André Fredheim (23) er student ved OsloMet. Dette er hans personlige mening.
Ifølge Blodbanken kan en halv liter med blod redde tre liv. Da jeg leste dette, tenkte jeg: Jeg er frisk, og har mer enn nok blod å ta av. Men jeg oppdaget raskt at det ikke skulle bli så lett.
Jeg er nemlig en mann som har sex med andre menn. Og for oss homofile er det helt spesielle regler som gjelder.
Menn som har sex med kvinner, får lov til å gi blod seks måneder etter siste nye seksuelle partner. De kan ligge så mye de vil i denne perioden uten at det forlenger «karantenetiden».
På grunn av seksuelt overførbare sykdommer er det nemlig «karantenetider» på sex for at blodet skal være så sikkert som mulig.
Men reglene er helt annerledes for menn som har sex med menn. De må vente 12 måneder etter siste seksuelle kontakt.
Det vil si at hvis jeg har sex med en fyr i kveld, må jeg vente ett år (!) før jeg kan gi blod. Ligger jeg med samme fyr i morgen, starter 12 måneder på nytt. Får jeg meg kjæreste, kan hverken han eller jeg gi blod, med mindre vi ikke har sex på ett år.
Men hvorfor er det egentlig slik?
Jeg tok en telefon til Folkehelseinstituttet. De fortalte meg at det er fordi homofile er i risikogruppen for å bli smittet av hiv . Viruset fikk mye oppmerksomhet på 1980-tallet, og mange fikk fordommer mot homofil sex.
Men sannheten er at vi har en helt annen situasjon i dag. Færre og færre får hiv, og Blodbanken har gode rutiner for å fange opp viruset. Dessuten kan både heterofile og homofile bli smittet.
Men hvorfor 12 måneder uten sex? Det er altså bedre enn total ekskludering, men for meg virker det som et veldig tilfeldig og uoppnåelig tall.
Hvem er det som ikke har sex på så lenge?
Det er selvfølgelig ikke noe galt å ikke ha sex, men jeg vil påstå at det er nokså uvanlig, i hvert fall i et fast forhold.
Jeg tror også dette bunner ut i fordommer rundt homofile parforhold. Fordommer som at homofile er mer seksuelt frie og vulgære.
Men når hele prosessen rundt blodgivning er bygget på tillit, bør reglene vise like mye tillit til meg og mine som andre. En heterofil mann kan ha så mange ligg han bare klarer og må bare vente seks måneder for å gi blod, mens jeg må leve i sølibat selv om jeg har fast kjæreste, hvis jeg skal ha en sjanse.
Selvsagt er det viktig at blodet vi gir, er trygt. Men det finnes mange måter å garantere dette.
I Storbritannia kan menn som har sex med menn gi blod tre måneder etter siste gang man byttet sexpartner. Man kan ligge så mye man vil med sin faste partner i denne perioden, uten at det forlenger «karantenetiden».
I Nederland må man være i sølibat i fire måneder for å gi blod. Kjærester må vente 12 måneder, så lenge de kun puler hverandre.
Disse landene bruker også PCR-tester som gir nøyaktige resultater.
Kanskje vi kunne tatt litt inspirasjon fra Nederland, og heller satt opp et spørreskjema som ser slik ut:
Som en homofil mann er jeg lei av å kjenne på utenforskap og forskjellsbehandling. Og at min legning fortsatt skal bli stigmatisert og assosiert med hiv. Vi er kommet lengre enn dette, og det er på tide at vi ikke sitter med en klump i magen hver gang vi skal snakke om disse temaene.
Jeg mener at reglene for blodgivning bør endres og likestilles, og at man heller fokuserer på den enkeltes situasjon.
Reglene som er nå, føles bare som et altfor lite plaster på såret.
