– Jeg ser meg lei av mennesker som glorifiserer og manipulerer nakenbildesalg, og reagerer på at det promoteres så åpent på sosiale medier, sier Mia Landsem, som studerer IT-sikkerhet.
Hun definerer seg selv som «bildetyvjeger» og har i flere år hjulpet kvinner og menn med å spore opp mennesker som sprer stjålne nakenbilder.
Landsem er nå en av flere norske kvinner som har mottatt en litt spesiell vervekampanje i innboksen.
Bruker Instagram og e-post for å verve unge jenter
Se for deg at du får en privat e-post.
Én setning skiller seg spesielt ut:
«Jeg har hatt en rimelig herlig fulltidsjobb i 4 år. Alt jeg gjør er å poste bikinibilder.»
Tonen er direkte, men vennlig, med et muntlig og enkelt språk. I neste avsnitt linkes det til en bildedelingstjeneste. Den fører deg til et bilde av en naken kvinne som ligger på et rosa underlag og bader i penger.
Lenger ned følger en vervelink, og mailen er signert en norsk påvirker.
Senere, når du scroller på Instagram, dukker det opp et bilde av en annen påvirker du følger, som poserer halvnaken med bildeteksten: «Kjøp mine truser gjennom link i bio.» Bildet er beskåret slik at lår og rumpe er spesielt synlig, og kvinnen er iført rosa undertøy.
Du tenker ikke særlig over det, ettersom Instagram florerer av lettkledde damer for tiden. Men etter å ha scrollet forbi bilder av utepils og solnedgang, sender den samme påvirkeren deg plutselig en privat instamelding.
«Jeg begynte med denne tjenesten for to dager siden og har allerede tjent 132.000 kroner.»
Å plante en idé
Begge oppfordrer deg til å opprette profil på en nettside med betalingsmur, hvor folk kan abonnere på bikinibildene dine. De vil gi deg en fordel, være et godt medmenneske ved å formidle hvordan du kan oppnå lettjente penger.
«A girl gonna help a girl out», skriver påvirkeren støttende, etterfulgt av hjerte- og kysseemojis, som om dere er venninner.
Det høres forlokkende ut. Du har egentlig aldri tenkt på det som en mulighet for å tjene penger. Men det høres jo faktisk ut som en godt betalt deltidsjobb?
Prøver å verve reality-deltakere
Flere Love Island-deltakere mottok i mars en slik e-post fra Lotte Cornelia Ninja Fagerheim (28), som i fire år har livnært seg på å selge nakenbilder.
Fagerheim skriver til jentene at hun ønsker å verve flere til å opprette profil på en bildedelingstjeneste. Vedlagt i e-posten ligger en lenke man benytter om man ønsker å la seg verve. P3 kjenner til at flere profiler i miljøet rundt Fagerheim sender ut lignende meldinger.
Ida Myren (21) er en av dem som mottok e-posten. Hun er skeptisk til at slike tilbud sendes til unge jenter.
– Slike jobber bør hundre prosent være egen avgjørelse, og ingen bør kunne «pushe» slik informasjon på andre, sier Myren.
– Det bør absolutt ikke være lov å sende slike e-poster.
Myren påpeker at om det ikke er lov å reklamere for tobakk, alkohol og snus, burde heller ikke reklame for nakenbilder eller verving være lov.
– Det finnes jo restriksjoner på reklame for andre ting som ikke er bra for deg. Å selge seg selv kan også sette deg i en sårbar posisjon, selv om det bare er bilder, sier hun.
– Påvirkere skal heller ikke reklamere for Botox, da det kan inspirere unge folk med et sårbart selvbilde.
– Man trenger ikke dra andre inn for egen vinning
Om vervelinken tas i bruk, får Fagerheim en bonus fra bildedelingstjenesten. I ett år mottar hun 5 prosent av fortjenesten nettsiden tar for at folk lar seg verve og drive profil. Den som oppretter profil mottar 80 prosent.
Vervingen leder til et samarbeid, hvor Fagerheim promoter og gir ut «shoutouts» på Facebook og Instagram. Her promoterer hun også egne nettsider og bilder.
Oda Lindsetmo reagerer på at Fagerheim tjener penger på slike kampanjer.
– Man trenger ikke dra andre inn for egen vinning, sier Oda Lindsetmo (22).
Hun er også en Love Island-deltaker som har mottatt reklamen på epost.
– Hva folk gjør, skal jeg ikke legge meg borti, men å verve andre for å tjene penger på at de skal legge ut nakenbilder, burde det vært restriksjoner på, sier Lindsetmo.
– Hvorfor blir du spurt, tror du?
– Vedkommende tenker kanskje at folk lettere kjøper bildene til dem som har vært på TV, fordi man allerede er en kjent profil.
Lindsetmo tror folk uten jobb og en tydelig plan kan la seg påvirke.
– Selv har jeg fulltidsjobb og vet hvor jeg vil i livet, men det er mange som ikke vet hva de skal gjøre når de kommer hjem fra en TV-innspilling, sier Oda.
Lotte Fagerheim sier til P3.no at hun har sendt e-postene for å tipse andre om muligheten, også for å kunne bygge opp et arbeidsmiljø hvor flere kan jobbe sammen og dele erfaringer. Hennes svar på kritikken kan leses lenger ned i denne saken.
Å tjene penger på andres sårbarhet
En som også reagerer sterkt på vervemeldingene, er IT-eksperten Mia Landsem (22). Hun mottok selv Instagram-meldingen som er sitert øverst i denne artikkelen. Meldingen er sendt fra en dansk påvirker.
– Det er skremmende at påvirkere i Norden og Norge, med så mange følgere, reklamerer for dette, skriver hun i en Facebook-post søndag 24. mai.
Landsem har fått tilsendt verve-e-posten fra flere som reagerer.
– Det fremstilles som drømmejobben, men det er ikke så luksus som de skal ha det til, sier hun til P3.no.
I meldingene kommer ikke baksiden av medaljen tydelig nok fram, mener hun.
– De sier ingenting om hvilke konsekvenser som følger med en slik jobb.
I 2017 fortalte ververen Fagerheim til Side2 at hun ikke anbefalte andre å gjøre det samme, og i 2018 fortalte hun ærlig og åpent til TV2 om stalkeren hun fikk etter at hun startet blogg i begynnelsen av tjueårene.
– Den informasjonen poengteres ikke i e-posten, sier Landsem.
Ble frastjålet bikinibilder
Love Island-deltaker Lindsetmo reagerer også på dette og påpeker at bilder fort kan brukes mot deg, uansett hvor uskyldige de er.
– Jeg hadde selv en opplevelse i tenårene hvor noen stjal både mine og flere unge jenters bikinibilder som lå på Facebook, og spredde dem på ulike pornonettsider.
Gjerningsmannen ble heldigvis sporet opp og dømt til ubetinget fengsel.
– Derfor er jeg veldig obs på sånne ting og mener det Fagerheim gjør, ikke er ansvarsfullt. Når man fremmer salg av nakenbilder på denne måten, må man nevne mulige konsekvenser. Det nevner hun ikke.
Det kritikkverdige er at vervekampanjer havner rett i innboksen hos unge jenter, påpeker IT-ekspert Landsem.
– Om man trives med det man gjør og kjenner til konsekvensene, har jeg ikke noe imot at folk jobber med å selge nakenbilder. Men når man tjener penger på andres sårbarhet, blir det annerledes.
Landsem er dessuten bekymret for at de som mottar meldingen tar i bruk plattformer som Snapchat til bildesalg, hvor hun opplever at folk blir utsatt for svindel.
– Kjøperen sender «liksombevis» med overføring til konto, men det er fabrikkert.
Flere blir en del av nakenbilde-bransjen
– Jeg synes ikke folk burde selge bilder for å tjene penger, men fordi det er gøy, svarer Lotte Fagerheim på kritikken.
Hun har de fire siste årene levd av å selge nakenbilder, rett og slett fordi hun trives med det. Pengene er bare en bonus, mener hun.
– Er det et eget miljø for å selge nakenbilder i Norge?
– Ja, det har tatt helt av det siste året. Folk syntes det var drøyt da jeg som første i Norge offentlig uttalte at jeg jobbet med dette, men nå har det rent på med flere jenter som ønsker å selge nakenbilder. Det har nesten blitt normalt.
Fagerheim begrunner e-postene med at hun ønsker å utvide arbeidsmiljøet.
– Jeg synes det er gøy å ha flere å samarbeide med. Er vi flere, kan man hjelpe hverandre med å fotografere, velge ut bilder og gi tips til hvordan man kan drive bedrift.
– Er det innafor å sende e-poster med slike vervekampanjer?
– Ja, jeg tenker det er innafor å sende slike meldinger til folk over 18 år. Formålet er å opplyse dem som ikke vet om muligheten. Det jeg gjør, er ikke noe verre en Facebook-reklamene som rekrutterer folk til å melde seg på «Paradise hotel».
Fagerheim synes allikevel det er synd om folk blir inspirert til å selge nakenbilder på Snapchat.
– Jeg skjønner at folk kan bli inspirert, men jeg forteller ingen at man selger på Snapchat. Der er det ingen trygghet, mens andre nettsider verifiserer kjøperne, hvor de må bekrefte bankkort og alder. Da er man også garantert lønn.
«Ikke gjør det for raske penger»
Fagerheim påpeker likevel at det ikke er en jobb for alle.
– Jeg vil ikke at folk skal gjøre dette hvis man er livredd for å bli oppdaget, men jeg anbefaler det til dem jeg tror synes det er artig å sende bikini- og nakenbilder, sier hun.
– Har du aldri tatt et nakenbilde og plutselig vil gjøre det for å tjene raske penger, bør du droppe det. Er man bare litt usikker, er det ingen vits.
– Hvorfor har du kontaktet Love Island-deltakere?
– Jeg var klar over at flere allerede hadde vært i bikini på TV og ville vise dem muligheten for å tjene penger på nettopp det.
– Selv ville jeg aldri stilt opp gratis på TV i bikini.
Hun presiserer at hun ikke kontakter hvem som helst, men hovedsakelig folk hun allerede har sett publisere bikinibider på Instagram. Fordi noen reality-deltakere allerede har vært nakne eller hatt sex på skjermen, mener Fagerheim at de har dratt det lenger enn henne.
– Så hvorfor ikke tjene penger på det? Dessuten er man mye mer utsatt på TV. På bildedelingstjenesten bestemmer man selv hva som publiseres, men på TV vet man aldri hvordan man blir framstilt, sier hun.
Har vervet over 100 mennesker
Til sammen har Fagerheim vervet omlag 100 aktive brukere til bildedelingstjenesten.
– Over halvparten av dem jeg har vervet, er folk som har tatt direkte kontakt med meg først. Mange velger dessuten å være anonyme, men tjener likevel godt, sier Fagerheim.
– Noen påpeker at det ikke er etisk riktig å dra andre inn for egen vinning. Hva sier du til det?
– Ingen av jentene betaler meg for min hjelp. Verver jeg folk, tjener jeg 5 prosent av bildedelingens inntekt, men jentene tjener uansett 80 prosent. Det er ingen andre påvirkere som ville tatt så lite.
– Flere tilbyr meg faktisk å betale for hjelp, men jeg ønsker ikke at de skal ha utgifter på samarbeidet vårt.
– Hvor mye tjener du på nakenbildesalg?
– Jeg kan si at inntekten har økt med 20.000 i måneden de tre siste månedene, men mer vil jeg ikke si.
– Farligere å drive blogg
– Hva tenker du om at du blir kritisert for at du utnytter andres sårbarhet?
– Jeg tenker at jeg faktisk henvender meg til mennesker over 18 og at de selv kan velge å selge bilder. Det er ikke noe jeg tvinger folk til å gjøre.
– Jeg anbefaler også folk ikke å poste noe de ikke kan stå for, og at de bør være anonyme. Jeg ber faktisk folk om å holde igjen, ikke gjøre noe de ikke er trygge på, og ikke dele noe de er redd for skal bli spredt.
Dette er informasjon Fagerheim deler når noen først tar kontakt og ønsker å bli vervet, hevder hun.
– Hvorfor informerer du ikke om risikoen nakenbildesalg innebærer i e-postene du sender?
– Fordi jeg må ta det mest relevante først og starter med en kortere melding for at folk skal orke å lese.
Fagerheim hevder dessuten at hun aldri har fått trusler ved å selge nakenbilder på bildedelingstjenesten.
– Å drive blogg var faktisk det verste for meg på nettet. Da fikk jeg drapstrusler og meldinger om at jeg burde ta livet mitt, mens jeg aldri har fått trusler i forbindelse med bildesalget.
– Når det kommer til stalkere, gjaldt dette en ekskjæreste da jeg var blogger.
Mulig brudd på likestillingsloven
Professor ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Sørøst-Norge, Kåre Sandvik, mener at vervemeldingen kan stride mot likestillingsloven.
Han påpeker at selve produktet er lovlig, på samme måte som nakenblader som selges i kiosker. Det er verving og egenpromotering som er problemet.
– Kommunikasjon som fremmer kvinner som objekter i en kommersiell kontekst, vil, etter mitt syn, klart rammes av likestillingsloven.
Likestillingslovens formål er blant annet å fremme likeverd, like muligheter og like rettigheter, og den skal hindre diskriminering av kjønnsuttrykk.
– Det kan dermed ses som tvilsom markedsføringspraksis, fordi man utnytter forhold mellom kjønnene. Man bruker kvinnen som et produkt, noe man er ganske ferdig med i reklamebransjen.
– Alt som er motivert av å tjene penger, er definert som reklame
Han mener også at meldingene, samt egenreklame for nakenbildesalg via Facebook- eller Instagram-poster, kan stride mot markedsføringsloven, som blant annet beskriver at reklame ikke skal krenke allmenne moraloppfatninger, utnytte kjønnenes kropp, og heller ikke fremstå påtrengende.
– Siden hun legger ved link til egen kommersiell side, vil dette rammes av markedsføringsloven. Alt som er motivert av å tjene penger, er definert som reklame, og må følge denne. Man kan selvsagt poste de samme bildene gratis, men man får et juridisk regimeskifte i øyeblikket man tar betalt.
Kjenner ikke til markedsføringsreglene
Fagerheim forteller at hun ikke kjenner til innholdet i markedsføringsloven eller likestillingsloven.
– Den loven har jeg ikke lest, så det var nytt for meg, sier Fagerheim.
Fagerheim forsvarer seg med at hun ikke tar direkte betalt for «shoutouts». Det er bildedelingstjenesten som betaler henne.
– Dessuten inneholder alle typer reklamer digge jenter, folk som ser bra ut og deres kropper. Dermed har jeg ikke tenkt over at jeg publiserer noe drøyere enn det som allerede finnes av reklame på sosiale medier.
– Det er rart hvordan for eksempel Mr. Melk kan trikse med magemusklene sine på en melkekartong, men at min rumpe blir for mye. Det er litt artig at om det gjelder mannfolk, er det greit.
Samme regel som for Botox-reklamer
Professor Sandvik forteller også at reklame ikke skal skape et behov som spiller på menneskers usikkerhet knyttet til for eksempel utseende. Dermed skal påvirkere for eksempel unngå å reklamere for Botox.
– Samme regel vil være relevant i dette tilfellet: Man skal ikke utnytte personers behov for oppmerksomhet eller pengebehov på en måte som kan virke skadelig på vedkommende, også år frem i tid. Her fremstår man som en bakmann, som kan utnytte behovet for nakenbilder, hvor man rekrutterer flere leverandører i markedet.
Fagerheim mener på sin side at det er forskjell på å reklamere for Botox og nakenbildesalg.
– Jeg synes det er en rar sammenligning. Det er forskjell på det jeg driver med, og å reklamere for produkter som endrer kroppen din, sier hun.
https://www.instagram.com/p/B_IaJdvJgFL/
Kan stride mot spam-regler
Frode Elton Haug og Nina Elise Dietzel fra Forbrukertilsynet er enig i at vervemeldingene og egenreklamen på sosiale medier kan stride i mot markedsføringsloven. De påpeker at vervemeldingene også kan stride imot reglene for spam.
– Regelens hensikt er at folk skal få være i fred uten å få uønskede henvendelser, sier Haug.
Spam-reglene sier blant annet det ikke er lov å sende elektronisk markedsføring uten at mottaker har gitt samtykke på forhånd.
– Dette gjelder så lenge det er sendt en melding som når noen direkte, enten om det er e-post, messenger, på Instagram. Men ved posting av innlegg som alle kan se, beveger man seg utenfor denne regelen, sier Haug.
– Likevel, det kan ofte være vanskelig for oss å definere uten at det har vært en sak hos Forbrukertilsynet.
Fagerheim forteller at hun ikke kjenner til reglene for spam.
– Det er nytt for meg, sier hun.
Hun håper regelen også favner andre påvirkere i Norge.
– Jeg tenker det er en regel som vil bli tatt like lite seriøst som andre regler i Norge, som ingen får med seg at eksisterer.
P3 har valgt å fjerne navnet på nettstedene det gjelder, der dette er omtalt.
