å øve til det som er hennes første profesjonelle jobb innen musikal.
– Da jeg fikk telefonen om at jeg fikk rollen som Miss Honey i høst, måtte jeg prøve å ikke miste det. Da jeg la på, la jeg meg ned på gulvet og gråt.
«Matilda the Musical» har vært en stor suksess både i West End og på Broadway. Musikalen er basert på den verdensberømte boka til den halvnorske forfatteren Roald Dahl, og denne høsten skal den for første gang vises på en norsk scene.
Maren synes det er «skikkelig kult» å få bli med på dette prosjektet, men reisen hit har også vært krevende.
Drømmestart i det store utland
Da Maren var 16 år, fikk hun tillatelse av foreldrene sine til å ta et utvekslingsår i England. Det de ikke visste, var at hun ikke skulle komme hjem med det første.
Maren setter seg på en hvit trestol på scenen i talk show-stil. Dette er første gang hun blir intervjuet. Det sjenerte smilet vitner om nervøsitet.
I York i England ble Maren introdusert for et amatørteater. Der inviterte de henne til en audition til rollen som Fantine i musikalforestillingen «Les Misérables», som hun hadde forelsket seg i på ungdomsskolen.
Den fikk hun.
Det viste seg at Maren elsket å stå på scenen, men hun trodde ikke et liv som musikalartist på fulltid var realistisk.
Det var først etter en samtale med sin kunstner-far at tanken om å bli i England for å satse på drømmen, dukket opp. Han visste at det var mulig å satse på en utradisjonell karriere, men ønsket samtidig datteren hjem.
Etter en liten tid hadde hun bestemt seg.
Telefonsamtalen hjem var vanskelig for Maren. Hun var enda bare en tenåring, og premisset for at hun fikk reise til utlandet, hadde egentlig vært at hun skulle flytte hjem igjen etter ett år. Men foreldrene hadde sett hvordan datteren deres blomstret på scenen, så Maren fikk bli.
– Det var en veldig god start, så jeg ble nok litt naiv. Hadde jeg visst hvor vanskelig det er å komme seg inn i bransjen, vet jeg ikke om jeg hadde turt å satse på samme måte, sier hun og fortsetter:
– Jeg ble raskt satt på plass da jeg begynte å gå på auditions.
Lurer seg til god selvtillit
Avslag etter avslag følger nemlig med i en karriere som musikalartist.
Året etter videregående brukte Maren til å gå på en rekke auditioner til universiteter som tilbød studier i musikk og teater. Så fikk hun e-posten som ga karrieren startfart.
– Det var veldig stort å komme inn på Royal Conservatoire of Scotland. Veien til å bli profesjonell skuespiller i Storbritannia er nesten umulig uten dramaskole, forklarer hun.
Universitetet er rangert som det femte beste universitetet for utøvende kunst i verden av QS World Rankings.
Gjennom tre år der fikk Maren kjenne på både gleden i og utfordringen ved bransjen.
– Du får mye «nei» og vet aldri hvorfor. Det kan være fordi jeg bare har en annen hårfarge enn de har sett for seg. Likevel tar jeg det ofte personlig, sukker hun.
Å holde selvtilliten oppe er det vanskeligste med denne karriereveien, ifølge Maren. Hun sier selvtillit ikke kommer naturlig for henne.
– Jeg må rett og slett lure meg selv til å tro at jeg er flink de dagene det ikke føles slik.
Hun reiser seg opp og kaster et blikk utover salen. Maren gleder seg stort til å få stå her i rollen sin i september.
– Jeg er nervøs for alt, men jeg føler meg også som verdens heldigste. Jeg har tro på at det er dette jeg har øvd til de siste syv årene.
Ulrikke Brandstorp (26) har stått på Folketeater-scenen i rollen som Sophie i «Mamma Mia» siden august i fjor.
– Å stå på scene på Folketeateret er noe av det mest fantastiske man kan gjøre i hele verden. Og ikke minst lærerikt! En opplevelse for livet. Det jobber også alltid bare herlige mennesker på teateret, så det er i mine øyne verdens beste arbeidsplass, skriver hun i en melding til P3.no.
Harde prioriteringer
Som barn begynte Maren å spille cello i et orkester. Allerede da var hun ambisiøs. Hun ler når hun forteller om hvordan hun sluttet med det etter få år – bare fordi hun ikke fikk spille førstestemmen.
Senere begynte hun med dans, gitar og piano, men mener hun aldri ble skikkelig god i noen av delene.
Det er nemlig sang og teater som ligger Marens hjerte nærmest. Hun brukte derfor mange timer på YouTube for å terpe på sangteknikk. Senere fikk hun også hjelp av en sangpedagog.
Selv om Maren mener hun aldri ble skikkelig god til å spille instrumenter eller danse, har erfaringen likevel kommet godt med. I musikalbransjen er man nemlig avhengig av å kunne mer enn å synge én type sjanger. Maren har derfor en rekke «skills» innen sang, musikk, dans og språk som hun får bruk for i konkurransen om musikalrollene.
– Det er litt teit, men det jeg er mest nervøs for å lære meg, er å slå hjul, for det kan jeg ikke, sier Maren og ler.
Maren kler på seg en sjøgrønn kåpe hun nylig kjøpte på et bruktmarked i London, og beveger seg mellom kostymer og sminkesaker.
Musikaltalentet er helt avhengig av stemmen sin for å lykkes i karrieren. Hun har derfor gjort harde prioriteringer og takket ofte nei til å bli med ut på ting.
– Jeg synes ikke det er det største offeret, for jeg vil jo mye heller synge enn å bli med ut.
Det som derimot har kostet noe, er avstanden til familien og vennene hjemme i Norge.
– De første ukene i England var vanskelig, ass … Jeg har gått glipp av mye tid med venner og familie de siste årene.
Hun kjente seg langt utenfor komfortsonen og savnet foreldrenes mat, katten sin og trygghet.
Maren retter på den ene skulderen til sin hjemmestrikka ullgenser og forteller:
– På et tidspunkt ble savnet så stort at jeg lærte meg å strikke Mariusgensere for å få en liten bit av Norge hit.
Samtidig forteller Maren at hun ikke var den mest populære på barne- og ungdomsskolen. Derfor var hun komfortabel med ikke å ha masse folk rundt seg, slik at hun heller kunne drive på med sitt.
Hun synes det har vært krevende å være alene i utlandet i de periodene hun har fått mange avslag, men hver gang hun får nye sjanser, synes hun utvilsomt det er verdt alt strevet.
Et inkluderende miljø
Heldigvis ble Maren en del av et veldig inkluderende musikalmiljø i Storbritannia. Det har ført til at London nå føles like hjemmekjært som Oslo.
Men om bare få uker flytter Maren hjem til foreldrene i Oslo etter å ha tilbrakt de siste syv årene i utlandet. Der skal hun bo mens hun jobber med «Matilda the Musical». Tingene sine lar hun ligge igjen i hjembyen London, for planen er å reise tilbake for å fortsette å satse på drømmen der.
– Det er veldig stats å få komme hjem og spille og synge for mitt folk. Det er mange i familien som kommer til å se meg på scenen for første gang.
Maren skynder seg ned alle trappene på Folketeateret igjen. Hun har som vanlig et tett program før hun skal sette seg på flyet tilbake til London. Hint av nervøsitet viser seg i kroppsspråket igjen.
Hun trekker på skuldrene og gir fra seg et kjempeglis.
Målet er å drive med musikal resten av livet.
Journalist: Linea C. Søgaard, NRK P3
Fotograf: Håvard Sandvik, NRK P3
Rundt illustrasjonsbilde, Ulrikke Brandstorp: NRK P3
LES MER:
