Ellisiv Sunde Myrva
Anmelder
Ellisiv (25) er født og oppvokst i Bergen. Hun jobber som frilans anmelder for blant annet P3 og Bergens Tidende. Dette er hennes personlige mening.
Musikkåret 2024 er gått, stien er nesten slutt, og veien er brolagt med guttegrupper. I skrivende stund er 10 av låtene på VG-lista topp 40 av en eller annen form for guttekonstellasjon.
I år har blant annet Golfklubb, Bausa, Soppgirobygget, Ballinciaga, Beathoven, Roc Boyz og Tigergutt101 gjort seg godt kjent med topplisten, med låter som «Sigg», «Feeling Myself», «Sølvskje» og «Dans med meg».
Boyband-dominansen på topplisten var også tilfellet da NRK skrev saken om «gutta på toppen» tidligere i år. Slik det var i fjor – og året før der, og sikkert året før der igjen også. Det er bare å bla i arkivet til VG-lista. I år har også samtlige gitt ut debutalbum.
Norsk musikk er overfylt med guttegrupper. Men verst av alt, norsk musikk er overfylt med grupper hvis eneste ess i ermet er dop, damer, Logic-lisens og rulle-r.
Hold meg i pikken, så gjør vi det sammen
Denne teksten tar ikke for seg mengden shawtys og hoes som florerer i låttekstene. Den tar heller ikke et oppgjør med guttegruppene som vil «provosere og teste grenser», for det gjør de ikke heller.
Snifferør på festival? På en konsert i regi av tre hvite gutter fra Bærum? Nei, nå har jeg aldri. Det er nesten like sinnssykt som å vise porno på scenen – i hvert fall for dem med barnesikring på hjemmenettet, da.
Guttegruppene har blitt en institusjon i den norske topplisten. Slik som alle gode institusjoner, ivaretar de en situasjon eller et behov uten særlig mye innsats fra en selv.
Har du blitt tiltalt, tar domstolen hånd om utfallet. Skal du på fest, tar en av de ørten guttegruppene som helst begynner på B hånd om stemningen (og hvis du er heldig, med en svensk rapper på feature).
Det begynner å bli parodisk.
Hvis det befinner seg ti respektive guttegrupper på topplisten, tenke seg til hvor mange som klorer seg oppover utenom. Må de holde hverandre i pikken for å gi musikken bein å stå på?
Men hvis han sniffer kokain, og hun der sniffer kokain og han der får en «sloppy», hvem styrer bussen?
RIP den originale tanken
Opphenget i mørke stemmer og drivende låter må ha startet et sted mellom Crazy Frog og landeplagen «Respekt for Grandiosa», og siden den gang har norsk festmusikk gjort hitlistene til en konfeleir.
Det er tamt, forutsigbart og blottet for enhver selvstendig tanke – og helt uten humor.
Hvis dette er musikk som lages for folk, slik gutta i pop/rap-sfæren av festmusikken sier selv, hvem er de folka som omtrent utelukkende drikker Dom Perignon og Hennessy? I tillegg til å ha damer sør for beltestedet oftere enn nord? Finnes det ingen andre lyriske forbilder enn Drake & Co der ute?
For hver guttegruppelåt som gis ut, er det en original tanke som aldri fikk leve.
Fra sjeldne hurper til digge damer
Tungtvann spredde gospelet om sjeldne hurper og bransjehorer, for boybandene er det som regel digge damer og en beat som smeller på alle fire.
«Dans med meg» fra Tigergutt101 har tatt stafettpinnen videre fra Ballinciagas «Dans på bordet».
Og sistnevntes låt «AYT» er en overtydelig versjon av 50 Cents «Candy Shop» – men i det minste er det ikke enda en låt som begynner med dempet lyd, som leder oss rett inn i refrenget. På «Sigg», derimot, er boyband-vokalen ala 2016 den eneste gleden.
Soppgirobygget fortsetter å lage samme låt de har laget siden «Domen 2019» på «Viva La Vida», men denne gangen med alle hvite rapperes favorittstrofe, «Big booty bitches», og sample av en av verdens mest gjenkjennelige låter, fra en av verdens mest gjenkjennelige filmer, «Pulp Fiction».
Det er en grunn til at «Back to the 90s»-fester alltid smeller: Har du hørt låten før, er det så lett å la seg rive med, for du vet allerede hva som kommer.
Det er bare å miste kontrollen, innenfor trygge rammer. Og guttegruppene går sin gang.
Gutta er fremtiden … dessverre?
Visste du at det er musikkduoen Skinny Days som står bak Grandiosalåten «HelmaX»? I senere tid har de skrevet og skapt låter for artister som Tix, Hagle, Emma Steinbakken og Chris Abolade.
Det vi lytter til nå, er en investering i hva vi kommer til å lytte til i fremtiden. Og typene på topplistene i år, er utvilsomt noen av dem som kommer til å produsere for de norske storsatsingene, når de selv har lagt balaklavaer, solbriller og andre masker på hyllen.
Men i festens uendelige muligheter går ambisjonene i oppløsning like fort som låtenes drop.
Årets topplister ser ut som topplistene fra hvilken som helst annen uke de siste fire årene. Hvis guttegruppene i 2025 ikke spiller mer på det kompromissløse, som Rakkeres uforutsigbarhet, Bausas utforskning av bredde og KLIKK9 sin likefremme levering, kan vi like gjerne legge ned topplistene for 2026.
VI OPPSUMMERER MUSIKKÅRET 2024 – ALT OM «P3 GULL» HER:
