Mie Bergh (21) er en ekte tromsøværing som studerer på Musikkonservatoriet i hjembyen. På fritiden spiller hun i bandet « A Million Pineapples » . Dette er hennes personlig mening.
Denne sommeren kom endelig festivalsommeren tilbake. Over hele landet ble store og små scener fylt med musikk. Det var så utrolig gøy! Likevel var det én ting som gjorde meg oppgitt.
For hvor er kvinnene?
Jeg studerer trommer ved Musikkonservatoriet i Tromsø. Her blir kjønnsforskjellene tydelige. Det normale er fortsatt at jentene synger, mens guttene backer på bandinstrumentene.
Ved siden av studiene spiller jeg el-gitar i et indieband. Og når vi har spilt rundt på festivaler, er vi ofte de eneste få kvinnene på scenen. Hvorfor er det ingen flere kvinnelige instrumentalister vi kan dele scenen med?
Jeg har full forståelse for at det er vanskelig å rekruttere. Det er jo så få å velge mellom. Og det blir enda vanskeligere når det mangler forbilder. Men det betyr ikke at det er umulig å åpne øynene opp for nye muligheter.
Nylig hadde jeg en opplevelse som fikk meg til å undre. Jeg ble spurt om å være med på turné med et band som lead-gitarist. Bandet kunne spurt hvem som helst, men tenkte spesifikt på meg for å holde balanse i gjengen.
Noen ville kanskje blitt litt fornærmet over å bli spurt av akkurat denne grunn. Jeg ble dødsglad! Nettopp fordi flere band er nødt til å tørre å tenke slik om vi skal komme oss videre.
Etter konsertene kom det småjenter bort til meg som ville ha autograf og bilde. «Jeg vil spille det du gjør», sa en. En annen sa at hun «aldri hadde sett en jente spille en sånn gitar før». Jeg delte ut plekter og oppfordret alle til å starte band.
Rekruttering av jenter høres kanskje enkelt ut, men i virkeligheten er det jo ikke så enkelt. Det ble tydelig i årets «Festivalsommer» på NRK. Av et titalls artister så jeg ingen jenter på bass. Ingen på trommesett. Én på el-gitar. Og fire på tangenter.
La oss for eksempel ta Girl in red. En av dagens største «queer icons», med flere millioner unge jenter i fanskaren sin, er omkranset av en gjeng svartkledde gutter på scenen. Hvorfor har ikke hun med seg en kvinnelig instrumentalist?
Se også på musikerne som blir ansatt i TV-bransjen, da! I alle husband rundt om på kanalene finner vi stort sett boys bak alle instrumenter. «Stjernekamp», «Hver gang vi møtes». «The Voice». Og så mange flere.
Igjen er det lett å forstå at det er flere profesjonelle menn å ta av. Men tenk om det bare var én kul jente som rocket løs bak trommesettet? Det tror jeg virkelig kunne gjort en stor forskjell.
Vi er heldige som har en del kvinnelige sterke og fine forbilder. Dagny, Julie Bergan, Gabrielle, Skaar, Anna of the North, Mari Boine og Ina Wroldsen. Og mange flere.
Likevel har alle nevnte artister nesten utelukkende med seg menn på scenen. Hva skjedde med backing og nytenking? Jeg føler at vi står og stanger.
Men, hey! Sigrid, Astrid S og Kamara har alle med seg «hun kule» på bass. Begynner vi å se en liten trend?
Jeg tror bare vi er nødt til å fortsette å sette fokus på temaet, og jeg er optimistisk! Derfor gleder jeg meg til å følge med på den norske musikkbransjen som jeg er så glad i. Og som jeg håper å alltid få være en del av.
