Nom De Guerre – «Ridiculous»
For å beskrive Nom De Guerre sin sound er det ett eneste ord som kan, og som bør brukes, nemlig «luksuriøs».
Oslo-duoen, bestående av produsent Ole Petter Ålgård og rapperen Vuyo, lager house blandet med hip-hop, som virkelig får en til å føle seg alt for fet.
«Ridiculous», fra EP-en «Mario Dante» (2024), er en frekk og spretten klubblåt bygget opp av mørke basslinjer og Vuyos innbydende rapping. Begge disse elementene står sterke hver for seg, men sammen skapes det musikk som passer like godt inn på en mørk kjellerklubb i London, så vel som på catwalken under Berlin Fashion Week.
Dette er noe av det kuleste og mest unorske jeg har hørt fra en norsk artist på lenge, og fy fader så forfriskende det er.
Nom De Guerre opptrer på Trondheim Calling denne helgen.
Even Samir Kaushik
Anmelder
Elia – «Love me»
Etter kjærlighetssorgen kommer… post-kjærlighetssorg? Jeg tror ikke konseptet eller tilstanden har et ord, men det er hvert fall et behov for å bygge seg selv opp og styrke selvtilliten, og er det én ting som har bidratt til det gjennom tidene, så er det musikken.
Nå med et nytt tilskudd fra Elia i form av «Love Me». La deg for all del ikke lure av tittelen, for dette er ikke en bønn om at noen andre skal elske deg, men en lovnad om å elske seg selv.
Låta ble skrevet da hun for første gang kjente på ekte kjærlighet for seg selv etter et brudd. Når du har gitt så mye kjærlighet til en annen, hvorfor skal du ikke gi den til deg selv? Retorisk spørsmål i denne sammenheng.
Elia leker både i sitt tekstunivers, men også med tempo og lydbilde, som i det ene sekundet er rikt, og i det neste kun bæres av en tung basslinje og hennes nydelige vokal. Ikke rart hun er av artistene flere mener det er verdt å følge med på i 2025!
Elia har Ukas låt på NRK P3 med «Love me» og kan oppleves på Trondheim Calling denne helgen.
Anna Nor Sørensen
Musikkjournalist og programleder i «Musikkrommet»
Yellowroots – «Theriocide»
Med alt som skjer i nyheitene for tida, må det vere ein song som responderer på hatet.
Rockebandet frå Oslo har blitt kjent for å spele låtar som eksploderer med energi, og som kan skrive tekstar om det spesielle som «ein vilt søt ape som slit med å lære seg å klatre». «Theriocide» handlar for så vidt også om dyr, men teksten er ikkje noko søt. Vokalisten Torvald Ullestad skriker om meiningslause val menneske gjer som går ut over andre sine liv.
Songen handlar om avskoging, men det kan også like godt vere om andre formar for korrupsjon som skjer i verda no. Der er masse å vere sint på for tida, og Yellowroots gir deg ein grunn til å vere det.
Yellowroots opptrer på Trondheim Calling denne helgen.
Caleb Harman
Journalist, NRK P3
Rabo – «Talk To Me»
Jeg får aldri nok av powerpop-girls, og er det en artist jeg gleder meg til å høre mer fra i 2025 er det Rabo!
24-åringen fra Oslo skulle egentlig satse fullt på vindsurfing, men, kanskje heldigvis for oss, satte pandemien en stopper for det og hun hoppet på musikkbølgen isteden. Etter noen år som låtskriver for andre, var hun i fjor høst klar for å satse på eget prosjekt.
Debutsingelen «Talk To Me» er sjarmerende 80-tallsinspirert synthpop på sitt beste, inspirert av blant annet Cyndi Lauper og The Killers. Det er tullete catchy, befriende og lett, men med sterk vokal og produksjon i bunn. Rett og slett en popdrøm.
«Talk To Me» snakker i hvert fall til meg, og jeg gleder meg til å følge med på Rabo i tiden fremover.
Rabo opptrer på Trondheim Calling denne helgen.
Ane Linea Solberg
Journalist, NRK P3
Sanyu – «Oslo Theme»
I en verden hvor ting går så fort og vi ofte glemmer å sette pris på øyeblikket vi befinner oss i, gir Sanyu deg en påminnelse om å sakke ned farten med låta «Oslo Theme».
R&B og soulartisten fra Oslo har klart å skape et mektig lydbilde som tar hardt tak og kaster meg i alle mulige retninger med sin elegante, sjelfulle og kraftige stemme. Gåsehudfaktor!
Jeg blir like overrasket hver gang over å høre alle vendingene Sanyu tar ved å hele tiden hinte til at noe stort skal skje før det plutselig eksploderer. Og tør jeg å påstå at stemmen til Sanyu høres helt lik ut som Rihannas på enkelte partier? Det høres nesten ut som at det er en feature!
Dette er rett og slett en låt hvor jeg kan lukke øynene og føle at jeg er i en helt annen verden. Jeg gleder meg til å høre enda mer!
Sanyu opptrer på «Urørt»-scenen under Trondheim Calling denne helgen.
Kevin Minh Khuong Nguyen
Produsent i «Baksnakk»
Johanna Reine-Nilsen – «Day and Night»
I en tid der ord som «brain rot» og «cooked» slenges ut som om det ikke finnes noe annet, er «Day and Night» det stikk motsatte. Det er med andre ord ennå håp for at hjernen kan helbredes.
Trondheim-baserte Johanna Reine-Nilsen sto for en av fjorårets vakreste og mest avslappende utgivelser med albumet «Blue Circle». Som helhet er albumet preget av behagelige, dog semieksperimentelle folk-toner og Reine-Nilsens vokal som tidvis kan minne om en ung Susanne Sundfør.
Låten «Day and Night» er intet unntak fra det ellers eksepsjonelle albumet. Ikke la deg skremme av spilletiden på fem og et halvt minutt, men la deg heller forføres og trollbindes av låtens forskjellige inndelinger og oppbygging mot det gigantiske instrumentelle klimakset.
Johanna Reine-Nilsen opptrer på Trondheim Calling denne helgen.
Even Samir Kaushik
Anmelder
Aavery + Emma Semonia – «Rain»
Noen stemmer bare treffer.
Aavery er for kul for meg, bare så det er sagt. Men denne låta treffer meg likevel sjukt hardt. Det føles som å bli vekket fra dyp søvn og samtidig vugget til ro. Litt rart, kanskje, siden han rapper om ganske harde sannheter, men det melodiske uttrykket hans er både uanstrengt og trygt.
Selv om Anfernee Avery Taperla, som har filippinsk opprinnelse og er oppvokst i Trondheim, er relativt fersk på hiphopscenen, viser han imponerende bredde innen soul, RnB og hiphop. Jeg liker aller best hvordan han syr sammen ulike elementer på en komplementerende måte.
På «Rain» har han med seg Emma Semonia, som har amerikanske røtter, og dynamikken mellom dem er rett og slett nydelig – de både gir og tar plass på en måte som føles sømløs. Derfor gleder det meg ekstra at de har slått seg sammen på hele tre låter på albumet «Childhood Dreams», som kom ut i november.
Og apropos det: «Rain» åpner albumet, men om du stopper der går du glipp av noe stort. Dette er en plate som må høres fra start til slutt og som garantert vil få deg til å føle deg en smule kulere. 😉
Aavery opptrer på Trondheim Calling denne helgen.
Tomine Walmsness
Journalist, NRK P3
Pachinko – «Moth Joke»
Et av de aller beste nye bandene jeg har sett de siste årene, har sluppet debut-EP! Eller rettere sagt, i november i fjor.
For en makeløs balanse de har klart å smelte sammen i dette 2010-esque indie-lydbildet. Med-indiehoder trekker gjerne fort en sammenligning til Pom Poko («Urørt»-finalister i 2017), som absolutt ikke er feil. I tillegg til at begge bandnavn er inspirert av øst-asiatisk filmkultur, det er også nemlig Pom Poko-trommis Ola Djupvik som produserer låtene.
Dette skal vise seg å være intet annet enn en suksessoppskrift. Jeg elsker gjenopplevelsen av silkemyk quirky vokaler, akkompagnert av lekne strenger og Two Door Cinema Club-perkusjonering.
Lyden av denne låta burde være den offisielle leksikonbeskrivelsen av festivalsommer!
Pachinko opptrer på Trondheim Calling denne helgen.
Jon Vu-Yen Nguyen
Prosjektleder i «Urørt»
Drea – «Want me Dead»
For de som er ute etter ny norsk rock og indie inneholder programmet til årets Trondheim Calling massevis av lovende nykommere.
En av de som har festet seg ekstra mye i øret og hjernen min, er Drea. På «Want me dead» byr singer-songwriteren på akustisk gitar, bittersøt melankoli og skranglete, rufsete produksjon.
Bak navnet Drea finner vi Andrea Ådland, en 26-årig bergensbasert artist som tidligere har vært en del av neo soul-prosjektene Atari og Finding Neo.
På soloprosjektet er det et helt annet utrykk som gjelder. Med låter som «Want me Dead» føyer Drea seg inn i rekken av nye artister som gjenoppliver lyden av det sene 90-tallets og tidlige 2000-tallets nedpå, triste indierock.
Vi skal altså tilbake til en tid hvor begrepet «indie» fortsatt var forbundet med unge undergrunnsfenomener på smale plateselskap og trange kjellerscener, ikke gamle helter med stadionkonserter. Låta er skapt sammen med den norske indie-ringreven Mikhael Paskalev.
Drea er en å holde utkikk etter — enten du er på festival i helgen eller saumfarer strømmetjenestene.
Drea opptrer på Trondheim Calling denne helgen.
Eskil Olaf Vestre
Vikarierende nettsjef, NRK P3
Nina Fay – «People Pleaser»
Dette er en låt som kom ut for en liten stund tilbake, men som fortjener din oppmerksomhet!
Nina Fay er inspirert av artister som FKA Twigs, Grimes og Sophie. Hun er selv også på god vei til å lage et musikkunivers som kan både overraske, imponere og utfordre på liknende måter som inspirasjonskildene.
«People Pleaser» er en behagelig, men samtidig mystisk låt, hvor kristiansanderens myke vokal er perfekt pakket inn i den drømmende produksjonen.
Artisten og produsenten har flere supergode låter inne på «Urørt» sine sider, og jeg håper flere får øynene opp for musikken hennes! Kanskje 2025 blir Nina Fay sitt år?
Denne omtalen ble publisert i en tidligere utgave av «Best akkurat nå», og er republisert i forbindelse med at Nina Fay skal spille på Trondheim Calling denne helgen.
Nina Gjertsen
Programleder, «Urørt» og «Best akkurat nå»
Hør «Best akkurat nå» på radio hver fredag mellom 09.00 og 11.00 på NRK P3.
SJEKK OGSÅ:
MER OM LÅTANBEFALINGER:
Tidligere «Best akkurat nå»-lister
Slik bestemmer vi hva vi spiller på P3
SISTE FRA P3. NO:
