Lea (24) er født og oppvokst i Isfjorden i Møre og Romsdal. Nå jobber hun som elektriker i hjemkommunen. Dette er hennes personlige mening.
Da jeg begynte å studere elektro, visste jeg nesten ingenting. For meg var det bare stikkontakter, brytere og lamper. Men det tok ikke lang tiden før jeg fikk sansen for det.
Jeg synes det var skikkelig artig, men ikke minst kjente jeg på en helt ny mestringsfølelse. Det kom naturlig uten at jeg måtte jobbe skikkelig hardt for å forstå det.
Nå har jeg hatt fagbrev i snart ett år. Og ingen dag på jobb er lik.
Noen har fått jordfeil og en sikring har gått. Noen hus må rehabiliteres. Og man må knekke ut gode løsninger med kunden. Tenk: alt som er bakom veggen som ikke en vanlig person ser, har vi elektrikere gjort noe med.
Da jeg begynte å jobbe, var jeg den første jenta som noen gang hadde vært ansatt i firmaet. Det var stas, men også rart. Og når man er i bransje hvor det jobber flest menn, gjør man opp seg noen tanker:
Jeg slet for eksempel lenge med å finne arbeidsklær som passet meg. Det tok faktisk over ett år før jeg fikk en damebukse. Det var hele tiden et irritasjonsmoment som gjorde at jeg følte meg ukomfortabel.
Og det er ikke bare et plagg. Som elektriker må du har rett klær. Det skal være flammehemmende. Noen ganger trenger man også synlighetsbekledning. Og du skal ha kneputer som faktisk er på kneet – ikke langt ned på leggen som det var for meg.
Jenter har også hatt mensen siden tidenes morgen, men likevel er ikke alle yrker tilrettelagt for det. Elektriker er blant dem.
Vi er ofte ute hos kunder og ofte på steder hvor det ikke er innlagt vann. Da sier det seg selv at det ikke er enkelt å skifte tampong. Jeg kan ikke bare skifte tampong bak en bil – som flere i min bransje faktisk har fått høre.
Det kan være vanskelig for menn å forstå hvordan dette funker. Du må vaske fingrene dine etterpå. Det skal være hygienisk. Her synes jeg man må bli flinkere til å tilrettelegge.
Kanskje også et lite kræsjkurs i mensen?
Garderober – eller rettere sagt mangel på garderobe – er også et problem for kvinnelige elektrikere. Det er ikke noe gøy å skifte foran folk. Og det er heller ikke noe gøy å drasse med seg skitne jobbklær hjemme.
Mange jenter kan også synes det er vanskelig å ta plass på byggeplassen.
Som eneste jente på arbeidsplassen kan det være vanskelig å si fra om man er uenig i noe. Eller generelt bare ta plass. Da kan man ende opp med å føle seg liten.
Heldigvis tror jeg mye har skjedd allerede. Vi har fått lover og regler som skal gjøre det enklere å være kvinne i et mannsdominert yrke. Ledere er blitt mer bevisste på hvordan de kan tilrettelegge for begge kjønn på arbeidsplassen.
Vi må vise at vi damene også er her. Vi er som oftest like gode som mennene – om ikke flinkere. For eksempel er det flere damer som er mer nøye og ekstra øyet for detaljer.
Alle arbeidsplasser har godt av en god miks av kjønn, uansett om det er sykepleier eller elektriker. Så hvis du er en jente som er i tvil om du skal bli elektriker eller ikke:
Det er bare å gutse på. Ikke vær redd for å kaste deg inn i det. Som oftest blir du tatt godt imot. Hvis ikke er det de som er på feil plass. Ikke du.
