Malin (25) er født og oppvokst i Bergen. For tiden studerer hun jus i hjembyen. Dette er hennes personlige mening.
Jeg er nok over gjennomsnittet glad i alle dyr, men jeg har forståelse for at ikke alle er det. Og det er helt greit.
Likevel lurer jeg på en ting når det gjelder respekt for fugler: Hvor går grensen for hva byfuglene våre må tåle?
Da jeg vokste opp, hadde familien min nulltoleranse for å la meg løpe etter og plage dyr. Det er jeg veldig takknemlig for i dag.
Det har bidratt til mine holdninger og verdier, men ikke minst respekt for både to- og firbente.
Jeg ser derimot stadig foreldre som lar barna løpe etter byduene i Bergen eller lar dem skyte på fuglene med vannpistol. Gjerne mens de selv står på sidelinjen, ler og heier på barna.
I forrige uke overhørte jeg til og med en far som oppfordret ungen sin til å fange duene. Men hvorfor?
Enda verre er det faktisk når barn kaster småstein inn i en fugleflokk eller sparker etter dem for å se dem fly.
Jeg skjønner at barn synes det er gøy å se flaksing, men hvilke holdninger overfører du til ditt barn ved å tillate slikt? Det er i hvert fall ikke respekt.
Det argumenteres med at det er forskjell på å «uskyldig» løpe etter duene og det å sparke etter dem. Men hvorfor la barna løpe etter duene, hvis det er feil at barna treffer dem i spranget?
Å trekke denne grensen på hva barnet får lov til og ikke, kan være vanskelig, særlig dersom barna er små. Da tenker jeg at det er en god idé å sette standarden tidlig.
Ja, byduer er vant til støy. Det betyr likevel ikke at det er greit å plage noen som har lyst til å være i fred.
Og ettersom byduer er
domestisert
Å tilpasse dyr til menneskelig miljø
Med andre ord må vi mennesker ta det på vår egen kappe, som veldig mye annet, at fuglene oppholder seg i sentrum i søken etter mat.
Videre kan barn ha vanskelig for å skille mellom å løpe etter fugler og andre dyr. Dersom en tillater slik oppførsel rundt ville fugler, er det ikke utenkelig at barna oppfører seg på samme måte med fremmede hunder og katter.
Da sier det seg vel selv hvilke mulige konsekvenser det kan få, og de er ikke positive.
Én ting er sikkert, og selv om det kanskje ikke har direkte sammenheng, så bidrar du i hvert fall ikke til å senke tallene for mishandling av fugler.
Det finnes nok av eksempler på mishandling av duer, måker og svaner. Enten blir de sparket, skutt på med luftgevær eller slept rundt hengende etter nakken.
Seneste eksempelet på svanemishandling er fra august 2022, hvor flere voksne menn var involvert. Det er selvsagt mye mer alvorlig med mishandling enn at du lar barnet ditt plage duene.
Men aktivitetene har likevel én ting til felles: Det går negativt ut over dem som hverken kan si ifra eller forsvare seg selv.
Ja, det finnes mye større problemer i verden å ta tak i. Og nei, det er heller ikke verdens undergang at noen lar barna løpe etter fuglene.
Det er likevel en så enkel ting å lære barna, at det ikke burde vært nødvendig å argumentere for.
Så vær så snill, lær barna dine å være forsiktig med alle dyr. Uansett om det er duer eller hunder.
