– Uten juiceboksen føler jeg meg utrygg

Rebekka er født og oppvokst i Arendal, men bor for tiden i Kristiansand. Dette er hennes personlige mening.

Det er flere, både kjente og ukjente, som lurer på hvorfor jeg alltid har med meg en juiceboks i veska. På jobb, bursdager, besøk hos en venninne, butikken, festivaler, flyplassen eller til en kjøretur. Overalt.

Det som kan være litt vanskelig å forstå, er at for meg er en juiceboks både en trygghet og medisin. Den er med på å gjøre hverdagen min enklere.

Det er fordi jeg har diabetes.

Det er en sykdom som påvirker meg døgnet rundt. Alt kan påvirke mitt blodsukker. Det kan være humør, stress, smerter, søvn, menstruasjon, været og fysisk aktivitet.

Jeg har selv ansvar for å regulere dette ved hjelp av en insulinpumpe og en kontinuerlig glukosemåler. Når blodsukkeret i tillegg kan bli påvirket av så lite som en natt med litt for lite søvn, kan denne oppgaven bli ekstra krevende.

Jeg må hele tiden passe på at alt er på stell og at utstyret fungerer som det skal. Det er med andre ord ekstremt mye å huske på dersom du vil leve et så «normalt» liv som mulig.

Da er det særlig frustrerende når jeg ikke får ha med meg hjelpemidlene mine.

Jeg har for eksempel tidligere blitt nektet å ha med juiceboks inn på festival. Dette var en ekstremt ukomfortabel situasjon som fikk meg til å føle meg utrygg.

Selv om jeg vet at personalet ikke gjør det for å være kjipe og bare vil forsikre seg om at man ikke sniker inn alkohol.

Og det var selvsagt mulig å kjøpe drikke inne på festivalområdet, men skulle jeg ha fått lavt blodsukker, måtte jeg ha stått i lang kø.

Da kan jeg få symptomer som svimmelhet, skjelvinger, svette, nummenhet, prikking i tunga og null energi.

Jeg respekterer at det er regler for medbrakt drikke i slike situasjoner. Men i mitt tilfelle, og tusenvis av flere, er en juiceboks rett og slett medisin.

For meg kan en juiceboks være livsviktig.

Jeg har også blitt nektet å ta med meg en juiceboks gjennom sikkerhetskontrollen i England. Da nyttet det ikke å forklare situasjonen min, de nektet fullstendig.

På andre flyplasser spør de ofte om de kan teste juiceboksen, noe som selvfølgelig er helt greit. Jeg har alltid med meg et skriv fra lege om at jeg har diabetes. Dette gjør situasjonen enklere for både meg og de ansatte i sikkerhetskontrollen.

Må det være en juiceboks? Nei, det må det ikke. Grunnen til at jeg velger å alltid ha med meg en juiceboks, er fordi det er det som funker aller best for meg.

Flytende sukker som juice, brus eller husholdningssaft tas opp mye raskere i blodet, og derfor kjenner jeg at det funker raskt.

Selvfølgelig funker sjokolade eller snop, men jeg vil ikke kjenne på ubehaget lengre enn jeg må.

Diabetes er en veldig individuell sykdom. Min diabetes er ikke lik til alle andres. For noen funker juice best ved lavt blodsukker, for andre kan sjokolade være det beste.

Heldigvis blir jeg ofte møtt med forståelse. Dette er noe jeg setter utrolig stor pris på. Det gjør hverdagen min med diabetes enklere. Det blir mindre styr, og jeg føler meg trygg.

Det er ikke alltid lett å forutse når blodsukkeret blir lavt. Om vi bruker festival som eksempel, er det mye som skjer, mye folk og konserter.

Da har jeg ikke lyst til at oppmerksomheten min skal være rettet mot blodsukkeret hele tiden. Jeg vil kose meg.

Får jeg da lavt blodsukker, er det veldig fint å ha en juiceboks lett tilgjengelig, slik at jeg kan fikse det fort og kose meg videre.

Jeg håper enda flere vil vise forståelse for min situasjon. Det ville gjort min hverdag enklere. Og det ville spart meg og andre personer med diabetes for ukomfortable situasjoner.