De fire barndomskompisene Kim Christer, Ruben, Viljar og Ari bestemte seg tidlig for å holde på med musikk, så de flyttet til Trondheim for å studere på jazzlinjen og musikkteknologi. Under studiene gikk de forskjellige retninger musikalsk, og hadde bandprosjekter med andre, og individuelt. Men så skjedde det noe.
– For et par år siden drakk vi øl på en holme i Hardanger da det gikk opp for oss at vi hørte på de samme skivene, og ville spille tyngre musikk. Etter flere år med jazzjokking, rødvinsglass og sittende publikum fant vi ut at det ikke var dette vi ville holde på med. Det var på tide å vende tilbake til grunnen til at vi startet med musikk: Rock and roll.
Urørt mener:
Dreamarcher blander hardtslående og fintfølende på mesterlig vis. Med bakgrunn fra flere band er det tydelig at de her har tatt med seg det beste, i en sjangeroverskridende miks hvor både tøft og flinkt kan bli nevnt uten spor av forkleinelse.
Sensor holdt seg for ørene
I midten av februar slapp de den første låten som Dreamarcher, «Burning The Remains», og jammen ble de ikke både anbefalt og kåret til Ukas Urørt for låta – noe de blir svært glade.
– Det er en deilig følelse å se at andre liker musikken vi lager og bruker dagene våres på.
UKAS URØRT 2016: Mats Wawa | I Was Before | Dårlig Vane
Hvordan ble låten til?
– Kim skulle spille trommesolo på jazzeksamen. Han leide i all hemmelighet inn lyd, lysmann og strober, og konverterte til metal, hvorpå sensor holdt seg for ørene. Vi brukte grooven som grunnlag, og laget låten ut fra det. Teksten handler om å være et offer og å se sine venner gi etter for gruppepress.
Hvordan vil dere selv beskrive musikken dere lager?
– Mørk og kollektiv vokal, kontraster og mye energi. Vi liker å se for oss en skummel skog hvor tåken ligger tungt med en kontrast og et lyspunkt når sola såvidt skinner gjennom taket av greiner. Så vidt vi vet finnes det bare et ord for dette, på japansk, Komorebi.
SÅ DU DENNE? Årets Urørt-vinner fremfører «€PA» i en barnehage
Har ingen plan B
Hva inspirerer dere?
– Drivkraften til å lykkes. Vi elsker å jobbe med musikk, og har vel brukt det meste av vårt voksne liv på det, noe som har resultert i at vi ikke har en plan B lenger.
– Sånn sett kan vi at vi enten er veldig inspirert av muligheten til å lykkes, eller at vi prøver å flykte fra rennesteinen, som er stedet vi ellers kommer til å ende.
Hva gjør dere til vanlig?
– Vi er freelancemusikere, men når vi slår av hjernekverna brygger i vi øl, drikker øl, slikker sol, dupper i Hardangerfjorden og står på ski.
Se musikkvideoen til «Burning The Remains» her:
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=nYv2q2S2PP8]
Videoen tok nesten livet av dem
Hva er det rareste dere har opplevd?
– Bandmøtet ble en gang avlyst for å bedrive en tre timer lang stirrekonkurranse med en backpacker på Utne fergekai.
– Ruben har blitt angrepet av en hissig eldre herremann midt på lyse dagen, kun fordi han hadde bassen på ryggen. Vi har kjørt på tre hjul fra Tønsberg til Trondheim etter en gig, og hatt en trailer etter oss med intensjon om å kjøre oss av vegen. Vi prøvde oss på avledningsmanøver med å skrense inn på en Statoil i Fagernes, men da traileren kom etter og over alt som stod i veien for den var da vi skjønte at her var det bare å gi gass. Vi kom oss unna.
Hva skjer fremover?
— Det skjer veldig mye spennende framover, men vi kan ikke røpe så mye enda. Vi har blant annet et album klart som slippes til høsten. Vi spiller også inn en ekstrem musikkvideo på Smelteverket i Odda med Helmet Films: Nakne, smurt inn i gjørme i to grader, og rundt 400 liter karbidstøv som ble inhalert i løpet av to intense dager, noe som nesten tok livet av oss.
– Hvis vi tar kveld om kort tid, vet dere hvem som har skylda.
LES OGSÅ: Urørtartist varmer opp for A-ha
