Elias (17) er en skoleelev fra Kolbotn. Dette er hans personlige mening.
Førjulstiden er hektisk for mange. Man skal kjøpe gaver, pynte hus og trær, kanskje dra på julebord og juleavslutninger, samt bake all slags julegodt. Men omsider ønsker mange å kunne sitte 24. desember, og la julefreden senke seg. Og det er nemlig når det kommer til julefreden, at jeg stusser.
For selv om vi snakker mye om å være både sjenerøse, vennlige og barmhjertige i denne ellers mørke desembermåneden, velger vi bevisst å ikke vise slik godhet mot alle.
I Norge er julematen en viktig del av høytiden. På bordet står pinnekjøtt, vossakorv, ribbe og medisterkaker. Det er én ting alle disse matrettene har til felles: De består av kjøtt, slaktede dyr.
Hva sier det om oss som samfunn? At vi har en så gledelig høytid, med fokus på fred og omtenksomhet, men som samtidig nødvendiggjør fangenskap, vold og slakt på en makeløs skala?
Dyrevelferden i Norge holder hverken den standarden produsentene påstår eller den folk flest ønsker seg. Dette vet vi takket være både enkeltindivider og grupper som har gjort avsløringer av grusomme forhold i norsk kjøttindustri.
Men selv om dyrevelferden hadde vært «god», er det noe fundamentalt galt med at en hjørnestein av norsk juletradisjon krever at de som er uskyldige og uten stemme, skal måtte dø.
Det er mye fint med våre tradisjoner, men at vi skal fortsette med juleslakt, som ble til under forhold som var drastisk annerledes fra våre, har vi bare dårlige unnskyldninger for i dag.
Men folk flest velger ikke nøttestek fremfor den tradisjonelle julematen. Og det er kanskje fordi det er lett å sette seg ned rundt en svineribbe eller litt pinnekjøtt, som ser svært annerledes ut fra et dyr.
Det er nesten så man glemmer at det man spiser en gang var noen med liv og følelser som gikk iblant oss.
Men at noe er lett, gjør det ikke rett, og tradisjon rettferdiggjør ikke seg selv. Denne ene juletradisjonen går ikke overens med verdiene vi ellers snakker om i julen, så da bør man kanskje spørre seg selv om man verdsetter verdiene våre eller denne ene juletradisjonen høyest?
For meg er det ikke et vanskelig spørsmål.
Tradisjon har dype røtter og tar tid å endre, men det er ingen julefred så lenge noen må slaktes for den.
