Jette Marie står i en skog med en rifle i hendene. Hun smiler bredt og er ikledd en militærgrønn tynn anorakk og har en brun strikkelue på hodet. Hun har langt lysebrunt hår som flagrer i vinden.
STOLT: Jette Marie (21) ønsker at flere forstår hva hennes favorittaktivitet faktisk innebærer. Foto: Markus Indrebø-Langlo, NRK P3
MENING:

– Jakt er mer enn å skyte dyr

Foto:
Jette Marie Grimestad Buksholt (21)Student
Publisert 28.11.22 08:00 / Oppdatert 29.11.22 09:09

Jette Marie (21) er student i Lindesnes og bruker mye av fritiden sin på jakt. Dette er hennes personlige mening.

Når du plukker opp en indrefilet fra kjøledisken, tenker du over hvordan det kjøttstykket endte opp der eller hvordan dyret ble avlivet? Hvis du samtidig ikke skjønner deg på vi som er jegere, håper jeg denne teksten kan gi deg innsikt i hva jakt faktisk er.

Jeg har full forståelse for at alle ikke har like mye kunnskap rundt grunnen til å jakte, og kanskje derfor trekker konklusjoner på bakgrunn av følelser og synsing. Jakt er i hovedsak det å avlive ville dyr med formålet å kontrollere bestandene av ulike arter, altså forvaltning. Men det er så mye mer enn det. Det handler om det sosiale, naturen og opplevelsene.

For meg er høsten høydepunktet av året, for da er nemlig jaktsesongen i gang. Jakt har vært en tradisjon for meg og familien min i generasjoner. Jeg var med på jakt allerede før jeg kunne gå.

Jette går innover i en skog med ryggsekk. Vi ser hele henne og mye skog i grønt og høstfarger.

Det er en sunn hobby der man får brukt kroppen og er ute i frisk luft. Dagen starter med planlegging av  posteringer og hvor hundene skal slippes, og ender rundt bålet med gode samtaler med venner og bekjente. Noen av dem jeg jakter med, treffer jeg kun de få helgene i året under jaktsesongen. Mine største naturopplevelser har jeg hatt ute på jakt.

Det er også utrolig spennende med tanke på den oppgaven man gjør for forvaltningen av norsk natur og dyreliv. Overbeiting fra noen dyr fører til matmangel blant andre dyr, som igjen gjør at ikke alle klarer å overleve.

Det er også viktig for å forhindre forekomster av sykdom blant dyrene og skader på eiendommer. Hovedregelen ved forvaltning er at en avlivning skal være human, altså at et dyr ikke skal bli utsatt for unødvendige lidelser. Dette er noe jeg som jeger er ansvarlig for før et skudd trekkes av mot et dyr.

Riflen til Jette er i fokus når hun sikter nesten rett inn i kameraet.

Ingenting kan beskrive den følelsen jeg får når det kommer et dyr på post. Pulsen skyter i været og alle sansene i kroppen skjerper seg. Uansett hvor kald eller trøtt jeg er, så forsvinner det på sekundet jeg ser eller hører et dyr. Det er så utrolig spennende. Hele kroppen er full av adrenalin de gangene jeg har hatt nære opplevelser eller vært heldig å felle et dyr.

Det er jo faktisk et liv man skal ta, så alle beslutninger man tar er avgjørende. Det er opplevelsen av å se ville dyr på den måten som er helt spesiell, alt annet er en bonus.

Jette står ved siden av en stor stein og har blikket festet på mobilen i hendene. Det snør og hun står foran en stor tett skog.

Som jeger, har jeg en enorm respekt for dyrene. Det er viktig å sette pris på det utbyttet man får fra dem. Det innebærer en del arbeid etter man har skutt et vilt. Det skal vommes, altså innvollene skal tas ut, flåes, parteres, og så videre. Så sitter man igjen med utrolig god mat og mange gode minner. Og det er noe jeg tar med meg videre resten av livet og noe som betyr utrolig mye!

Jeg skjønner at noen kan synes det ser litt brutalt ut når man røsker ut innvollene og ser at dyrene henger fra taket uten skinn på. Men dette er noe som er helt nødvendig å gjøre, og utgjør halve jobben av å være jeger.

Selv har jeg ikke problemer med det, men det krever litt trening for å mestre utførelsen.  Jeg har lært fra andre og prøvd meg frem. Jeg har fortsatt mye igjen å lære og det dukker stadig opp nye tips og triks. Dette er noe jeg som alle andre jegere må lære seg å takle hvis man ønsker å høste fra naturen på egen hånd.

Jette sitter på huk og er avbildet fra siden. Hun holder riflen opp foran ansiktet som om hun sikter på et dyr. Det snør og bildet er fylt av små hvite snøfnugg.

Noen meninger jeg hører er at jakt er unødvendig og naturen skal kunne regulere seg selv, eller at dyrene skal få leve fritt i fred. Men da har man kanskje glemt at vi mennesker er jegere av natur? Vi er en del av et større økosystem som må regulere noen bestander for å ta vare på naturen og dyrene.

Det er jo ikke lenger slik at det er nødvendig å jakte for å få mat. Vi kan gå en tur på butikken eller få det servert på fat. Da kan det være lurt å tenke over hvordan kjøttet havner der og prosessen som ligger bak. Når jeg har høstet maten helt selv så vet jeg at ting er gjort på riktig måte. Jeg synes det er viktig å ha kunnskap om hvordan maten man spiser håndteres, og det er jo helt naturlig.

På en gulbrun gressflekk foran skogen, står Jette sammen med kompis Alexander som har en liten jakthund i bånd. De smiler begge to med ryggsekker og rifler på ryggen.
SOSIALT: Jette har flere venner hun kun møter de helgene de jakter sammen. Her er hun avbildet med jaktkompis Alexander Tønnesen (21). Foto: Markus Indrebø-Langlo, NRK P3

Alt jeg har nevnt til nå sammenfatter hvorfor jeg mener jakt har en plass også i fremtiden. Jeg håper at flere unge får lyst til å høste sin egen mat. Vi er mange jegere som gjerne hjelper til, og som ønsker dere velkommen inn et inkluderende miljø der man skaper gode minner og store opplevelser sammen. Jeg er selv en ung jeger og har vært heldig med god opplæring og folk har vært veldig inkluderende og behjelpelige helt fra start.

Jeg respekterer at folk har ulike meninger og synspunkt når det kommer til jakt, og det er viktig for at et samfunn skal fungere. Et stort ønske er den samme forståelsen for at jeg velger å drive med jakt.