«Endelig fakkings Øya!»
Sju år har gått siden Chirag og Magdi i Karpe sist fikk æren av å avslutte Øyafestivalen, to år før fikk de utmerkelsen «Årets spellemann» som første hip hop-act noensinne. Med det var toppen var nådd. Hvordan toppe en topp? Ved å bestige topper som ingen visste om, selvsagt. Det har materialisert seg i flere P3 Gull-priser og spellemenn enn noen klarer å telle uten å sjekke Wikipedia først.
Karpe er større enn alt annet i norsk hiphop. I 2019 betyr det også at Karpe er blant de aller største norske artistene. Punktum.
Men er de større enn været? Denne lørdagen falt regnet over hovedstaden nesten helt uten opphold, Øyas festivalområde ikke noe unntak. Men publikum møtte likevel opp, det er tjåka fullt foran Amf selvfølgelig, Det var det nok ingen som angret på.
Magdi får første ord når han drar i gang «:/» fra årets SAS PLUS / SAS PUSSY, den eksperimentelle utgivelsen som litt ut av det blå ble sluppet som ett eneste spor på 29 minutter og 47 sekunder tidligere i år.
Så kommer Chirag slentrende ned en 80-talls SAS-flytrapp plassert midt på scenen. Og konserten er i gang på ordentlig.
Det er nettopp SAS PLUS / SAS PUSSY, og den påfølgende overdådige turneen (de var innom sju land i tillegg til Norge), som er bakteppet for denne kvelden. Publikums forventninger er av typen STORE. Det skal mye til å toppe de tre utsolgte Montebello-konsertene i Oslo Spektrum 2017.
Hva drar Karpe opp av hatten denne gangen?
Låtmaterialet består ikke overraskende stort sett av SAS PLUS / SAS PUSSY ispedd det beste fra Heisann Montebello (2016) og et par låter fra MARS-albumet med Unge Ferrari og Arif.
[youtube https://www.youtube.com/watch?v=xwdlEXaIbQs]
Scenografien er verken like intrikat eller intim som på Rockefeller-konsertene i mars, da Karpe var innom Norge under SAS PLUS / SAS PUSSY-turneen, men selv om en festivalscene legger visse begrensninger er opprigget like fullt imponerende: Et skråstilt platå stikker ut blant publikum, et liveband har fordelt seg over flere etasjer i et stillas-lignende system og en vintage flytrapp står oppstilt midt på scenen. En tredelt storskjerm blir brukt flittig, men tar aldri oppmerksomheten vekk fra Chirag og Magdi.
Det er ikke all verdens med boltreplass på scenen, og det tar tid før konserten tar skikkelig av. De virker litt redde for å skli på den dyvåte scenen, og det er som om publikum holder pusten med dem.
Men når Magdi ber hele Tøyenparken sette seg på kne, før alle spretter opp, eksploderer det et lite øyeblikk.
Det er mange slike øyeblikk under konserten, hvor alle liksom trosser både været og alt annet som er kjipt og eksploderer i lykke. Vi får dem under «Hvite menn som pusher 50», «Hus/hotell/slott brenner» og «Her». Sistnevnte er et av konsertens høydepunkter, i tillegg til når en fan får komme på scenen for å ta et vers på «Spis din syvende sans».
(Anmeldelsen fortsetter under videoen)
[youtube https://www.youtube.com/watch?v=DwqMMdt0zNU]
Men den følelsen varer ikke evig, noe det nok er mange grunner til. Halvveis i konserten tar Magdi opp skyteepisoden som skjedde tidligere på dagen i al-Noor Islamic Centre-moskéen i Bærum, én dag før eid.
«Sist vi spilte på Øya var alt kjærlighet, så skjedde det noe, jeg vet ikke hva», sier Magdi, før «Lett å være rebell i kjellerleiligheten» begynner.
Alle kjenner det litt ekstra.
For de fleste norske artister er å avslutte Øyafestivalen det største man kan oppnå, men at Karpe står på denne scenen i 2019 føles ikke som en triumf. For Norges største rapgruppe er ikke dette noe større enn vanlig. Men når en gjennomvåt publikumsmasse kombinerer mobiler og gjenbruksglass til å lage hver sin lanterne er det rørende, helt på ekte.
View this post on Instagram
