For ett år siden ble prosjektet Camp Solskinn skapt og fire festivalgjengere som skulle feste, leve livet og oppleve Hovefestivalen ble fulgt med kamera på slep.
Nå er den 42 minutter lange dokumentaren klar der du blir kjent med fire unge mennesker som har ulike tanker og drømmer om livet.
– Det starta med at vi ville lage en litt annerledes festivaldokumentar. En festival er en boble, midt mellom alt annet. Sånn er det jo litt å vokse opp i Norge også. Derfor bestemte vi oss for å gjøre festivalen til en scene for å bli kjent med fire festivalgjengere, der menneskene er viktigere enn selve festivalen, sier Haakon Mathisen til P3.no.
Sammen med Haakon Mathisen står også Wanda Nathalie Nordstrøm, Vetle Vongraven og Anton Ligaarden bak filmen.
Utrolig nydelig og intimt
I Camp Solskinn følger vi Astrid Marjaana Nordahl (18), Martine Randidotter Granbakken (18), Kristin Jakobsen (19) og Kenneth Lee Undheim (24) under Hovefestivalen 2013. Vi får ta del i deres liv og tanker om det å være ung, fest og tankefulle øyeblikk – i ferd med å måtte spørre seg: Hva vil det si å bli voksen?
Se dokumentaren Camp Solskinn øverst i saken!
Astrid drømmer blant annet om å komme seg vekk og få en ny start, men hun føler at hjemplassen, Stjørdalen holder henne tilbake. Mens hun er på Hove, får hun vite om hun kommer inn på medielinja i Drammen eller ikke. Martine og Kristin er to venninner fra Kongsberg. Kristins største frykt er å dø uten å ha utretta noe, og Martine drømmer om å være proffkjører på ski, men det dukker opp noen hindringer underveis.
– Det beste med å være liten var å ikke ha noen bekymring for å dø når jeg gjør noe. Martine, 18
Musikken i filmen er det Bendik som står for. Haakon Mathisen, regisør av dokumentarfilmen, forteller at musikken var en viktig del av dokumentaren – og at det var ingen tvil om at Silje Halstensen – bedre kjent som Bendik skulle være med.
– Musikken er en veldig viktig del av dokumentaren og vi har brukt flere måneder på å kaste ball fram og tilbake. Vi viste Silje en råklipp av en scene, så komponerte hun musikk til det. Deretter tilpasset vi klippen til musikken, og slik gikk vi mange runder, til musikken og bildene hadde smeltet sammen til en helhet.
– Hvorfor akkurat Bendik?
– Jeg har elska musikken til Bendik helt fra starten. Bendik har en tekstur i soundet som jeg synes er utrolig nydelig og intimt. Det er sårt, samtidig som det er rått, og akkurat det passer denne filmen veldig bra.
Jobber med album
Bendik er altså ikke en fyr, men et band – som blant annet deltok i Urørtfinalen 2011, og slapp et av årets beste norske album i 2012. Silje forteller til P3.no at dette ikke er første gang hun har jobbet med filmmusikk, men første gang hun har hatt det fulle ansvaret selv.
– Det har vært kjempespennende å jobbe med dette prosjektet. Det var utrolig lærerikt å lage musikk til en film som stadig endret seg i redigeringen, så det ble mye frem og tilbake både med filmen og det musikalske.
Les også: Jeg våknet en dag og ville hete Bendik
– Hvordan har du jobbet med musikken til denne dokumentarfilmen vs din egen musikk?
– Jeg jobbet veldig konsentrert med filmmusikken i flere måneder.
– Min egen musikk lager jeg i flere runder, mens filmmusikken jobbet jeg veldig konsentrert med i flere måneder. Når jeg skriver låter, som gjerne skal brukes på et album, har jeg ikke tålmodighet til å gå på detaljnivå. Det gjør jeg først i studio. Med filmmusikken var det jeg som både skulle være tekniker, produsent og låtskriver hjemme i min egen stue, så da måtte jeg kjøre på.
Videre forteller hun at mye av musikken i Camp Solskinn er ganske annerledes enn det man er vant til å høre fra Bendik.
– Musikken baserer seg på fire temaer til de fire hovedpersonene og bærer preg av at de har blitt lagd til nettopp det formålet. Det ble dritkult, sier hun.
– Hva er planene til Bendik framover og når kan vi vente oss album?
– Det skal skje mye med Bendik fremover. Vi spiller inn album i disse dager og har mange, mange planer på gang. Så det er bare å glede seg.
