Daniel (23) studerer entreprenørskap ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Dette er hans personlige mening.
Forrige uke skrev Aurora (19) at hun var lei av alt fokuset på kalorier når man skal markedsføre mat .
Dette er jeg helt uenig i. Jeg mener slike markeringer kan være nyttig til å raskt skille mellom «kaloribombe» og lettere alternativer.
Dette er en sak jeg er svært engasjert i og jeg ønsker å dele litt av bakgrunnen min.
Så lenge jeg kan huske, har jeg vært «enorm». Jeg trøstespiste ofte, og da pandemien kom, sluttet jeg å veie meg. Jeg visste bare at jeg la på meg, men våget ikke å se hvor ille det var.
Da jeg først fikk mot til å veie meg, veide jeg 136 kilo.
Jeg bestemte meg til slutt for at noe måtte gjøres. Jeg fikk medisiner av fastlegen min, men jeg la først og fremst om hele kostholdet mitt.
Bare det å velge andre matvarer utgjorde jo en verdens forskjell. Og i et mylder av tusenvis av råd var kalorier noe av det enklere å forholde seg til.
Derfor begynte jeg å bytte ut basisvarer, som pasta og is, med varianter som inneholder mindre kalorier. Fortsatt pasta og is, bare færre kalorier.
Da begynte kiloene etter hvert å synke.
Over tid lærte jeg meg kaloriinnholdet på de fleste matvarer utenat. Dette hjalp meg med å ta bevisste valg, og handleturen ble utrolig mye enklere. Nå spiste jeg kun det jeg trengte.
Nå veier jeg omtrent 93 kilo, og livet har faktisk blitt en god del bedre. Bare se for deg gleden man kan få av å klare en pull-up for første gang i livet. Det var et stort øyeblikk for meg.
Og nå kan jeg trygt si at synlig kalori-markering har vært til veldig stor hjelp for meg.
Når det står tydelig på forsiden av produktet, er det enkelt for alle å forstå seg på innholdet. Jeg har spurt mange om de vet hva tallene på baksiden faktisk betyr. Og de aller fleste er usikre.
Mange har heller ikke oversikt over hvor mye kalorier det faktisk er i ulike produkter. For å ta et eksempel: En pakke med fire sjokoladecookies kan inneholde like mye kalorier som en stor kebab i pita.
Det tror jeg ikke de fleste er klar over. Og dermed blir det tydelig at det kan være både bra og sunt å ha et bevisst forhold til kaloriene i maten vi kjøper.
Den siste tiden har flere matvareprodusenter redusert kaloriinnholdet på varene sine og gjort storslåtte markeringer på dette for å selge mer. Det tenker jeg er akseptabel praksis, i bytte med at vi som befolkning kan spise litt sunnere.
Vi vet at fedme er et av de største helseproblemene i Norge, og det er fremdeles et voksende problem. Mellom 15 og 21 prosent av barn og ungdom har overvekt eller fedme, ifølge Folkehelseinstituttet.
Dette er noe som må tas på alvor.
Jeg har selvsagt medfølelse for alle med spiseforstyrrelser, men jeg tror det er feil løsning på et problem. Vi bør heller fokusere på roten til problemet, som ofte er et usunt kroppsbilde.
Og jeg forstår at dette handler om prioriteringer. Men for meg vil den positive effekten ved at flere gjør seg bevisste rundt kaloriinntak oppveie de negative sidene.
Så derfor sier jeg «ja takk» til tydelig kalorimarkering. Hvis det kan gjøre at flere tar gode valg i matbutikken, mener jeg det er rette veien å gå.
