«Skam»-skuespiller med ny musikk: – Slår et slag for oss som bare ikke orker nasj

Ramón – «Ok jeg lover»

Kun basert på en liten snutt har fansen allerede kastet seg over Ramóns nye singel på TikTok, før den er sluppet i sin helhet.

Låta er mer enn de svært relaterbare og TikTok-vennlige tekstlinjene «ok, jeg lover – jeg skal bli her når det rakner – når du ikke får sove».

Dette er følsom og velprodusert pop-r&b hvor Ramóns nære og unike stemme på lekkert vis deler fra sitt innerste – noe som treffer rett i hjertet.

Ramón med «Ok jeg lover» er «Ukas låt» på NRK P3.

Ida Eline Tangen
Musikksjef i NRK P3

Hammok – «Perfectly Aware»

«Perfectly Aware» er en typisk låt jeg hadde satt på for å få meg litt i gang i starten av uka. Hardcorebandet fra Horten får meg til å ville røske av mandagsplasteret og hoppe inn i det som venter, for her er energien intens og god!

Plutselige taktskifter, nye spennende partier, melodilinjer og allsangvennlig koringer gjør at jeg sitter og hele tiden lurer på hva som blir det neste.

Hammok er en samkjørt gjeng som ikke bare skinner som band, men også som enkeltmusikere. Gjennom låten har flere av instrumentene fremtredende roller – samtidig sitter samspillet som støpt. Jeg gleder meg allerede til neste leveranse fra de her, for jeg sier ikke nei takk til flere slike låter i livet.

Nina Gjertsen
Programleder, «Urørt» og «Absolutt fredag»

Daniel Obede + T-Section – «Ibiza»

Daniel Obede har vært et spennende talent i noen år nå, og dagens EP-slipp viser hvorfor 19-åringen om kort tid kan bli sett på som en av de fremste låtskriverne i Norge. Hvert ord på «Under press lages» gir mening og leveres tydelig.

«Ibiza» er en god låt som gir meg to ulike sinnsstemninger. Produksjonen gjør meg fysen på å sippe en drink med en paraply oppi. Teksten motiverer meg til å gjøre noe mer meningsfylt. Dette er slik alle låter om Ibiza egentlig burde være.

Forrige uke ble T-Section fullt fortjent nominert til Spellemanprisen 2021 for «Årets gjennombrudd». Kanskje blir Daniel Obede nominert til samme kategori neste år.

Espen Roness
Journalist

Natnael – «Ingen bryr seg»

Da Natnael slapp låta «Beom» i 2020 hadde jeg den på repeat i dagevis, og da han fulgte opp med «KL. 5» kort tid etter ble jeg virkelig frelst av den unge Romsås-gutten.

Denne gangen hører vi den fløyelsmyke stemmen til Natnael i et kjølig landskap omringet av kalde hi-hats over en deilig 808. «Ingen bryr seg» får automatisk hodet til å nikke og følelsene til å kile. Den har et deilig mørke og en bass med selvtillit.

Låta er første slipp fra hans kommende prosjekt «Angst & Dr. Martens». Det lover godt!

Denne kommer jeg til å sette på når jeg vandrer gjennom Oslos gater søndag ettermiddag, badende i melankolien man ofte blir truffet av dagen derpå.

Taran Cesilie Hofvind
Musikkansvarlig i NRK P3

My Friend Joe – «ILU»

Ingenting er vel bedre å si til noen mot slutten av valentinsuka enn ILU!

Masse luuuv til firerbanden som produserer låtene sine selv: Her får du myke kjærlighetstoner som skutt med amors pil rett inn i øregangen.

Sangens groovy basslinje og indiegitar surfer sammen gjennom en rosa sky av undrende jeg-elsker-deg-erklæringer. My Friend Joe serverer en boks med sjokolader trukket i utforskende overganger, fengende refreng og friske riff – med en god dose dansbare trommeslag.

Kanskje du skal starte helga med å gi uttrykk for dine egne eller andres blandede signaler: Send denne sjarmerende sangen til en søt skapning!

Frida Wattne Lindland
Journalist

Amalie Holt Kleive – «Syre»

Med utdanning som jazzvokalist og fortid i jazzgruppa Havene, har Amalie Holt Kleive hausta omfattande skryt i fleire norske medier for singlane ho har sleppt som soloartist så langt i karrieren.

I dag kom den første fullengdaren, «De løper der jeg går». I samarbeid med co-produsent Vetle Junker (Metteson, Nils Bech) har ho laga eit album der frustrasjonar og ulike former for distanse i sosiale relasjonar vert levert med ein nesten underprodusert råskap.

Særleg på «Syre» understrekast utanforskapen og tankane til Kleive i dynamikken mellom tekst og instrumental, og kontrasten mellom dempa vers og skitne og bråkete refreng. Sånn for å slutte sirkelen til Kleive sin jazzbakgrunn, stiller saksofonist Kjetil Møster med ein passande kaotisk solo i klimakset.

I dette samspelet mellom røff, musikalsk estetikk og tekstleg distanse, får uttrykket til Kleive både autentisitet og eigenart.

Les hele anmeldeldelsen her: Amalie Holt Kleive – «De løper der jeg går».

Sjur Systad Tyssen
Anmelder

Resa Saffa Park – «Tendencies»

Resa Saffa Park er det mystiske artistnavnet til kvinnen bedre kjent som Theresa Frostad Eggesbø. Eller, aller best kjent er hun kanskje under navnene Sonja i «Skam» og Saxa i «Ragnarok».

Men skuespilleren er definitivt også en musiker, og har lagt bak seg tre år på Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA). Der dyrket hun sin elsk til sjangere som soul og jazz, noe som opprinnelig førte til opplasting av noen relativ dansbare spor på «Urørt».

På den dagsferske EP-en «Spaces» er tempoet og dansbarheten dratt ned til det minimale, men det sjelfulle er ennå intakt i hennes rolige musikk. Ja, på perlen «Tendencies» er det ganske så voksen pop som møter oss.

«No afterparties interest me, guess I’m old for 23», synger hun i det fengende refrenget. Men hallo, dette er da ingenting å skamme seg over. Jeg liker at noen slår et slag for oss som bare ikke orker nasj. Gi meg heller en kebab i hånda og litt rolig Resa Saffa Park på hodetelefonene når byen stenger.

Eskil Olaf Vestre
Journalist