Musikkåret 2013: Marie Komissar

Hver dag frem mot 2014 skal vi i P3 Musikk-redaksjonen gi deg våre musikkhøydepunkter fra året som har gått.

Marie Komissar oppsummerer musikkåret 2014. (Foto: Rashid Akrim, NRK P3)
Marie Komissar oppsummerer musikkåret 2014. (Foto: Rashid Akrim, NRK P3)

Det er umulig å finne en fasit på hva som har vært det beste i løpet av et langt musikkår. Og selv om vi i P3 har offentliggjort hva vi mener er årets beste norske låter, årets beste internasjonale låter, årets beste norske album og årets beste internasjonale album, er vi langt fra enige på de fleste punkter.

Hver dag frem mot nyttår skal vi i P3 Musikk-redaksjonen offentliggjøre hva som har vært våre personlige favoritter i musikkåret 2013, både hva gjelder album, låter, konserter, uforglemmelige øyeblikk, og masse mer.

I dag: Marie Komissar, musikkprodusent og anmelder.

Album som fortjener mer oppmerksomhet

Ásgeir Trausti – Dýrð í dauðaþögn

I år som i fjor har mange av de musikalske høydepunktene mine kommet fra den urbane sjangeren. Drake, Kanye West, Justin Timberlake, The Weeknd og Pusha T når alle langt opp på listen. Disclosure har levert det beste dansealbumet kanskje noen sinne med Settle, mens André Bratten, Proviant Audio, Arif og Monica Heldal  har bydd på det aller beste fra Norge i mine ører.

Men er det et album som virkelig har satt spor og som har gitt meg ekstremt mye musikalsk glede i 2013 er det Ásgeir Traustis debutalbum Dýrð í dauðaþögn. Jeg vet ikke hvordan jeg uttaler et eneste spor, jeg forstår knapt et eneste ord denne unge islendingen synger på morsmålet sitt – men som jeg føler det. R&B og folk møtes på et svalt elektronisk bakteppe med nydelige vokalharmonier og utsøkte melodilinjer.

I 2014 kommer albumet i nyutgivelse på engelsk, hvor Trausti har fått hjelp av John Grant med oversettelsen. Det blir sikkert veldig vakkert også, men jeg har vanskelig for å tro at noe kan bli bedre enn dette. Noen ganger er det innmari deilig å ikke forstå, bare føle.

Hør albumet i Spotify eller Wimp.

Årets låter

Jeg har samlet mine favoritter fra 2013 i denne spillelisten:

Spotify: 2013 Hei på deg!
Wimp: 2013 Hei på deg!

Juicy J – “Bounce it”
Juicy J er min mann i rappen. Egentlig liker jeg alt han gjør – fordi han høres lik ut hele tiden. Strippelåt eller ei, denne bangeren har fungert like godt på dansegulvet som på stuegulvet i år.

Emilie Nicolas – “Grown Up”
Emilie Nicolas er den aller mest spennende norske artisten akkurat nå, med en temmelig lysende karriere foran seg. Selv om det er «Pstereo» som har fått klart mest oppmerksomhet, er det «Grown Up» som gjorde meg sikker på at denne jenta har det som trengs. En sterkt personlig låt, sunget så elegant og sårt, med en oppbygning som gjør at når alt kommer sammen på slutten blir det vanskelig å ikke la følelsene ta overhånd.

 

Kwabs – “Last Stand”
En ekstremt lekker låt fra den nye og veldig spennende britiske artisten Kwabs. Produsert av en annen mann man bør holde ørene åpne for, SOHN, som gjør det meste han tar i til gull. Sofistikert og melankolsk produksjon møter her en av de vakreste stemmene jeg har hørt på lenge. I 2014 kommer debuten. Det gleder jeg meg vanvittig til.

 

Årets beste konsert

Jeg vet det er kjedelig å si at Frank Ocean stod for den beste konserten, men det er vanskelig å komme unna at det han gjorde på Hove var fantastisk. For det var det. Det var for øvrig også Beyoncé i Telenor Arena. Hun er en superkvinne.

Men den konsertopplevelsen jeg sitter igjen med som et virkelig høydepunkt er James Blake på Sentrum Scene – og det er takket være lyset. Lysmannen fungerte som bandets fjerde mann og lyssatte hvert minste trommeslag og løftet det musikalske til et helt nytt nivå. James Blake var som vanlig fantastisk live, men det er den estetiske pakken som setter denne konserten på toppen.

Årets dårligste konsert

Jeg har vært på mange konserter i 2013 og jeg blir veldig glad av at jeg slet med å finne noen å trekke frem som skikkelig dårlige. Men Miguels konsert i kulturkirken Jacob var temmelig råtten. Det skal temmelig mye til for å få meg til å forlate en konsert før den er ferdig, spesielt med en artist jeg liker skikkelig godt, men denne konserten klarte jeg ikke å fullføre. Og det var bandet hans sin skyld. Æsj. Skuff.

Årets mest oppskrytte

Arcade Fires Reflektor. Kom meg så vidt gjennom albumet en gang før jeg sovnet.

Årets største overraskelse

Norsk R&B (på norsk) via Seyem og Arshad Maimouni. Hurra for det og la oss krysse fingrene for at det kommer mer mer mer.

 

 

Årets musikkvideo

Cold Mailman har levert en fantastisk musikkvideo til “My Recurring Dream”. Rett og slett en fryd for øyet. Her er det mange bilder jeg gjerne skulle hatt på veggen. Favoritten er de dresskledde mennene på longboards. Nydelig!

FKA Twigs har kanskje den aller beste koblingen mellom låt og video i år med “Water Me”. Bevegelsene følger musikken, musikken skaper bevegelsene. Dette er kunst.

Årets OMG/WTF-øyeblikk

Ultra Music Festival i Miami konkurrerer hardt med Miley Cyrus. Begge twerker, begge tar MDMA, begge er ekstremt lettkledde. Jeg er glad for at jeg har opplevd begge deler, men er fortsatt i mildt sjokk over galskapen på verdens største elektroniske musikkfestival. Miley derimot har jeg lært å elske.

Årets danselåt

Det er nok ingen låt som har fått folk så raskt ut på dansegulvet i år som Major Lazers “Watch Out For This (Bumaye)”, meg selv inkludert.

Årets gråtelåt

Ylvis med “The Fox”. Den gode type griningen har derimot foregått til årets beste låt “Help Me Lose My Mind” fra Disclosure. Jeg har grått av tristhet (på den gode måten) og av lykkefølelse. Hannah Reids stemme har også bydd på flere sentimentale øyeblikk i 2013.

 

Gleder meg mest til i 2014

Jeg gleder meg til å se Justin Timberlake, Miley Cyrus og Ásgeir Trausti live. Jeg gleder meg til å ta med Emilie Nicolas ut i Europa. Jeg gleder meg til å se hva Beyoncés utgivelsesstunt gjør for fremtidige musikkutgivelser. Og jeg gleder meg til festivalsommeren. Jeg elsker festivalsommeren.