Kanskje var det Emilie Nicolas som var først ut. Da hun i 2020 plutselig la om til fransk på låta «Tsunami».

Og etter «Omar Sheriff»-prosjektet til Karpe ble det kanskje et slags fenomen. EP-en ble kritikerhyllet, og mye av skrytet gikk ut på at Chirag og Magdi blandet språk og uttrykk fra bakgrunnen deres.

I løpet av 2022 har nemlig det å blande språk blitt en stadig mer normal ingrediens i låttekster, og kanskje er det spesielt det franske som har satt sine spor.

Hvorfor gjør artister det? Hvordan er det å rappe på kjærlighetens språk? Og hva kjennetegner det franske lydbildet?

– Det adder noe spice

Mia Roussel, også kjent som artisten Luna, har lagt bak seg en innholdsrik sommer. I hjembyen Bergen varmet hun opp for Post Malone. I Oslo spilte hun på Øyafestivalen.

– De to spillejobbene var soleklare høydepunkter hittil i karrieren. Helt magiske opplevelser begge to. Og som en bonus rakk jeg også en kjapp tur til Paris i sommer, forteller hun til P3.no.

22-åringen har et nært forhold til croissant-landet. Hun flyttet fra Frankrike til Bergen da hun var 6 år, og i barndomshjemmet har det i stor grad gått i fransk.

Landet har hele tiden stått i sentrum av musikken til Luna. Mens hun hadde med et fransk vers på EP-en «Mon Anomi» fra 2020, var fransken enda mer til stede på sommerlåta «95» som hun slapp med Jonas Benyoub i mai.

Faren til den ferske prisvinneren Benyoub er fra Marokko, og artisten har lenge brukt ord og utrykk fra andre kulturer i låtene sine. På «95» har begge artistene implementert kjærlighetens språk.

– De franske setningene kom egentlig ganske naturlig. Det er en stor del av hva prosjektet vårt er, forteller Luna.

De færreste nordmenn forstår språket, men bergenseren opplever ikke at det er noe lytterne plages av.

– Responsen fra folk er at det er spennende. Det adder noe spice til det.

Hele attityden

Det er Leo Roussel, Lunas bror, som produserer mesteparten av musikken. Han har bodd flere år i Frankrike. Når han og Luna snakker sammen, går det i fransk og norsk om hverandre.

Han mener språkene på et merkelig vis høres bra ut sammen.

Slik han opplever det, er det franske språket mer melodiøst, noe som igjen kan smitte over på norsken.

– Det bringer litt mer sensitivitet. Når vi hører henne synge på fransk, er det mer følelser. Jeg tror mange mennesker opplever det slik.

Søskenparet har fått med seg at det stadig er flere norske artister som fletter andre språk inn i de norske tekstene.

Nylig slapp Luna den personlige låten «Følelser», produsert av Thomas Kongshavn (Karpe, Dagny, Emilie Nicolas), og etter hvert er det dags for nytt EP-slipp. Luna utelukker ikke at det kan komme mer tekst på fransk i fremtiden og understreker:

– Selv om det ikke alltid er fransk tekst, så hører jeg så mye på fransk musikk at hele tonen, hele attityden og alt annet er preget av Frankrike.

– Vanskelig å rappe på

– Den personligheten jeg føler når jeg rapper på fransk, har mye med bakgrunnen min å gjøre. Faren min er fra Elfenbenskysten, så det treffer på en annen måte. Det har mye mer tyngde, og akkurat det verset blir mer personlig.

En annen norsk artist som har god erfaring med å kombinere både stilarter og språk, er Oscar Blesson (26). Han begynte på engelsk, men i fjor kom de første låtene på norsk.

På hans ferske album «Vi blør i kor» har han brukt flere ulike produsenter, som igjen har ført til et album med både klubblåter og roligere ballader.

På albumet får vi også flere franske linjer, blant annet på singelen «Notabene».

– Det følger jo med en annen personlighet. Du har ulik energi om du rapper på norsk, engelsk eller fransk, sier Oscar.

Når Holmlia-rapperen lager musikk, fungerer det som terapi for han, og tankene renner ut. Når noe ender opp på fransk, er det en naturlig del av det utløpet.

Han forteller at det hadde vært fullt mulig heller å si de franske linjene på norsk, men at det da hadde blitt en helt annen låt.

Oscar tenker heller ikke på språkbarrieren som en stor hindring. Selv om ikke lytterne nødvendigvis forstår språket, tror han det han prøver å formidle i tekstene, kommer frem og vekker en følelse, så lenge leveransen er tydelig nok.

Men det er langt fra bare fordeler med å bruke språket.

– Fransk er ganske vanskelig å rappe på. Det er veldig mange stavelser, og grammatikken er veldig komplisert. Diksjonen min må være «on point» og være veldig tydelig. Det er ikke like lett å «mumble-rappe» det, for da gir det plutselig ikke mening.

– De er mer wavy

La oss til slutt se vekk fra akkurat språket. Hva er egentlig det franske lydbildet?

– Fransk musikk er noe helt annet. Beatsa der er ikke trap, det er mer «wavy», Samtidig som de rapper veldig hardt oppå det, sier produsenten Orio.

20-åringen fra Groruddalen har produsert for lokale rappere som Rambow og T-Section, samt svenske Yasin og marokkanske Demon324.

Han har gått på fransk skole i Norge og sier at det er den franske musikkscenen som i stor grad har inspirert han. Han deler det opp i to ulike sounds.

Det første kan minne om begrepet «house-rap» og har spesielt ett kjennetegn i sentrum.

– Alle klubb-dunkene man hører. I Skandinavia startet det med «Samma gamla vanlega» – alt det der som plutselig tok av i Sverige er den franske viben.

Orio trekker frem den franske rapperen Jul som en av dem som har gjort house-rappen populær de siste årene. Han omtaler også den spanske rapperen Morad som en av de største innenfor sub-sjangeren på verdensbasis i dag, mens den svenske rapperen A36 altså var en av de første i Skandinavia.

Den andre delen av den franske sounden er mer svevende og psykedelisk, forklarer han.

– Det er det mer softe, følsomme og luftige som PNL gjør. På kvelden kan du sitte ute og høre det på airpodsene dine, se på stjernene og drømme deg bort.

Duoen PNL består av brødrene Tarik Andrieu og Nabil Andrieu. Musikken blir omtalt som «cloud-rap», og ingrediensene er en miks av forsiktig bruk av autotune, en nærmest hypnotisk produksjon og brutalt ærlige tekster.

I Skandinavia er det den svenske rapperen Haval som først fikk suksess med denne typen musikk, forteller Orio.

Lenge har det vært den britiske rap-undersjangeren drill som har vært populært, men nå mener Orio at det er det franskinspirerte som er i ferd med å ta av.

– Plutselig var det akkurat det som skjedde i Sverige! Og så tok jo etter hvert svensk musikk av i Norge også. Og hva er det folk prøver å lage i Norge nå? Jo, fransk.

Så vil tiden vise om Emanuel Macron sitt land vil fortsette å inspirere den urbane musikkscenen. I Norge er i alle fall stadig flere med på leken.

LES MER OM MUSIKK: