Thorvald (14) er musiker og spiller i Narvik skolekorps. Dette er hans personlige mening.
Det er ingen hemmelighet at korps ikke blir sett på som den kuleste hobbyen. Jeg tror veldig mange på min alder synes det er skikkelig teit. Er det fordi vi spiller klassisk musikk med blåseinstrumenter i stedet for bangers med beats og autotune?
Personlig synes jeg det er utrolig leit at korps har fått et så ufortjent dårlig rykte. Spesielt når det er så sosialt, artig og lærerikt. Jeg tror flere hadde vært interessert i korps hvis de bare visste mer om hva det handler om.
Korps er nok mer populært blant barn. De som begynner i korps, går som regel i andre til femte klasse. Når man er så ung så blir det ikke sett på som en «teit hobby». Man tenker ikke at dette er for «tapere», men at det er noe nytt og gøy man kan prøve.
Hør Thorvald spille cover av Led Zeppelins « Kashmir » her:
Jeg tror det er noen ungdommer som synes korps virker spennende, men de fleste velger nok en hobby som er mer populær. Som fotball, håndball eller ishockey. Når man driver med sport blir man sett på som «fit». At man har potensiale til å bli en berømt stjerne. Kanskje til og med like stor som Haaland eller Solskjær?
Men når det kommer til korps, tror jeg mange tenker at man bare sitter i ro og tuter i vei på instrumentet sitt to timer i uka. Det kommer som regel ikke 300.000 tilskuere for å se et korps spille. Slik det kan gjøre når det er fotballkamp.
Da er det kanskje ikke så rart at vi hører om alle mulige små og store fotballag, men aldri om de ulike korpsene i Norge. Jeg tror det er få nordmenn som vet at et av de ledende korpsene i verden er Eikanger Bjørsvik fra Norge.
Mange ser oss kun på 17. mai. Men det er bare en brøkdel av det vi gjør.
I løpet av et år er vi med på flere konkurranser, holder konserter og er med på seminarer. Kanskje til og med turer til utlandet eller sommerleir der vi møter andre korps.
Det som er så fint med korps er at vi ikke deles inn etter årskull. Det yngste medlemmet i et skolekorps kan være sju år og det eldste 19. Det gjør at man blir som en familie. Eller et stort lag der ingen trenger å sitte på innbytterbenken.
I tillegg er det å spille musikk en helt fantastisk måte å uttrykke følelsene sine på. Det er mange unge som fortrenger tankene og meningene sine. De blir kanskje fortalt hva de skal føle og gjøre. Når man spiller musikk kan man få utløp for dette.
Man er helt tilstede samtidig som man tømmer hjernen for hele tankekjøret.
Hver gang jeg plukker opp saksofonen, får jeg selv en frihetsfølelse. Det er nærmest terapeutisk. Det tror jeg er veldig sunt og flere unge vil ha godt av.
Jeg tror også korps er et godt utgangspunkt hvis man vil jobbe med musikk senere. Du lærer noter, trener gehøret og får en grunnleggende musikkforståelse som gjør det lettere å lære deg andre instrument.
Vi trenger flere unge i musikkmiljøet som engasjerer seg i andre sjangre enn «russelåtene» som er på topplistene nå. Noe av det er selvfølgelig veldig bra, men det er også mye som er ensformig.
Hvis flere blir introdusert for korps og det å spille levende musikk, tror jeg det kan bidra til et større mangfold i musikk-Norge.
Jeg vil selvfølgelig ikke bestemme hva folk skal være interessert i. Men jeg håper flere unge bestemmer seg for å gi faen i hva andre folk tenker om korps og gir det en sjanse.
Kanskje de finner ut at det ikke er så teit som de trodde.
Enig eller uenig med Thorvald? Skriv inn din kommentar nedenfor, eller send inn din mening til meninger@nrk.no.
