Beharie – «Love me»
Mannen hele Norge bare må oppdage er tilbake med ny musikk. «Love me» er en låt som treffer sjela fra den starter som en myk pop-ballade til den utvikler seg til et røft og alternativt soul-uttrykk. Det er en intens følelse som jeg ikke vil skal ta slutt. Også spesielt siden Beharie har en unik stemme som vårt lille land bare må høre mer av.
Sangen handler om en komplisert relasjon som er vanskelig å gi slipp på. Nå er det lenge siden jeg har hatt kjærlighetssorg, men følelsene Beharie formidler treffer sterkt likevel.
Tidligere i år slapp 27-åringen fra Sandnes sin andre EP «Beharie//Beharie», og samtlige av singlene har siden blitt spillelistet hos P3. Nylig fikk man også høre stemmen til Beharie i den norske kinofilmen «Nordsjøen». Forhåpentligvis var det mange som gikk ut av kinosalen med artistens stemme klistret til hjernen. Hvis ikke tror jeg denne låta gjør susen.
Ingrid Ciakudia
Journalist
https://open.spotify.com/track/7ozIB5VKznWjanDFgpvSxd?si=36baa576fe38497b
Lazy Queen – «Bed/Head»
Ein av dei tinga eg verkeleg likar med Lazy Queen, er at ein aldri heilt veit kvar låten skal første gong ein høyrer den. Dagsferske «Bed/Head» er ikkje noko unntak.
Innleiingsvis nikkast det til både enkel indiepop og punk, men neidu! Når låten for kome skikkeleg i gong, brettar det seg fram ein Jimmy Eat World-aktig og repeat-venleg slager om å stenge seg inne, både fysisk og mentalt.
Tung tematikk, joda, men Lazy Queen har pakka det flott inn i eit glitrande gåvepapir av catchy indierock.
«Bed/Head» er tidvis nesten-bråkete, forbanna energisk og har eit refreng som skal sitte på hjernen min til langt ut i november.
Sjur Systad Tyssen
Anmelder
Haider Raja – «Drain me of my love»
Denne låten dukket opp på «Urørt» for noen dager siden, og ble slengt rett inn på søndagslista med en gang.
Den Oslo-baserte artisten har en helt unik stemme, og i denne låta har han skapt et r&b-univers som er akkurat passe tilbakelent. For ikke å snakke om produksjonen: Med en tung beat i bunn, lekende rytmiske elementer og en fløyteliknende melodi, hypnotiserer den deg rett inn i en behagelig verden.
Tekstmessig er også Haider Raja god, og det flyter godt. Når linjen «I just need a hug, it’s a lonely Milky Way» synges inn i øret, er det umulig å ikke få lyst til å dele ut en klem. Jeg gleder meg virkelig til fortsettelsen her og venter i spenning på mer!
Nina Gjertsen
Programleder, «Urørt» og «Absolutt fredag»
BBR + Nisi + MD – «Eurolane»
Jeg har hatt en blanding av manflu og forkjølelse i hele høst. Men forrige fredag slapp BBR og Nisi denne sangen, og jeg har sjeldent følt meg bedre. «Eurolane» har rett og slett kurert pjuskheten min. Det er merkelig hvordan en sang kan ha bedre effekt enn nesespray.
«Eurolane» er rett og slett jækla gøy! Selv om beaten her er grådig tung, er den helsikes raskt. Danske MD gjester duoens spor, og selv om det ikke er kjempelett å høre hva han sier, så kommer budskapet i sangen tydelig fram.
Uansett hvilke hindringer som kommer, BBR og Nisi skal nå toppen! Med en sang som «Eurolane» er det vanskelig å se for seg at de ikke skal lykkes med det. Kløfta-duoen er ekstremt spennende å følge med på. Det har kommet tre singler så langt i år, og alle slår hardt fra seg.
Espen Roness
Journalist
Sea Change – «Night eyes»
Første gang den norske artisten og produsenten Ellen «Sea Change» Sunde viste denne låta til en venninne, svarte hun at det føltes som å «flyte gjennom rave space» – og det frister nesten å sette punktum der, for jeg kunne ikke sagt det bedre selv. Hvis du som leser nå stoppet ved ordet «rave» og tenker at dette ikke er noe for deg: Vær så snill å gi meg ytterligere to (og Sea Change aller helst nesten fem) minutter av tiden din.
«Night eyes» er nemlig et sensuelt elektronikaspor som handler om å skru av hodet og bare være i kroppen sin en liten stund. Miste kontrollen, rett og slett. Og det regner jeg med det er flere enn meg som trenger, enten det er for å stenge larmen fra bråkete kontorlandskap ute, eller for å gi seg hen til en ellers ganske så kollektiv aktivitet: dansing.
Dette er med andre ord en låt med flere bruksområder, takket være produksjonen som lydlegger tematikken med pulserende beats, lekne elementer og en androgyn stemme.
Om du også liker å veksle mellom høy konsentrasjon og bekymringsfri dansing anbefaler jeg å sjekke ut mer av Sea Change sin kritikerroste katalog. Den er for øvrig kritikerrost i Det Store Utland. Utlandet! Her må vi for all del ikke sove på en av våre egne.
Anna Nor Sørensen
Programleder, «P3ligaen» og «Absolutt fredag»
Nalo – «Fastlife»
Nalband «Nalo» Nalband fra Stovner har helt siden 2016 vært et populært navn blant de som følger ekstra godt med på Oslos hiphop-scene. Han både rapper og produserer selv, og er i det hele tatt en fyr som klarer å håndtere en hel mengde baller i lufta:
23-åringen må være blant de få som klarer, på så overbevisende måte, å være mastergrad-tjommi (som Vaular ville sagt) samtidig som han rapper hardt om det ekte livet i Oslo, langt unna campusens trygge og søvndyssende lesesaler.
På «Fast Life» sparker både linjene og beaten deilig fra seg, og låta gikk straks inn i repeat-modus hos meg. Nalo føles ennå forfriskende, og når akademikeren og læreren tar en pause fra de teoretiske problemene i pensumbøkene, til fordel for de høyst konkrete i kompisenes liv, smeller det:
«Du finner meg på P2 mens de spiller meg på P3 / min bror er siktet som hvete» rapper luringen, i en låt som innledes med ordene «fuck the police».
«Vi snakker ikke streams», proklamerer vår mann i refrenget, men jeg synes denne fortjener et par strømmerunder i avspilleren din.
Eskil Olaf Vestre
Journalist
