Se for deg at du skal ut og fly.
Når flyet skal forlate flyplassen, er det lagt en detaljert plan på hvor høyt flyet kan sveve i lufta, hvor fort piloten kan kjøre, når piloten kan svinge til høyre eller venstre og hvor langt bak neste fly kan ligge.
Alt dette er nøye bestemt. Det sitter noen der ute med et kart over geografiske punkter i lufta som flyet ditt skal sjekke innom.
I toppen av tårnet har noen stålkontroll. Det kan fort være en som Håkon Kustås (28).
Trives med problemløsning
– Jobben i seg selv er utrolig gøy. Bare det å sitte i tårnet, prate med folk, se flyene. Jobben er som et dataspill, i bunn og grunn. Du skal finne gode løsninger på problemer.
Det forteller Håkon. Han er flygeleder på Trondheim lufthavn, Værnes.
Hovedansvaret hans? Det er å forhindre sammenstøt, både mellom fly og kjøretøy på rullebanen, og mellom fly under landing og letting. Det ansvaret har han helt til flyet har forlatt Værnes og luftrommet Værnes har kontroll over.
– Du må kunne ha høy konsentrasjon i perioder, bemerker Håkon, og legger til:
– Rekka med fly som kommer inn for landing, er ikke tilfeldig.
Sikkerheten sitter i forsetet i jobben til en flygeleder. Men det skal også gå effektivt.
På det travleste har Håkon og kollegaene ett fly annethvert minutt som enten tar av eller lander på rullebanen.
Han forklarer at på jobb i tårnet er avganger det mest krevende:
– Det er mer jobb med flyene som skal ut, fordi de skal kalle opp og få en klarering, og så skal de pushe, og så skal de takse, og så skal de ta av.
Håkon snakker et språk som er vanskelig å forstå for oss vanlige dødelige.
Hva betyr disse tingene?
– Når de kaller opp, ber de om en klarering der vi gir dem en rute og høyde ut fra Værnes. Pushe er at de dyttes ut fra gate. Å takse er å kjøre ut til rullebanen, og så skal flyet få klarering ut på rullebanen. Så får flyet avgangsklarering, før det flyr ut. Skal noen lande, derimot, trenger de bare klarering til å lande og å kjøre til gate.
Ikke bare «high-tech»
Da vi besøker Håkon i tårnet, er det ingen stabler med Red Bull eller stivna kaffekopper, som man gjerne hadde forventet var nødvendig for å holde konsentrasjonen oppe. Kanskje har de ryddet før vi kom?
Selv om databrusen glimrer med sitt fravær, finner vi en ussel flaske taffel. Og en kikkert?
Alt er nemlig ikke «high-tech» oppi tårnet.
Håkon forteller at kikkerten fortsatt er det beste hjelpemiddelet de har for å sjekke om hjulene er fullstendig ute av flyet, eller om det er hindringer på rullebanen.
Et av de systemene de bruker mest, er også veldig analogt: en maskin som spytter ut avlange papirlapper, med noe som for oss utenforstående ser ut som koder.
– Det er system hvor vi kan se hva som kommer av fly i løpet av dagen.
Papirlappene som ligger fremme, viser hvilke fly som kommer inn den neste halvtimen. Systemet brukes for å holde oversikt over hvilke konflikter som kan oppstå mellom flyene, forklarer Håkon.
Mye ansvar hviler på skuldrene til Håkon og kollegaene hans. Men flygelederne trener hyppig på krisesituasjoner. Det er betryggende når Håkon forteller om hvor nøye alt er:
– Vi har backup på alt, om det så skulle være en radar, en radio eller et system.
Skal de ha pauser, avløser de hverandre. Da tar de seg gjerne en lur, ser på serier eller beundrer utsikten.
– Man trenger ikke sitte og ha dårlig samvittighet for noe man burde ha gjort. Som flygeleder får du bare gjort noe med det du har foran deg.
Helt midt på treet flyentusiast
Selv om Håkon har en mor som er flyvertinne, var det aldri en barndomsplan at det var flygeleder han skulle bli. Det var ikke sånn at når alle andre kjente på sommerfugler i magen, hadde Håkon små propellfly i sin.
Tanken på en luftig arbeidshverdag dukket først opp da lillesøsteren hans skulle på utveksling:
– Da overnatta vi på Gardermoen. Jeg så tårnet og tenkte: «Hva gjør egentlig de som jobber der?» Jeg var akkurat ferdig med videregående og visste ikke helt hva jeg skulle bli.
Håkon bestemte seg for å sjekke ut hvilken utdanning man trenger for å jobbe i tårnet. Han leste om Avinor sin flygelederutdanning, som varer i omtrent to år og inkluderer praksis.
– Det så veldig spennende ut.
Kvalitetene som ble listet som viktige i en flygeleder, syntes Håkon stemte bra med hans egne oppfatninger om seg selv:
– Det gikk mye på matte og logikk, å kunne snu mentale tankeprosesser og ha høyt fokus i korte perioder.
At egenskaper som høy stresstoleranse, god beslutningsevne og solid simultankapasitet var ettertraktet, skremte ikke bort Håkon.
– Jeg tenkte: «Jeg kan jo bare forsøke, det er jo ikke noe farlig å prøve.» Sånn sett var det en seier for selvinnsikten da jeg kom inn, humrer han.
Utfordrende utdanning til flere millioner
Men selv om det kan virke som at Håkon ramlet litt inn i yrket sitt, har det vært et trangt nåløye å komme gjennom.
Av 935 søkere kom kun 55 gjennom opptaksprøvene og ble kalt inn til intervju. Kun 29 av disse fikk tilbud om utdanningsplass.
Håkon fikk tilbudet rekordmange vil ha.
Han måtte gjennom intervju med psykolog og flygeledere, praktiske oppgaver rettet mot fly og tester i logisk tenkning.
– Det er ikke for å se hvem som klarer det eller ikke, det er mer for kartlegge hvordan du tenker, forklarer Håkon.
Ikke minst måtte han gjennom den delen av opptaksprøvene som folk flest gjerne forbinder med flygelederutdanningen, nemlig testene i stressmestring.
Inge Løfald, sjefflygeleder på Værnes, forteller at før i tiden kunne disse testene for eksempel være å tegne krevende mønstre med blyant for hånd, fortere og fortere, mens en psykolog gravde i barndommen din.
– Hele målet med det var å se når du brøt sammen. Men de gjør det ikke slik lengre, sier Inge.
Testene nå er både modernisert og digitalisert, forklarer Inge:
– De kan minne litt om Tetris.
Håkon minnes spesielt en oppgave. På skjermen dukket det opp fire ruter med streker inni. Etter hvert begynte en ball å sirkulere i rute 1. Hver gang den passerte streken, måtte man taste 1. Så dukket det også opp en ball i neste rute, men her måtte man taste 2 når ballen passerte streken. Slik fortsatte det, og alle ballene gikk i ulikt tempo.
– Oppgaven er umulig å klare når du kommer til det vanskeligste. Men de gjør det for å se hvor lenge du henger med, forteller Håkon.
Hvordan du takler det når du ikke får det til, er også en ting de vurderer deg etter, sier Håkon. De vil undersøke hvordan innstillingen din er til å prøve på ny.
For Håkon ble utfallet av testene bestått, og det bar av gårde til Whiteley i England for å begynne på flygelederutdannelsen. Det er en utdannelse med prislapp på mellom 2 og 2,5 millioner kroner per person, betalt av Avinor.
– Utdanningen er ganske utfordrende både mentalt og emosjonelt. Det er ganske høyt press over en lengre periode, forteller Håkon.
– Det er litt som øvelseskjøring
Etter et år i England bar det hjem til Norge. Han ble utplassert på flyplassen nærmest Hell.
Som en del av utdanningen fikk han jobbe lønnet på Værnes som elev. Da bestod hverdagene mye av å øve på å være flygeleder, og deler av dette foregikk i simulator.
– Det er litt som øvelseskjøring. Man har alltid noen ved siden av seg, forklarer Inge.
Da vi besøker Håkon i tårnet, er det fem år siden han var ferdig med opplæring og kunne kalle seg sertifisert flygeleder.
– Utdanningen er jo krevende og tøff, men den dagen jeg var ferdig, var helt super. Etter det har jeg bare elsket jobben.
For 28-åringen, som opprinnelig kommer fra Eidskog i Innlandet, har Trøndelag nå blitt hjem.
– Jeg er glad for at jeg fikk bli her.
Arbeidshverdagen er delt opp etter en turnus, og Håkon jobber to nattevakter i måneden. Selv om han må være disiplinert og utøve kontroll på jobb, står det i kontrast til livet hjemme.
– Jeg skulle gjerne sagt at jeg var et ordensmenneske ellers, men jeg er jo ikke det, humrer Håkon.
Vanligvis sjekker han ut av jobb mentalt når han forlater flyplassen. Men både Håkon og kollegaene erkjenner at det blir litt Flightradar24 på fritiden. Innimellom.
Mens vi er på besøk, knitrer det i høyttaleren. Et jagerfly ber om tillatelse til å lande, eller rettere sagt, utføre en «touch and go», som vi nå stolt har lært oss at det heter.
Det får vi ikke ta bilder av.
Selv om dette er hverdagskost å se i tårnet, fylles rommet av en slags spenning, og den overdøvende sprakende lyden fra den militærgrønne prikken på himmelen som er i anmarsj.
Hjulene på jagerflyet er så vidt i kontakt med rullebanens overflate, før det forsvinner ut av horisonten igjen.
Lavt, nesten uhørlig, kommer det fra Håkon:
– Kult.
Med årene kan det se ut til at han har blitt litt mer enn en helt midt på treet flyentusiast, likevel.
MER SOM DETTE:
