Lykke-Abigail er oppvokst i Bergen-by. Nå går hun i førsteklasse på Fyllingsdalen videregående skole. Dette er hennes personlige mening.
Jeg husker veldig godt en hendelse fra da jeg var 13 år. En jente sa: «Jeg mener ikke dette rasistisk, men du er fin til å være mørkhudet». Jeg skjønte at dette «komplimentet» var ment bra, men det kom ut på en helt forferdelig måte.
Hvis man tenker over måten hun sa det på, sier hun egentlig at de fleste med mørk hud ikke er pene generelt. Det høres ikke bra ut.
Men når jeg tenker tilbake, ble jeg nok ikke så sjokkert som jeg ville blitt i dag. Jeg tenkte at det bare var et kompliment, og jeg visste ikke at det var noe spesielt med det hun sa. Jeg husker at jeg bare sa «takk».
Samtidig vet jeg at hun mente det bra. Men etter en stund fikk jeg tenkt over det. Da gikk det opp for meg at det ikke er greit å si. Nå skulle jeg ønske at jeg fikk sjansen til å forklare henne at dette ikke er en god måte å gi et kompliment.
Men det er ikke bare unge folk som ikke skjønner at det de gjør og sier, kan være krenkende. Jeg hadde engang en hvit lærer som bestemte seg for å stille spørsmål om håret mitt. Han plukket på det foran hele klassen.
Jeg prøvde å få personen til å skjønne at jeg ikke ville bli tatt i håret, men læreren bare fortsatte. Hun mente sikkert ikke noe vondt med det, men det er ganske flaut og dehumaniserende å bli «klappet» på som en hund foran et publikum.
Og folk på internettet er et eget kapittel. I motsetning til tilfellene over, er disse kommentarene ment for å såre. Og det gjør de.
Jeg husker spesielt da jeg var 11 år og kranglet med noen i et kommentarfelt. Det tok ikke lange tiden før noen sa «Du er bare brun, du». Som om det at jeg var mørk i huden, gjorde at alt jeg sa, mistet sin mening.
Som 11-åring var det en ganske stikkende følelse. Jeg var sint. Og det gjør noe med personen du er. Jeg fikk ikke så lyst til å uttrykke mine følelser på nett igjen fordi jeg var redd for at hudfargen min skulle bli brukt mot meg.
Det er en opplevelse som kommer til å være i tankene mine resten av livet. Og jeg unngår ofte situasjoner, fordi jeg er redd for at noen skal kommentere hudfargen min. Jeg kjenner jeg også er stresset når jeg skriver dette leserinnlegget.
Jeg tror folk må tenke på at selv om det ikke er ment rasistisk, kan det oppfattes sånn. Jeg skulle ønske folk ble flinkere til å tenke før de snakker. Bare noen sekunder med tenking kan spare verden for upassende kommentarer.
