Stjerner – likevel

Lil Wayne innrømmer at det var et epileptisk anfall som gjorde at han falt sammen på scenen. Men han er ikke den første stjerna som blir berømt til tross for sykdommer og fysiske handikap.

Ikke alle musikere har alle forutsetninger på plass for å bli stjerner. Å få en karriere og bli kjent som musiker krever ofte utrolig mye hardt arbeid, kreativ kraft og at man har alle sine sanser og fysiske forutsetninger i orden. Men mange klarer likevel å nå helt opp på stjernehimmelen til tross for begrensningene.

Lil Wayne fikk et sammebrudd på scenen - det var et epileptisk anfall. Foto: NTB Scanpix / Chris Pizzello, AP Photo.
Lil Wayne fikk et sammebrudd på scenen – det var et epileptisk anfall. Foto: NTB Scanpix / Chris Pizzello, AP Photo.

– Jeg er epileptiker

Dette ble nylig aktualisert da rapperen Lil Wayne fikk et sammenbrudd på scenen. Det kom naturlig nok straks spekulasjoner på om han har et problem med dop, men dette ble avvist.

I et intervju med radiostasjonen Power 106 forklarte rapperen at han sliter med en sykdom som ga seg et skummelt utslag på scenen denne kvelden.

– Den dårlige nyheten er at jeg er epileptiker, og at jeg får anfall. Dette er verken mitt første, andre, tredje, fjerde, femte, sjette eller syvende anfall. Jeg har hatt en haug med anfall, dere har bare ikke hørt om dem, sa Lil Wayne.

– Denne gangen ble det virkelig ille fordi jeg fikk tre av dem på rad, og på den siste gikk hjerterytmen min ned til omtrent 30 prosent. I utgangspunktet kunne jeg dødd, så derfor var det ganske alvorlig. Men grunnen til at jeg får anfallene er bare reint stress, dårlig med hvile og overarbeid, forklarer han.

– Det er ingen kanal eller direkte åpning til det indre øret.

I CNN-serien The Human Factor forteller grunnleggeren av, låtskriveren og gitaristen i Kiss om hvordan han har fått sin status til tross for sitt handikap.

Halvt døv siden fødselen

Han har nemlig siden fødselen vært praktisk talt døv på det ene øret. Noe man skulle tro var et nokså stort problem når man skal lage rockemusikk.

Paul Stanley i Kiss har siden fødselen manglet den naturlige åpningen de fleste har på høyre siden av hodet. Foto: NTB Scanpix / Mario Anzuoni, Reuters.
Paul Stanley i Kiss har siden fødselen manglet den naturlige åpningen de fleste har på høyre siden av hodet. Foto: NTB Scanpix / Mario Anzuoni, Reuters.

Paul Stanley er frontfigur i et av tidenes mest solgte, omtalte og omdiskuterte rockeband. Men ikke alle vet at han er blitt det på tross av at han siden fødselen har manglet åpning på den ene siden av hodet, der det skal være et øre.

– Jeg ble født med med Mikroti av tredje grad. Dette er en medfødt misdannelse av brusken i det ytre øret og forekommer omtrent én gang hver 8 – eller 10 tusen fødsler, forklarer Stanley til CNN.

– Det er ingen kanal eller direkte åpning til det indre øret. Bortsett fra en beinledning er jeg nesten døv på høyre side. Det er ingen direkte tilgang for lyden til å komme inn der.

I voksen alder har rockeren fått operert inn et implantat som gir ham noe hørsel på høyre side.

– Dette er noe som vanligvis blir gitt til barn i tidlig alder eller voksne som har mistet hørselen på grunn av en medisinsk tilstand. Dette har vært en pågående justering for meg, siden hjernen min aldri har behandlet lyd som kommer fra min høyre side.

– I begynnelsen var det utrolig forvirrende. Det ville være som om du plutselig utvikle et øye på baksiden av hodet ditt. Når det er sagt, er jeg blitt vant til det nå og jeg må si at det har forbedret min hverdag.

Fra historien kjenner vi flere eksempler på artister og musikere som har blitt store stjerner i sin samtid til tross for sine handikap. De mest kjente er komponisten Ludvig van Beethoven som ble en av tidenes største komponister til tross for at han hele livet var plaget av dårlig helse og ikke minst et stadig tiltagende hørselstap som til slutt endte i fullstendig døvhet.

– Jeg kunne vært død før jeg engang hadde et minne om et liv, jeg kunne bare vært et bilde på en vegg.

Selv om han hadde store depresjonene som fulgte med døvhet og dårlig helse generelt, fortsatte han imidlertid å komponere musikk som fortsatt står som bautaer i den klassiske musikkhistorien.

I tillegg har vi selvsagt Stevie Wonder og Ray Charles, som er blinde. Wonder ble født for tidlig og måtte ligge i kuvøse. Trolig var det for mye tilførsel av oksygen som førte til at han mistet synet. Likevel har han levert klassikere som “I Just Called to Say I Love You”, “You Are the Sunshine of My Life”, “Sir Duke” og “Isn’t She Lovely” til pophistorien.

Truls Heggero, her på den røde løperen før årets Spellemannprisutdeling, hadde kreft i det ene øyet og måtte fjerne det. Foto: Katrine Opdahl, NRK P3.
Truls Heggero, her på den røde løperen før årets Spellemannprisutdeling, hadde kreft i det ene øyet og måtte fjerne det. Foto: Katrine Opdahl, NRK P3.

Ray Charles mista synet i en alder av sju år på grunn av en øyesykdom. Likevel finner vi ham på Rolling Stone sin oversikt over tidenes 100 største artister.

Kreft i øyet

Fra vår egen, unge musikerscene, kjenner vi Truls Heggero som mannen som tok steget fra indierock til urban R&B. Om du synes blikket hans er litt spesielt er det fordi han ble født med kreft i det ene øyet og måtte erstatte det med ett av glass.

Dette har imidlertid aldri hindra ham fra å ta steget fram i manesjen og bli en musikalsk stjerne.

– Jeg kjenner ikke til noe annet, og har godt syn på det øyet jeg har. Men jeg føler at jeg har fått livet i gave. Jeg kunne vært død før jeg engang hadde et minne om et liv, jeg kunne bare vært et bilde på en vegg. Og siden noe ble røvet bort fra meg har jeg kanskje fått andre styrker, sier Heggero til VG.

Da vi hørte ham spille på Bylarm i februar trillet vi terningen til en femmer, og anmelder Marius Asp mener Truls allerede er «en fiks ferdig stjerne som låter friere enn noensinne».

Aaron Solowoniuk trosser MSen bak trommesettet i Billy Talent. Foto: Dustinrabin.com.
Aaron Solowoniuk trosser MSen bak trommesettet i Billy Talent. Foto: Dustinrabin.com.

Talent med MS

Et band vi liker godt er Billy Talent. Deres siste album – Dead Slience, innfridde våre forventninger og litt til. Men bandets trommeslager lever med en medisinsk tilstand som rammer hele kroppen og sakte men sikkert setter ham tilbake.

I mars 2006 skrev Aaron Solowoniuk et brev til fansen der han forklarte at han hadde fått diagnosen Multippel sklerose; en kronisk, uhelbredelig nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet.

Bandet har blant annet skrevet en låt («This Is How It Goes») som handler om trommisens kamp mot sykdommen, som han fram til dette hadde holdt hemmelig. Han ønsket ikke at folk skulle synes synd på ham.

I dag er han en kjent talsmann for organisasjoner som kjemper mot sykdommen. Men i tillegg til problemene denne lidelsen skaper, er han også blitt informert om at hans karriere som trommis vil forverre hjertefeilen han i tillegg er født med. Kort tid etter at han fikk MS-diagnosen i 1999 ble han nødt til å ha en hjerteoperasjon for å erstatte en defekt hjerteklaff.

Sweet Relief: A Benefit for Victoria Williams. Foto: Promo.
Sweet Relief: A Benefit for Victoria Williams. Foto: Promo.

Mangla helseforsikring

Multippel sklerose er en lidelse også den amerikanske sangeren og låtskriveren Victoria Williams sliter med. Hun fikk diagnosen i 1993, akkurat da karrieren hennes var i ferd med å ta skikkelig av.

Hun hadde ikke helseforsikringen som kunne gitt henne nødvendig behandling, men fikk støtte av en rekke artister som blant andre Lou Reed, Maria McKee og Pearl Jam. De spilte inn en støtte-CDen Sweet Relief: A Benefit for Victoria Williams.

Innspillinga ga støtte til Williams, men var også med på å skape et støttefond for profesjonelle musikere med behov for helsehjelp.

I 1996 ble det gitt ut et nytt album i regi av denne stiftelsen, med tittelen Sweet Relief II: Gravity of the Situation. Plata bestod av coverversjoner av Vic Chesnutt-låter. Den amerikanske låtskriveren og musikeren ble delvis lam etter en bilulykke i 1983, måtte tilbringe resten av livet i rullestol og hadde begrenset bevegelse i hendene. Likevel ble han en anerkjent musiker, ikke minst på grunn av hyllestalbumet fra stiftelsen.

Chesnutt ble i 2009 intervjuet om låta «Flirted with You All My Life» og fortalte at hadde forsøkt å ta sitt eget liv flere ganger, men at han ikke hadde fått det til. 25. desember det samme året døde han av en overdose muskelavslappende medisiner.

– Bare glem det! Å høre på at noen spiller gitar er det siste jeg vil akkurat nå!

Historien forteller om et par store gitarister som har blitt stjerner til tross for at de har manglet eller hatt deformerte fingre.

Django Reinhardt ble for eksempel en legende på gitar kun med to fungerende fingre på venstre hånd. Da han var 18 år gammel ble Reinhardt skadet i en brann. Han ble lammet i det høyre beinet, mens tredje og fjerde finger på hans venstre hånd ble stygt forbrent. Legene ville amputere beinet og ingen trodde han noen sinne ville kunne spille gitar igjen. Likevel beholdt han sitt venstre bein, lærte å gå med stokk og historien forteller hvilken brilliant gitarist han seinere utvikla seg til å bli.

Tony Iommi, her fra en konsert med Heaven and Hell i Oslo Spektrum i 2009, er Black Sabbath gitaristen som måtte lære seg å spille gitar på nytt igjen etter at han mista tuppen av to fingre i en ulykke. Foto: Terje Bendiksby, NTB Scanpix.
Tony Iommi, her fra en konsert med Heaven and Hell i Oslo Spektrum i 2009, er Black Sabbath gitaristen som måtte lære seg å spille gitar på nytt igjen etter at han mista tuppen av to fingre i en ulykke. Foto: Terje Bendiksby, NTB Scanpix.

Ble slått ut av en åpenbaring

Tony Iommi er kjent som den legendariske gitaristen i Black Sabbath. Dette er til tross for at han i en alder av 17 år mista tuppen på to av fingrene på sin høyre hånd i en arbeidsulykke. Etter dette vurderte han å legge gitaren fullstendig på hylla, men han ble overtalt til å la seg inspirere av Django Reinhardt.

– Kompisen min sa: «Hør på han typen her!» Men jeg sa «bare glem det! Å høre på at noen spiller gitar er det siste jeg vil akkurat nå!» Men han fortsatte å insistere og endte opp med å spille plata for meg. Jeg fortalte ham at jeg syntes det var skikkelig bra, og da sa han at «vet du, han fyren her spiller med bare to fingre på halsen av gitaren på grunn av en skade han fikk i en brann», forteller Iommi en biografi.

– Jeg ble totalt slått ut av denne åpenbaringen og ble så imponert over det jeg nettopp hadde hørt at jeg plutselig ble inspirert til å begynne å spille igjen.

For å kompensere for skaden forsøkte han å lære seg å spille høyrehendt, men gikk til slutt tilbake til å spille venstrehendt, som opprinnelig, med tynnere strenger og fingerbøl for å forlenge fingrene.

Også trommeslagere har klart å ta steget opp på de virkelig store scenene selv om de har manglet lemmer.

– Jeg tror det som virkelig hjalp meg var at jeg ikke ga meg selv veldig mye nedetid.

I Norge har vi for eksempel Odd Lie – bedre kjent som «Woodleg» fra bandet Woodleg Odd, et anerkjent norsk-amerikansk bluesband. Lie amputerte høyre fot opp til kneet etter en ulykke, men trakterer likevel trommene.

Langt mer kjent er trommisen i det britiske tungrockbandet Def Leppard, som kommer til Skånevik Bluesfestival i sommer. Rick Allen erstatta i 1979 Tony Kenning som trommeslager i det senere svært suksessrike bandet. 31. desember 1984 var han imidlertid innblanda i en bilulykke som gjorde at han måtte fjerne den ene armen.

Rick Allen, den enarma trommisen i Def Leppard. Foto: NTB Scanpix / Matt Sayles, AP Photo.
Rick Allen, den enarma trommisen i Def Leppard. Foto: NTB Scanpix / Matt Sayles, AP Photo.

Trommisen ble naturlig nok deprimert og trodde ikke han kunne fortsette i bandet, men vokalist Joe Elliott og resten av bandet forsøkte å oppmuntre ham.

Kunne spille med beina

Hans bror kom til sykehuset med et stereoanlegg. Noe som først ikke hadde den beste virkningen, i og med at det minnet Allen om ulykken. Men etter hvert begynte han igjen å høre på musikk.

– For at jeg ikke skulle skli nedover i senga ble det plassert en pute med skumgummi nederst i senga, slik at jeg kunne bruke føttene til å presse meg selv oppover igjen. Etter å ha hørt på musikk noen dager innså jeg at jeg fint kunne spille store deler av mine favorittlåter med bare å bruke beina, forteller Allen ifølge Ultimate Classic Rock.

Det ble gjort forskjellige forsøk på å designe et trommesett tilpassa hans behov og sammen med tidligere Status Quo-trommis Jeff Rich ble det laget et elektronisk batteri han kunne spille på med sin ene arm. I 1986 gjorde Allen sitt scenecomeback med Def Leppard på Monsters of Rock-festivalen på Castle Donnington. Året etter ga bandet ut albumet Hysteria, som ble en av deres aller største suksesser.

– Jeg tror det som virkelig hjalp meg var at jeg ikke ga meg selv veldig mye nedetid. Fra et psykologisk synspunkt tror jeg at det var fordi jeg kasta meg rett tilbake i arbeid igjen. Og når det gjaldt arbeid så beviste jeg for de andre at jeg virkelig kunne klare det, sier Allen.

I tillegg kan vi nevne at artister som Iand Dury fra Ian Dury & the Blockheads som ble stjerne til tross for at han i en alder av sju år fikk sykdommen polio, som blant annet gjorde at han fikk permanente skader i muskelvevet i venstre arm og bein som ble underutvikla.

Soullegenden Curtis Mayfield ble lam fra nakken og ned etter at lysriggen på en scene datt ned over ham i august 1990. Han klarte ikke lenger å spille gitar, men likevel klarte han å gjennomføre innspillinga av sitt siste album New World Order. Gjennom en smertefull innsats klarte han å synge inn vokalen, linje for linje, liggende på ryggen.

  • Har du flere inspirerende eksempler på artister som har trosset sine handikap vil vi høre om det i kommentarfeltet!