Amalie (22) er fra Lillestrøm og er elev ved sirkuslinjen på Fjordane folkehøgskule. Dette er hennes personlige mening.
Vi er et land som er glad i kunst. Vi setter pris på flotte malerier, gode filmer og imponerende opptredener. Men hvorfor blir det sett ned på å bli maler, skuespiller eller artist?
Da jeg valgte å gå den kreative veien, var ikke familien min nevneverdig entusiastisk. Jeg vil nemlig bli sirkusartist.
Jeg tror faktisk det eneste som kunne vært verre, var om jeg hadde erklært at jeg ville bli standupkomiker. Men det får vel være grenser for hvor mye jeg skal skuffe dem?
Jeg innser at jeg er heldig som har foreldre som lar meg ta egne valg. Men jeg har jo fått høre det. Hver gang jeg snakker om karrieredrømmen kommer de samme argumentene. «Det er ikke en pålitelig inntektskilde.» «Men hva skal du gjøre om det ikke går?» «Du kan jo ha en ordentlig jobb og trene på siden.»
Jeg har gått flere runder både med bestemoren min og moren min, for å prøve å få dem til å forstå hvorfor jeg ønsker å jobbe med sirkus. Jeg har ennå ikke fått det helt til, men de synes det er veldig stas at jeg kan sjonglere.
Da jeg begynte på sirkuslinjen ved Fjordane Folkehøgskule, fikk jeg en åpenbaring: Det er sjukt hva kroppen min kan få til! Jeg gikk fra å ikke kunne gjøre det alle andre kunne, til å gjøre ting som nesten ingen andre kan. For meg betyr sirkus frihet og kontroll over egen kropp.
Folk innenfor kreative yrker møter mange fordommer. Jeg har hørt folk si at man er for lat til å ha en mer tradisjonell jobb. Skal man få betalt for å stupe kråke eller sitte og tegne hele dagen?
Jeg har også sett kommentarer på at man rett og slett ikke er smart nok til å få en «ekte» jobb. Noe som virkelig ikke stemmer. Noen av de mest kompetente folkene jeg har møtt, har vært kunstnere. Jeg har en lærer som er utdannet dataingeniør, i tillegg til å stupe kråke på det høyeste nivå.
Vi er hverken late eller mindre intelligente. Det er så mye arbeid som ligger bak det publikum ser.
Det er ikke bare de to timene du sitter i salen og ser Cirkus Arnardo. Det er uker, om ikke måneder, med forberedelser. 12-timers arbeidsdager. Det er blodblemmer og belastningsskader etter timevis med trening, øving og dansing.
Det er å si nei til å være med ut på byen fordi alkohol påvirker stemmebåndene. Om du jobber omreisende betyr at du sjelden ser venner og familie, og du har ingen base.
I tillegg til alt dette så er miljøet vanvittig kompetitivt. Er du flink så er du akkurat det samme som alle andre. Har du et problem så er det en kø av folk som er mer enn villig til å gjøre en like god jobb til halve prisen.
Misforstå meg rett, vi trenger selvfølgelig lastebilsjåfører, sykepleiere og biologer. Men vi trenger også folk som dedikerer store deler av livet sitt til å designe, underholde og opptre. Dette er folk som ofrer mye av sin frihet til å arbeide med det de brenner for. Og det burde man se opp til heller enn å se ned på.
Enig eller uenig med Amalie? Si din mening i kommentarfeltet.
