Julie (23) er en bergenser som studerer medier og kommunikasjon på Universitetet i Bergen. Dette er hennes personlige mening.
«Er du gravid, eller?» Et spørsmål jeg er blitt stilt så mange ganger at jeg har mistet telling. Av og til skulle jeg ønske at jeg kunne svare ja. Da hadde jeg unngått å bruke tid på å forklare hvorfor jeg egentlig ikke drikker.
«Jeg har bare ikke lyst i dag», er liksom aldri god nok grunn.
Jeg husker godt første gang holdningen min til alkohol påvirket vennskapene mine. Det var allerede på videregående, hvor det ble et tydelig skille mellom de som drakk og ikke. Da var jeg toppidrettsutøver, og det kostet rett og slett for mye å drikke alkohol.
Allerede det første året mistet jeg vennegjengen. Det ble færre invitasjoner, og jeg var ikke lenger «kul nok» til å henge med.
Da jeg ble student, bestemte jeg meg derimot for å drikke. Så det sang. Jeg fikk meg gode venner, som jeg fortsatt har den dag i dag. Men om jeg ikke hadde drukket i august 2020, er jeg ikke så sikker på om jeg hadde oppnådd det samme.
Nå er jeg på sjette semester som student. Og er ikke så gira på å drikke massevis med alkohol. Jeg kan ta meg et par glass, til og med drikke meg full, men jeg ser ikke helt poenget. Dessuten reagerer jeg dårlig på alkohol.
Men det har igjen vist seg å være vanskelig å være den som ikke drikker.
Hver gang jeg er edru på vors, blir jeg nødt til å forklare hvorfor jeg ikke drikker. Derfor har jeg begynt å fylle en vodkaflaske med vann for å late som jeg drikker. Da slipper jeg en hel kveld stappfull av kommentarer om mine drikkevaner.
Det finnes mange grunner til å ikke drikke. Det burde ikke være nødvendig med en «gyldig» grunn. Nei, jeg er ikke gravid. Nei, jeg er ikke syk. Og nei, jeg er faktisk ikke kjedelig heller. Jeg vil bare ikke drikke i dag.
Drikkekulturen vi har i Norge, har gjort alkohol til det bindende leddet mellom venner. Og jeg er drittlei. Når jeg drikker, føler jeg meg ubetydelig, nesten som en skygge som bare er der for å fylle en plass.
Og da jeg roet ned på drikkingen, merket jeg at antallet venner ble redusert. Det kom færre invitasjoner da jeg ikke lenger inviterte til vors eller ville drikke i ukedagene. Jeg følte at jeg ble uinteressant.
Hvorfor må jeg drikke meg kanakas for at andre skal ville være med meg? Hva skjedde med overnattinger, filmkvelder og spillkvelder fylt med snop og brus? Alkoholen trenger ikke alltid å være involvert.
Jeg vil kunne invitere til en kosekveld uten at det skal være en selvfølge å ta med seg «noe godt i glasset». For meg holder det med brus. Jeg savner å dyrke vennskap basert på genuine samtaler og felles interesser.
Å måtte holde seg våken fordi du bare må få med deg resten av historien venninnen din forteller. Ikke slurvete ord som blir utvekslet på jentedoen på nattklubben som ingen husker dagen etter.
Alkohol ser med andre ord ut til å være det bindende leddet mellom vennskap i dag. Men vodka, bacardi og gin funker jævlig dårlig som lim.
