Bilde av Karina som sparker en fotball. Hun har på seg en rød og hvit fotballdrakt og er plassert på en fotballstadion.
LIKESTILLING: Det er et samfunnsproblem, sier Karina (23) om holdningene til kvinnefotball. Foto: Runar Lindseth, NRK P3
MENING:

– Jeg spiller visst First Price-fotball

Foto: Runar Lindseth, NRK P3
Karina Fløysvik Hæåk (23)Fotballspiller
Publisert 13.04.23 08:00 / Oppdatert 23.10.23 20:50

Karina (23) er fra Nærbø i Rogaland. Dette er hennes personlige mening.

Å drive med kvinnefotball blir av mange sett på som å spille First-Price-fotball. Man driver med billigutgaven som aldri kan nå opp til ypperste kvalitet: herrefotball – som oftest bare kalt fotball.

Det er en kunst å godta at slike holdninger eksisterer, samtidig som at man ikke tar dem til seg. Og jeg tror det er umulig å ikke la det gå innpå seg i noen grad.

Som kvinnelig fotballspiller for Bryne FK i 2. divisjon har jeg selv kjent på dette.

Jeg har selv flere ganger fått spørsmålet: «Når har du egentlig tenkt å legge fra deg fotballen?» Akkurat som at det bare er en barnslig lek man vokser av seg.

Vi ser over skulderen til Karina som ser stolt på seg selv i speilet. Hun smiler litt der hun står i sin røde Bryne-drakt.

For noen år siden ble en mannlig trener uten tidligere tilknytning til laget med som medtrener. Da møtte jeg folk som sa: «Å? Jeg var ikke klar over at han hadde en datter på laget?»

Indirekte ble det sagt at det er utenkelig å engasjere seg i et kvinnelag med mindre datteren din er spiller.

En årsak til de negative holdningene til kvinnefotball er at den ofte blir sammenlignet med herrefotball. Det klages blant annet på lavere tempo og dårligere ferdigheter.

Det virker som at det blir glemt at enkelte mannlige fotballspillere ser ut til å måtte rulle rett inn i kista etter et lite kakk på ankelen. Det er et fenomen som for øvrig nesten ikke eksisterer i kvinnefotballen.

Det virker også som å være et fotballfenomen siden ingen for eksempel klagde på lavere tempo eller latterliggjorde ferdighetene deres i TikTok-videoer da «håndballjentene» tok VM-gull i november.

Jeg har fått høre mange ganger at kvinnelige fotballspillere selv har ansvar for å skape medieoppmerksomhet og såkalt «blest» rundt eget lag.

Her mener jeg pressen må ta sin del av ansvaret for å løfte kvinnefotballen.

I fjor skrev jeg bacheloroppgave om lokalavisa Jærbladets mediedekning av kvinnelaget til Klepp og herrelaget til Bryne.

Det var dystert å oppdage at Jærbladet i 2019 skrev dobbelt så mye om herrelaget til Bryne enn kvinnelaget til Klepp.

I tillegg kunne man se at omtalene av kvinnelaget oftere inneholdt barnsligere fremstillinger, færre skildringer av spillet og negative vinklinger. Spillerne ble dessuten oftere bare nevnt ved fornavn.

Dette skjedde til tross for at Klepp kjempet om gull i Toppserien, mens Bryne kjempet for å unngå nedrykk til tredje divisjon.

I de største mediehusene er forskjellene enda større.

Mens det i forkant av herrekamper ofte er medieoppslag som bygger opp til kamp eller oppslag om enkeltspillere, er dette ofte en sjeldenhet innen kvinnefotballen.

Det er klart det er svært få utenom familie og venner som møter opp på kamper eller ser kamper på TV dersom man ikke vet om kampen eller vet lite om spillerne.

Pressen er i så måte med på å opprettholde holdningen om at kvinnefotball er uinteressant og ikke verdt å se «live».

Karina står ute og snakker med sin lagkamerat. Det ser kaldt ut. Vi ser en stor lyskaster som man ofte ser på sportsarenaer i bakgrunnen. Karina har på seg rød fotballdrakt. Lagkameraten har på seg grønn, hun er keeper.

Alt er heldigvis ikke negativt. Tvert imot får vi ofte støtteerklæringer og spørsmål rundt kamper. Økt profesjonalisering og kommersialisering vitner også om at flere bedrifter og personer engasjerer seg i kvinnefotball.

Brynes supportergjeng er et prakteksemplar på dette. Fra 2017 til i dag har enkelte i B-gjengen vært til stede på nesten alle hjemme- og bortekamper med svære flagg, bluss og kamprop.

De har vist at det helt fint går an å engasjere seg i både kvinne- og herrelag i egen klubb.

Et portrett av Karina. Hun ser alvorlig inn i kamera med sine lyse øyne, røde kinn og knallrøde Bryne FK fotballdrakt. Hun har rødlig blondt hår og vi ser snøen dale rundt henne ned på den grønne fotballbanen hun står på.

Likevel har samfunnet en jobb å gjøre med å luke ut de nedlatende holdningene som kommer til uttrykk i møte med folk og mediene.

First Price-fotball er i så måte et selvkonstruert uttrykk for å skildre hvordan det føles at kvinnefotball ofte blir vurdert som annenrangs.

Dette er ikke et fotballproblem. Det er et samfunnsproblem. For det er mediene og folks holdninger som er med på å opprettholde forskjellene.

Jeg er lei av at jeg får spørsmål om når jeg har tenkt å legge opp. Og jeg er lei av forskjellsbehandlingen i pressen.

For er det rart at unge jenter og kvinnelige fotballspillere kan bli mindre ambisiøse når idretten ofte blir redusert til en lek eller midlertidig hobby?

Det er på tide å ta likestilling på alvor, også i fotballen.

Et bilde av fotballskoene til Karina på det grønne kunstgresset. Hun har én sort og én hvit sko, men begge er av merket Nike og ser ut til å være samme modell.

Interessert i mer om samme tema? Sjekk ut serien «Kampen» i NRK TV, hvor vi får følge RBK-kvinnenes drøm om å fylle Lerkendal stadion.

Kommentarer