«Åja, du har PCOS, det var synd … Du bør gå ned i vekt. Vær så god neste!»
Kort oppsummert er det slik Ingeborg Sand Bolstad (22) har opplevd møtet med helsevesenet de siste syv årene. Hun føler at sykdommen hennes tas på alvor først senere i livet.
«Kom tilbake når du vil bli gravid.»
Fra hun fylte 12 år har hormonell ubalanse, fedme og akne vært til skam og bry i livet hennes. Beskjeden fra legen er klar:
«Dette er bare noe du må leve med.»
Kom tilbake senere
Ingeborg vokste opp i Bærum, i det hun beskriver som et svært homogent miljø. Med de fysiske byrdene fra sykdommen følte hun det umulig å nå opp til skjønnhetsidealene rundt seg.
Puberteten slo inn tidlig, og det gjorde også den hormonelle ubalansen, som viste seg over tid å komme av PCOS.
– Jeg gikk opp i vekt, utviklet spiseforstyrrelse, fikk sjenerende hårvekst på overarmer og mye kviser. Å skille seg ut i dette miljøet, hvor alle strever etter de samme idealene, gjorde at jeg ble et lett mobbeoffer, forteller Ingeborg.
Men hos fastlegen ble disse symptomene avfeid som, «en del av puberteten».
Hun trodde lenge at alle de fysiske og psykiske utfordringene hun følte på, var hennes egen feil, at belastningene fra sykdommen var selvpåført.
– Dette var jo lenge en påkjenning både for meg og familien min. Så topper det seg når man i tillegg ikke blir tatt seriøst, sier Ingeborg.
Selv om PCOS i stor grad hadde skylden for fedmen, var leger og gynekologenes løsning alltid den samme:
«Gå ned i vekt!»
Stand-up hos gynekologen
Ingeborg forteller også om sitt «hårreisende» møte med en ny gynekolog, da hun flyttet til Trondheim for å studere.
– Noe av det første han presterte å si til meg, er nå blitt godt planta i minnet, sier hun.
«Det kan være mange fordeler med å ha ekstra testosteron, du får mer gjennomføringskraft, større viljestyrke, pågangsmot og økt sexlyst.»
– Der var den stereotypiske mannlige gynekologen du ikke vil møte. Mens jeg ligger der og skværer tissen, som i seg selv er ukomfortabelt nok, velger han å prøve å være morsom, sier hun og gjenforteller hans kommentarer:
«Nå kaster jeg kanskje stein i glasshus, men du har jo litt ekstra fett på kroppen.»
– Den steinen var allerede kastet i hans første kommentar, uten at han innså det, forteller Ingeborg.
Med PCOS har Ingeborg celleforandring i livmoren. Derfor er hun anbefalt å ta en tur til gynekologen hver sjette måned. Ofte innebærer det å møte nye mennesker i helsevesenet. Ofte innebærer det å bytte helsepersonell, i håp om å finne noen som tar henne seriøst.
– Jeg har vel egentlig aldri hatt noen god opplevelse med gynekologer, sier hun oppgitt.
Hun lurer på hva som ville skjedd om rollene ble snudd: om PCOS ikke var en kvinnesykdom, men noe som påvirket menn.
Hva om menn ikke fikk ereksjon?
Ingeborg mener at PCOS blir tatt for lite på alvor, og at det er med å underbygge den diskrimineringen kvinnekampen har kjempet mot så lenge.
Det at hun får høre at de kan hjelpe henne med sykdommen når hun vil bli gravid, og at hun ellers bare må leve med den, mener hun er med på å holde liv i et skadelig bilde.
«At kvinner kun skal brukes til å få barn og reprodusere.»
– Det er for svakt av helsevesenet. Vi fortjener aldri, og burde ikke trenge, å leve et liv fullt av skam og hormonell ubalanse utenom tiden vi skal få barn. Hvordan ville det vært om rollene var omvendt og det var menn som hadde en sykdom som hindret dem i å få ereksjon? Jeg tror dessverre det ville bli tatt mer på alvor, og det er synd i 2022!
Men kanskje er det mer nyansert?
Overlege ved Kvinneklinikken St. Olavs hospital, Eszter Vanky, forklarer at PCOS lenge har vært vanskelig å definere og forske på.
– Det man som lege kan og bør gjøre, er å gi livsstilsråd og eventuelt spesifikk behandling mot det som er det aktuelle problemet, da blant annet blødningsforstyrrelser, økt hårvekst, vekt, akne og barnløshet, sier hun.
I fagmiljøet er det derimot stor enighet om at man skal være varsom med å sykeliggjøre tenåringer på tynt grunnlag. For ifølge Vanky opplever mange jenter uregelmessig mens, kviser og multicysitiske eggstokker årene etter første menstruasjon.
– Det å ikke sette diagnosen i tenårene er ikke det samme som å ikke ta det på alvor eller ikke gi hjelp, understreker hun.
Håper på endring
Ifølge Vanky har 15 prosent av alle kvinner i fertil alder PCOS, ut fra diagnosekriteriene som brukes i dag.
Plagene varierer fra lettere symptomer til uttalte plager. Ifølge overlegen er ikke alle 15 prosentene like hardt rammet.
Men leger bør ikke sette den endelige PCOS-diagnosen tidligere enn åtte år etter første menstruasjon.
– Selvfølgelig kan legen si til tenåringen at «det kan dreie seg om PCOS, vi har en del å hjelpe deg med allerede nå, men den endelige diagnosen venter vi med til du er 19 år, da mange av symptomene som PCOS har, forekommer vanlig i tenårene hos mange og forsvinner senere», forklarer Vanky.
Overlegen legger også til at det er skjedd mye forskning på feltet de siste 10–15 årene. Fagmiljøene vet mye mer nå enn i begynnelsen av 2000-tallet, men det kan ta tid før ny kunnskap når ut.
– Og så har mange leger følt seg usikre på både diagnose og behandlingsmuligheter, sier Vanky.
Til tross for rådene om at PCOS-diagnosen vanligvis ikke settes før man er 19 år, fikk Ingeborg en endelig bekreftelse like før hun fylte 16.
Selv håper hun bare at unge jenter fremover skal få slippe å leve med usikkerheten hun gjennomgikk.
– Det gjør vondt å tenke på at det finnes jenter der ute som må gjennomgå det samme som meg, fordi folk ikke gidder å ta det seriøst.
Endring, 05. mars kl.13.04: Saken er oppdatert med detaljer knyttet til testing av livmorhalskreft.
Endring, 05. mars kl.13.56: Saken er oppdatert med detaljer knyttet til celleforandring i livmoren og jevnlige besøk hos gynekolog.
MER OM KVINNEHELSE:
MER FRA P3.NO:
