– For noen er jeg «potet». For andre er jeg «pakkis»

Victoria er 24 år gammel og er fra Asker. For tiden bor hun i Oslo, og jobber som frilans makeupartist. Dette er hennes personlige mening.

Jeg har norsk mor og pakistansk far. Med et utseende som speiler begge foreldrene mine, har jeg opplevd både diskriminering og rasisme.

Men ikke utelukkende på bakgrunn av pappas gener.

Jeg tenker på rasisme som holdninger, diskriminering og fordommer mot folk som ikke er lik en selv. Det kan være på bakgrunn av hudfarge, land, kultur eller religion.

Men jeg føler at debatten om rasisme ofte kun blir synliggjort fra en side.

En gang satt jeg på med en taxisjåfør med somalisk bakgrunn. Vi snakket om rasisme og han sa: «Vet du hva som er så morsomt? Vi er rasister, vi også. Vi er like ille».

Jeg har flere ganger blitt kalt en jævla «gora»

Jeg har også følt at jeg har blitt fryst ut i sosiale settinger fordi jeg er hun «norske jenta» blant flerkulturelle.

Det virker som om folk mister interessen når de vet om bakgrunnen min. Fordi det er ikke noe positivt å være hvit i deres øyne.

På sosiale medier kommer det også mange nedlatende kommentarer. For meg har utsagn som «norsk hore», «jenta som leker norsk», «dumme gora» og «bare en potet» blitt helt vanlig.

Mange vil si at hetsen jeg får, ikke er rasisme, og at disse menneskene bare er kjipe. Men hadde det vært omvendt og de unngikk meg og sendte hatkommentarer fordi jeg er pakistaner, så er det jo å regne som rasisme.

Jeg er enig i at hvite mennesker ikke kan oppleve strukturell rasisme, men mener fortsatt at denne typen oppførsel kan regnes som rasistisk.

Det er veldig rart at noen flerkulturelle synes at rasisme og diskriminering ikke er like ille hvis det er en hvit person som mottar det.

Når det er sagt, har jeg også opplevd mye rasisme fordi jeg er mørkere i huden. Da jeg var yngre, ble det mange «pakkis»-vitser på min bekostning.

Da søsteren min fortalte at besteforeldrene våre kom fra Pakistan, skrek de «pakkis» etter henne. Slike kommentarer og slengbemerkninger har dessverre vært en vanlig del av barndommen.

Som en trøst får jeg ofte høre dette fra vennene mine: «Du er ikke som de andre, Victoria. Du er jo faktisk helt norsk.» Det virker som jeg kun fortjener å være «ordentlig» inkludert hvis jeg er norsk nok. Men det blir jo heller ikke riktig.

De fleste i dag skjønner jo at rasisme ikke er greit. Og det burde ikke være greit uansett om man er hvit eller brun.

Vi må kunne erkjenne at alle, uansett utseende, kan oppleve former for diskriminering og rasisme. Det betyr ikke at det er greit eller fortjent, men noe som alle parter må slutte med.