Victoria (21) er en influenser som bor i Oslo. Dette er hennes personlige mening.
Jeg er en «alt-girl». Jeg kler meg alternativt, basically utenfor normalen. Men hvorfor føler folk at det gir dem rett til å oppføre seg som drittsekker?
Jeg er veldig inspirert av koreansk og japansk mote. Jeg elsker rosa og søte ting. Jeg vil si at stilen min som oftest er innenfor kawaii, soft aesthetic og kanskje litt grunge.
Fordi jeg har på meg de klærne jeg har, får jeg ofte uønsket oppmerksomhet og ubehagelige opplevelser.
Hva er kawaii? Sjekk ordlista her!
Selve ordet kawaii kommer fra japansk og betyr noe sånt som søt, liten, uskyldig. Det er en estetisk stil som er tegneserieaktig og fargerik, som kommer fra japansk populærkultur.
Soft aesthetic er en samlebetegnelse for flere klesstiler som har et mykt, søtt og feminint uttrykk.
Grunge er klesstilen som kom med subgenren av rock fra 90-tallet. Den karakteriseres av å være uflidd og avslappet.
En cosplayer er en som kler seg ut som fiksjonelle karakterer som hobby.
Uwu er et symbol for et søtt fjes som brukes til å uttrykke glede og varme følelser. Uwu -stemme er en tilgjort lys feminin stemme.
En simp er en som gjør alt for den personen de liker. Spesielt brukt om menn som er desperate etter kvinner.
Kilder: Merriam-Webster, Store Norske Leksikon, Urban Dictionary, dictionary.com
Når jeg går ut døren om morgenen, vet jeg at jeg kommer til å få kommentarer.
«Er det halloween eller noe?».
Kommentarer som det kan være morsomme, og jeg får ofte positive reaksjoner på outfitsene mine. Men folk kan også være veldig ekle.
Taxisjåfører som ruller ned vinduet og roper etter meg «sett deg inn, da vel». Lastebiler som kjører forbi og tuter på meg. Menn på en fullstappet trikk som presser seg ekstra godt inntil meg. En uinvitert hånd som plutselig befinner seg på låret mitt.
Så er det mange som tar bilder uten å spørre. Det er som oftest gamle menn og tenåringer, som legger det ut på nettet. Da jeg var på ferie i Italia, var det som om jeg var en større attraksjon enn Trevi-fontenen.
Jeg møter også fordommer blant yngre. Som at jeg ønsker oppmerksomhet fra eldre menn og at jeg er kinky. Jeg skal ikke snakke for alle, men i mitt tilfelle er ikke det sant i det hele tatt.
Jeg ønsker ikke å være noen sin fetisj. Jeg er ikke en cosplayer eller uwu girl som vil bli simpet på av eldre menn.
Jeg har en teori om at de som gjør narr av meg ute, er de samme som sender meg melding i sosiale medier. De forteller at de skulle ønske de også kunne kle seg sånn, men er redd for å bli dømt.
Og det er ikke bare folk jeg møter som gjør narr av sånne som meg, mediene bidrar også til at alternative blir stigmatisert. Både på TV og i nettaviser virker det som om de prøver å portrettere folk med en annen stil som weirdos.
Det må være lov å kle seg annerledes uten at man skal bli mobbet og dømt, og uten at folk skal tolke det som et rop om oppmerksomhet eller hjelp. Å ekskludere oss eller få oss til å virke som rare aliens, hjelper ingen.
Er det ikke på tide at vi behandler hverandre som medmennesker, uavhengig av hvordan man ser ut eller hva man kler seg i? Ikke alle trives i det samme, og ikke alle liker det samme.
Jeg kommer til å ha denne stilen til jeg dør. Jeg har ingen planer om å sitte på gamlehjemmet og angste over hva folk synes om klærne mine. Så du kan like så godt slutte å bruke energi på å bry deg om hva jeg har på meg.
Jeg kler meg ikke som jeg gjør for å oppfylle eldre menns våte drøm eller for at folk skal snakke med «Uwu-stemme» til meg. Jeg kler meg sånn fordi jeg liker det, jeg føler meg komfortabel og det gjør meg glad. Det synes jeg folk burde respektere.
