Trym (21) er fra bluesbyen Notodden i Telemark, men studerer for tiden i Kristiansand. Dette er hans personlige mening.
Jeg har alltid vært fan av Johnny Cash. Her om dagen så jeg at noen hadde tatt hans særegne stemme via KI, og gjort det slik at han sang «Barbie Girl» av Aqua.
Vittig? Helt klart, men også skremmende.
Jeg har vært interessert i musikk så å si hele livet. Så mye at jeg har begynt å lage min egen.
Som musiker er drømmen min å produsere noe alle kan like, altså noe bra, noe som fenger. Problemet er at musikken moderniseres til en grad som gjør at «vanlige» musikere blir skjøvet litt på sidelinjen.
Et nylig eksempel er Oskar Westerlin som før sommeren slapp KI-cover av den svenske hitlåten «Josefin».
Denne har fått stor oppmerksomhet på sosiale medier. Her har Westerlin allerede en god følgerbase fra før, som gjør at låten hans havner rett på topplisten.
Det er også flere artister på TikTok som har holdt konkurranser hvor følgerne skal høre på låtene deres for å vinne premier. Blant annet Broiler som delte ut en gigantisk ku til følgeren som streamet låten hans mest.
Westerlin slapp nylig sin andre KI-generert låt. Samtidig lovte han å sende ut penger til noen heldige følgere som deler et skjermbilde av at de hører på låta. Westerlin har lagt ut bevis på TikTok der han sender følgere opptil 2000 kroner.
De er heller ikke de første som tar i bruk denne metoden. Mads Hansen banet veien i 2018 da han slapp låten sin: «Sommerkroppen».
Hele poenget med låten var å vise hvor lett det er å få en låt på topp i Norge. Det ble klinkende klart da sangen ble liggende på de norske topplistene i åtte strake uker og attpåtil vant en Spellemanspris .
Men kan det tenkes at denne moderniseringen ødelegger musikken?
Jeg må jo si at jeg føler meg litt truet. Bekymret for en fremtid hvor man ikke trenger å lære seg instrumenter, eller nødvendigvis synge. Den mest tonedøve i klassen kan plutselig ligge som nummer én på topplistene.
Du kan bare slenge på autotune eller bruke KI. Vips! Du er artist.
At det er et spennende konsept og revolusjonerende, det er helt klart. Men det kan også være gift for sjangre som blues og jazz.
Poenget mitt er at de yngre muligens ikke kommer til å plukke opp en gitar og lære seg en låt av Jimi Hendrix, når de enkelt kan skaffe seg en data og lage alt digitalt.
Jeg synes det er kulest når det ikke høres helt perfekt ut. Man er ikke alltid perfekt, verden kommer ikke uten flauser og det er kult når det vises i musikken.
Vi er mennesker som prøver å uttrykke kunstverk via lyd. Ikke en robot som synger en tone plettfritt, slik den er programmert til.
Ikke misforstå meg, alt moderniseres gjennom tid, og det er bra på mange måter. Likevel er det visse ting vi burde ta vare på, og jeg mener at god og ekte musikk bør være en av dem.
Alle har selvfølgelig sin smak, og det må man få lov til å ha. Jeg liker å sitte med gitaren, klimpre og tenke over hva neste låt skal bli. Lage noe nytt, men også bli inspirert av det jeg liker av eldre musikk.
Og jeg høres kanskje bare ut som en bitter 21-åring med særinteresser, men jeg har ikke lyst til å se at den «ordentlige» musikken dør ut.
Det er en grunn til at Johnny Cash er en av mine største idoler. Han gjør alt fra bunnen av. Og hvis ikke det er et prakteksempel på at det beste ofte er velgjort, så vet ikke jeg.
