Sabine (24) er født og oppvokst i Lier. For tiden studerer hun innen ledelse. Dette er hennes personlige mening.
Jeg har vært hørselshemmet i 15 år. Både på grunnskolen og videregående har jeg fått tilrettelagt undervisning sånn at jeg hører mest mulig.
Jeg har under bachelortiden min erfart hva slags tilrettelegging jeg trenger. Derfor var jeg veldig tydelig på spesielt én ting da jeg begynte på master: Jeg trenger videoopptak av undervisningen.
Det er flere grunner til dette. Dessverre er ikke høreapparater så gode at jeg hører 100 prosent av det som blir sagt. Jeg hører bare rundt 80 prosent.
I en undervisningssituasjon kan de resterende 20 prosentene som jeg ikke får med meg, være ganske viktige.
Hørselstapet mitt er også slik at jeg ikke alltid hører forskjell på konsonanter. Derfor må jeg stadig analysere situasjonen og dekode hvilke ord som gir setninger som passer den gitte situasjonen.
Dette krever mye energi. Og det gjør også at jo lenger en forelesning varer, desto mindre får jeg med meg, fordi jeg blir sliten.
Videre er jeg også mye plaget med tinnitus. Den oppstår gjerne av lite, som bare etter én natt med dårlig søvn. Derfor er det ofte dager der jeg rett og slett ikke kan dra på forelesning.
Universitetet mitt har derimot nektet å innvilge videoopptak. Grunnen til dét har jeg ikke klart å forstå.
- Les svaret til universitet nederst
De påpeker at personvernet til studenter er viktig å ivareta, og det er jeg for så vidt enig i. Men utstyret er allerede på plass på grunn av pandemien og personvernet ble da ivaretatt. Er det meningen at dette utstyret bare skal stå der og aldri brukes mer?
Det er ikke slik at jeg ber dem finne opp hjulet på nytt. Tilrettelegging er ingen heksekunst.
Andre universiteter har vist at det er fullt mulig å ta videoopptak av undervisningen, samtidig som personvern blir ivaretatt.
Det er allerede svært vanlig med videostreaming på en del matematiske og juridiske fakulteter. Fakultetet for juss ved Universitet i Oslo (UiO) er spesielt flinke på dette og har vært såpass frempå at de nå jobber med å få tekstet videoopptakene ved hjelp av KI.
UiO har også vist at tilrettelegging er enkelt ved å tilby både skrivetolk, livestreaming og tegnspråktolk under lovkonferansen 2023.
Hvorfor kan praksisen variere såpass fra fakultet til fakultet, og fra ett universitet til et annet?
Det er tydelig at universitetet mitt synes det er greit at jeg får lavere læringsutbytte enn mine medstudenter. Jeg vet at jeg ikke er den eneste hørselshemmede studenten som ikke får tilretteleggingen vi har lovfestet rett på.
Utdanning er også bare et av få samfunnsområder der hørselshemmede opplever diskriminering. Jeg er temmelig lei den stadige mangelen på forståelse og vilje til å omstille seg, slik at jeg kan delta i samfunnet på lik linje med hørende.
Det gjør at tilrettelegging føles som en tilleggsbyrde til et allerede eksisterende handikap.
Én sak er at man fra naturens side ikke har fått like gode verktøy som alle andre. En annen sak er når man blir påtvunget ekstra handikap fordi man krever sin rett til tilrettelegging.
I bunn og grunn ønsker jeg unngå å mase. Slippe å måtte påta meg flere roller som koordinator, forkjemper og lærer, når jeg aller helst bare vil være student.
Utdanningsinstitusjoner er pålagt å tilrettelegge for funksjonshemmede studenter. Hvorfor kan ikke tilrettelegging bare være normen?
Universitetet svarer:
Vi jobber for at alle skal ha mulighet til å ta utdanning hos oss. Vi er derfor svært opptatt av å tilrettelegge så langt det er mulig, sånn at studenter med funksjonsnedsettelser kan få like stort læringsutbytte som andre studenter.
Alle søknader om tilrettelegging behandles individuelt, og vi vurderer i hvert enkelt tilfelle både studentens behov og hensynet til læringsutbytte og pedagogikk.
Ut fra et helhetshensyn, der også pedagogiske hensyn står sentralt, har vi dessverre ikke alltid mulighet til å imøtekomme ønsker om filmopptak av undervisningen.
