Det er umulig å finne en fasit på hva som har vært det beste i løpet av et langt musikkår. Og selv om vi i P3 har offentliggjort hva vi mener er årets beste norske låter, årets beste internasjonale låter, årets beste norske album og årets beste internasjonale album, er vi langt fra enige på de fleste punkter.
Hver dag frem mot nyttår skal vi i P3 Musikk-redaksjonen offentliggjøre hva som har vært våre personlige favoritter i musikkåret 2013, både hva gjelder album, låter, konserter, uforglemmelige øyeblikk, og mye mer.
I dag: Adiele Arukwe, anmelder.
Album som fortjener mer oppmerksomhet
Pusha T – My Name Is My Name
2013 har virkelig vært albumenes år – spesielt jeg, som ikke er i overkant glad i det formatet, men heller setter pris på de gode enkeltlåtene, er overrasket og veldig glad for alle de fantastiske albumene jeg har kunnet nyte i året som har gått.
Mest skryt fra meg går til den svært etterlengtede solodebuten My Name Is My Name. Etter mye ventetid kom endelig albumet som et delikat serveringsfat fylt med det beste av alt. Proppet med solide enkeltlåter, både harde, myke, melodiøse og nedstrippede. Og selvfølgelig drysset med smarte og type tekstlinjer presentert i form av knallsterk rapping fra øverste hylle – Et ypperlig album som har fått alt for lite oppmerksomhet!
Hør albumet i Spotify eller Wimp.
Årets låter
Cashmere Cat – «With Me»
«With Me» treffer meg på flere områder, men aller høyest elsker jeg rytmene i denne låta som er utrolig gode og spennende, og minner meg litt om Kanye. Samtidig får man de søte pianomelodiene og de velkjente lydeffektene, rett og slett perfekt.
[soundcloud url=»https://api.soundcloud.com/tracks/121861319″ params=»color=ff6600&auto_play=false&show_artwork=true» width=»100%» height=»166″ iframe=»true» /]
Duke Dumont feat. MNEK – «Hold On»
Den britiske produsenten og DJen Duke Dumont har gitt ut et par lekre låter og remixer i løpet av året. Hold On er en av de. Låta har en stødig og fin bass, og toppes av MNEKS fantastiske vokal. Den er like fengende som den er sår og trist – motsetninger jeg setter stor pris på.
[soundcloud url=»https://api.soundcloud.com/tracks/99196686″ params=»color=ff6600&auto_play=false&show_artwork=true» width=»100%» height=»166″ iframe=»true» /]
Justin Bieber feat. R. Kelly – «PYD»
Jeg likte den poppete og unge Bieber, men setter enda større pris på den eldre og mer sensuelle versjonen. Med denne låta, og R. Kelly som featuring ikke minst, trer han inn i en ny sjanger jeg tror han kommer til å briljere stort i innen kort tid. Unge Timberlake velger jeg å kalle han, bare vent!
Årets beste konsert
Bass-musikken kuppet tronen i år, for makan til levering av god, variert musikk samt store konsertopplevelser har jeg lett lenge etter. Det er to konserter som kniver om denne tittelen: Baauer på Pstereo-festivalen og Major Lazer under Sonar i Barcelona. Prisen går til sistnevnte. Trioen disket opp med det beste fra flere verdener. Skitten dancehall, bedøvede reggae og grensesprengende bass, samt en 10 minutter lang versjon av årets beste låt «Bumaye» foran kanskje 10.000 hoppende publikummere – det hele toppet av fantastisk grafikk og et utenomjordisk lysshow.
Årets dårligste konsert
Mange konserter har skuffet meg i år og jeg kjedet meg for eksempel i hjel på Danny Brown under Øyafestivalen. Den mest provoserende konserten må imidlertid ha vært Miguel – ikke bare fordi konserten i seg selv ikke var så spennende, men mest av alt fordi potesialet og forventingene etter albumet Kaleidoscope Dream var så utrolig høye. Dårlig lyd i Jacob Kulturkirke, et band med pinglig og teit oppførsel, og en alt for høy på seg selv-Miguel som brukte deler av konserten til å prate spansk til de kanskje 3 personene i salen som forsto spansk. Når jeg i tillegg var farlig nær å se artisten kjønnshår i det han strippet og klådde på seg selv var begeret mitt fullt.
Årets mest oppskrytte
Truls. Det er alltid skummelt å hause opp en artist uten for stødig grunn, og jeg føler virkelig at dette ene indiefjæret har blitt gjort om til ti høns ved flere anledninger i år. Jeg var stor fan av Truls i Lukestar og han har dog sluppet en og en halv god singel i løpet av året, men så mye skryt som han har fått synes jeg ikke han har gjort seg fortjent til. Noe sier meg at det har noe med Norges syn på sjangeren å gjøre, for «R&B-stjernen Truls» kjøper jeg ikke.
Årets største nedtur
Hvor faen ble det av Jai Paul? Etter at både jeg og resten av redaksjonen kåret låta «Jasmine» til en av fjorårets beste var forventningene skyhøye. En nyskapende og utrolig spennende artist som jeg gledet meg til å høre mer fra. I januar kom en albumlekkasje, som ble trukket tilbake og etter det hørte vi ikke noe mer. SKUFF!
Årets største overraskelse
Trippy Turtle. Hahaha. For en fyr! Et utrolig spennende sideprosjekt fra en velkjent norsk artist, som jeg ikke hadde forventet dette fra i det hele tatt. Tippy Turtle beviser at denne artisten er et musikalsk geni og de mange remixene og editene han har sluppet i løpet av året har holdt et stødig og skyhøyt nivå. I tillegg gjestet han Diplo & Friends på BBC 1Xtra med en maktdemonstrasjon av en gjestemiks – et rørende øyeblikk for et Jersey Club-hjerte!
[soundcloud url=»https://api.soundcloud.com/tracks/114563185″ params=»color=ff6600&auto_play=false&show_artwork=true» width=»100%» height=»166″ iframe=»true» /]
Årets beste musikkvideo
Låta er så som så, men videoen… Det er umulig å ikke la seg rive med. Som en utrolig spennende bok, man bare må lese seg dypere og dypere inn i. Jeg tror jeg aldri har sett en musikkvideo hvor det skjer så mye. Bildene, uttrykket, stemningen, historien og effektene er helt fantastiske. Utrolig bra.
Årets OMG/WTF-øyeblikk
Se «Årets største overraskelse».
Årets danselåt
Jeg kan ikke huske hvor mange ganger «Watch Out For This» har fått meg til å løpe til dansegulvet. Låta kommer til å stå som en dansegulvklassiker for min del, for jeg blir aldri lei.
http://youtu.be/_zCoCa6b6cU
Årets gråtelåt
Her er det mye å ta av, men jeg vil spesielt trekke frem liveversjonen av Haims «Go Slow», som er en nydelig og sår ballade med et komp som maler sjela fra første tone. Jeg har også hengt meg helt opp i måten søstrene synger denne låta på. De små rytmiske detaljene i koring og vokal er spennende, personlig og utrolig godt gjennomført.
Gleder meg mest til i 2014
Jeg har lært å være forsiktig med å glede meg for mye til konserter og albumslipp, men jeg ser selvfølgelig frem til å se Justin Timberlake i mai. Ellers blir det spennende å se hvem som blir de store navnene i 2014, og ikke minst hvilke artister og band festivalene klarer å kapre til sommeren.
