Lucien smiler i studioet sitt, vi ser en ringformet lampe som en slags glorie, og en mikrofon bak ham.
KLISS LIKT: Lucien (18) synes mye av musikken som spilles i dag, er for lik. Foto: Runar Lindseth, NRK P3
MENING:

– Karpe. Ballinciaga. Broiler. Blir vi hjernevaska?

Portrettfoto av Lucien
Foto:
Lucien Bahizire (18)Skoleelev
Publisert 27.02.23 08:00

Lucien (18) er oppvokst i Sande i Vestfold. Han går på elektro og på fritiden driver han med musikk. Dette er hans personlige mening.

Om morgenen skrur jeg på radioen. Programlederen forteller at vi skal få høre en ny og spennende låt.

Men allerede før låten begynner, er jeg lei. Den er helt lik som alt annet som er blitt spilt tidligere.

Det er nesten som vi lever i en liten musikkboble. Der det bare er pop og ballade som teller. Hvis du hører på noe annet, blir du sett på som rar.

I vennegjengen min tør ingen å spille sanger fra spillelistene sine. De er redde for å bli kritisert for musikksmaken sin.

Vi ender opp med å sette på de samme fem låtene, selv om alle er lei av dem. «Dans på bordet». «PAF.no». «As it was».

Er dette fordi radiokanalene er redde for å gi nye sjangre en sjanse? Det er jo ikke sånn at det er mangel på annen musikk på der ute, men likevel velger de å spille de samme sangene på «repeat» gjennom hele dagen.

Er det kun topp 50-lista som teller som ekte musikk? Må det være A4-musikk for at det skal bli spilt på radioen?

Vi blir jo nærmest hjernevaska til å høre på de samme sangene fra de samme artistene. Dette mener jeg fører til at vi ikke har rom til å utforske nye sjangre.

Jeg skulle ønske både P3 og andre radiokanaler bidro mer til musikkmangfoldet i Norge. Jeg vil høre «pop punk» og «indie» når jeg skrur på radioen. Eller noe helt nytt.

Lucien sine hender som spiller på et lite MIDI-keyboard koblet til PC-en hans.

Det er ikke bare lytterne som påvirkes, men også artistene. På samme måte som vi er redde for å skille oss ut med musikksmaken vår, er artistene redde for å være annerledes.

Men er ikke en stor del av musikken at man skal være unik og ha sin egen «sound»?

Unge artister får ikke vist frem talentet sitt når de er nødt til å følge samme struktur som sangene på topplisten. Låtene mister all personlighet. Og man lager bare musikk som ligner på det som allerede er der ute.

Som artist tenker jeg mye på hva slags musikk jeg lager, og jeg har alltid elsket å utforske nye og forskjellige sjangre. Men jeg er redd for at dette er noe et plateselskap vil begrense.

Et portrett av Lucien som smiler foran PC-en i sitt hjemmestudio.

Vi dømmer også musikk altfor fort. Ikke alle sanger treffer første gang du hører den eller ved de først 30 sekundene.

Det er en del sanger som må vokse på deg. Det er viktig å utvide horisonten sin og utforske andre artister og sjangre enn kun «mainstream» musikk.

Spill av musikken du liker, selv om den ikke er populær eller kul. Vær åpen for andre sin musikksmak. Ikke døm andre for hva de har på topplisten sin.

Det er også vårt ansvar å løfte fram musikken vi digger. Hvis ingen tør å si høyt hva de egentlig vil høre på, hvordan kan vi da forvente at radiokanalene vil gjøre det samme?

Sjekk ut Luciens Spotify-liste over musikken han er drittlei av her !

Kommentarer