Ingeborg (20) studerer i Trondheim, men er fra Ekne i Levanger. Hun er tidligere intervjuet i studentavisen Under Dusken om sine icks. Dette er hennes personlige mening.
Endelig har du sikret deg en date med personen du har drømt om. De oppfyller alle de riktige kriteriene og det virker nesten for godt til å være sant.
Så skjer det plutselig. «The Ick».
Icks er handlinger eller egenskaper ved andre som vekker avsky eller vemmelse hos en selv. Å få en ick kan gjøre at tiltrekningen til en annen person umiddelbart daler og forsvinner.
Fenomenet interesserer meg i stor grad, og jeg har etter litt introspeksjon kombinert med intervju av kjente og kjære konstruert en liste av noen av mine favoritter:
1. Å løpe etter pingpongballen under beer pong
Det er noe med jakten på den lille sprettende ballen under bord, stoler og mellom hverandres bein. Det blir uunngåelig veldig kleint å se på.
2. Å snakke med noen som har en buse i nesen
Fordi daten liksom aldri blir den samme, uansett om du sier ifra eller ei.
3. Når man prøver å gå av bussen som egentlig bare har stoppet for rødt lys
Intet annet valg enn en «walk of shame» tilbake til setet.
4. En overdreven fasinasjon for stjernetegn
Ikke-kompatible stjernetegn er dessverre en alvorssak hos noen.
5. Når personen sier «elsker deg» tidligere enn det som er sosialt akseptabelt
Selv den største interessen for et menneske kan dø i etterkant av en uforventet kjærlighetserklæring.
6. Skinny jeans
Det er på tide å gi slipp.
7. Å være utakknemlig overfor servicearbeidere
Om personen kjefter på servitøren, er jeg redd andre date er kansellert.
8. Når man svært selvsikkert synger litt for tidlig på en sang
Kjennetegnet av en kvelende stillhet før sangen faktisk begynner.
Selv har jeg reflektert litt rundt bruken av icks, og det er tydelig at konseptet har blitt så populært av en grunn. Det er ikke bare underholdende, men det kan også argumenteres for å være funksjonelt.
Det kan være en harmløs måte å komme seg over noen man har vært forelsket i. Eller det kan gjøre det lettere å ikke idealisere en potensiell partner.
Den karakteristiske følelsen av vemmelse kan også være en indikasjon på en større konflikt knyttet til personlighet eller verdier.
Likevel bør man ikke stille seg fullstendig ukritisk til fenomenet. Særlig delingen av lister med icks som foregår på sosiale medier (og i dette leserinnlegget, hehe).
Den enorme kvantiteten av icks som finnes der ute, gjør at man er dømt til å finne uønskede egenskaper og tendenser man kjenner seg igjen i. Selvtilliten har tvilsomt godt av å se seg selv reflektert i andres ick-lister.
Det kan være vanskelig å huske på at det er snakk om individuelle preferanser, og man kan tilegne seg en smal oppfatning av hva som er sosialt akseptabelt.
Trenden kan også bidra til urealistiske forventninger knyttet til jakten etter den perfekte partner. Hvis man avslutter hver eneste relasjon kun på bakgrunn av en ick, kommer man ikke særlig langt.
Hadde jeg skulle adlyde hele listen min med icks, ville jeg nok ennå vært singel.
Om fyren er omsorgsfull og snill, må man kanskje også tåle at han smatter, er fotballfan og eksklusivt hører på Ballinciaga.
Det er tross alt to svært ulike mennesker med unike bakgrunner og erfaringer som møtes. Da skader det ikke å være litt ekstra raus med åpenheten.
Før vi dømmer andre for hardt, bør vi se litt innover først. Selv klapper jeg når flyet lander og snakker for høyt på treningssenteret. Har vi icks om andre, må vi tåle at noen har icks som gjelder oss.
Og er det ikke egentlig litt ick å ha så mange icks?
