Tida flyr når man har det gøy. Det er snart ti(!) år siden Fauske-artisten Christel Alsos ble plukket opp av (daværende) Sony BMG etter en opptreden på Tore Strømøy-programmet Noen bedre.
I 2006 kom debuten Closing The Distance, som i likhet med oppfølgeren Tomorrow Is (2010) var såpass preget av et låtmateriale og et lydbilde ferdigformatert for Starbucks’ søvnigste avkroker at selv ikke hovedpersonens uvanlige stemmeprakt maktet å gjøre det interessant.
Noe har definitivt skjedd siden sist. Svenske Tobias Fröberg – kanskje best kjent for sitt arbeid med Ane Brun – er hanket inn som produsent, med umiddelbart hørbar effekt. Den organiske ensrettingen avlastes med et knippe freidige detaljer, der perkussivt skrammel, spøkelsesaktige harmonier og – fremfor alt – synther av ymse slag fargelegger låtene subtilt, men kledelig.
Men dette handler først og fremst om gode melodier, og de er i et flertall på Presence. Åpningssporet «Always Hoping», Joakim Berg-duetten «Let’s Pretend» og singelen «Conquer» – albumets klare høydepunkt – representerer alle en velkommen orientering mot det nåtidige skandinaviske poplandskapet. I tillegg er dramatiske «Remember It Now» og gjennomvakre «I Can Take Anything» eksempler på at også de mer dvelende øyeblikkene her fungerer.
«Conquer»:
Ikke alt her føles like nødvendig, slik musikk i denne sjangeren gjerne vinner et par terningøyne på. Døsige spor som «Found» og «Follow Me» – symptomatisk nok plassert mot slutten av albumet – er pene, men ikke stort mer, og blir i denne sammenhengen for generiske til å gjøre inntrykk. Og er ikke «gamle rustne trommemaskiner og analoge keyboards», slik forhåndsomtalen lover, for lengst på vei til å bli den nye singer/songwriteren?
Det virker mistenkelig slik. Men Christel Alsos er like fullt i ferd med å finne sin naturlige form et sted mellom hudløst alvor og leken eksperimentalisme. At hun i prosessen høres yngre og mer vital ut enn noensinne, er en gedigen bonus.
Marius Asp
