– Passer perfekt sammen

Hkeem + Makosir + William Gamborg – «En stjerne skinner i natt»

En av de julelåtene jeg elsket å synge i koret på barneskolen var helt klart «En stjerne skinner i natt». Mye fordi jeg faktisk synes den er fin, men også fordi det er en av de mest poppa julelåtene vi fikk synge.

Og da er det kanskje ikke så rart at det fungerer veldig bra når tre artister som gjør det godt innen sjangerfeltet, gjør sin versjon av nettopp denne låten. Under «P3s Julekonsert» gjør Makosir, Hkeem og William Gamborg den nedpå og varm. Stemmene deres passer perfekt sammen. Jeg kan allerede både høre og se for meg trioen sitt forhåpentligvis kommende julealbum.

Det er flere artister som har gjort versjoner av denne før og du finner den på utallige julealbum, men denne nye drakten var et lite friskt pust for året.

Nina Gjertsen
Programleder, «Urørt» og «Absolutt fredag»

The Staves – «Home alone too»

Juletradisjonar er så mangt. Anten ein feirar jul som ei markering av fødselen til n’Jesus, det er alt det kommersielle som gir ein julestemning, ein tviheld på den hedenske youle-tradisjonen eller kva det skulle vere, har alle sine greier. Julefilmar er vel blant dei mest utbreidde, og særleg «Home alone».

Med denne nydelege, lågmælte indiefolk-balladen uttrykkjer ikkje søstrene i The Staves vidare begeistring for jula i seg sjølv, men dei erkjenner den tilhøyrande tradisjonen med julefilmar.

Mest av alt handlar det vel om å sakne ein gamal flamme, og det er jo ein tematikk som aldri går av moten, så for dei mindre julete av oss er det heilt midt i blinken med denne typen alternativ julemusikk. Syng fint, gjer dei òg.

Sjur Systad Tyssen
Anmelder

Synne Vo – «Desember»

Det måtte jo komme en julelåt fra Synne Vo. Den følsomme stemmen hennes, sammen med en nydelig dialekt og nære tekster er oppskriften på en lekker juleballade.

«Desember» er en melankolsk låt om savn og forventningen om at alt skal være som det alltid har vært i julen. Gjennom en inderlig kjærlighetshistorie setter Synne Vo ord på de blandede følelsene mange kjenner på i møte med høytiden.

Vakre strykere, korpstrommer og nedstrippa piano krydret med klassiske juleakkorder skaper et magisk lydbilde.

Er det en ny juleklassiker vi har med å gjøre?

Ida Eline Tangen
Musikksjef i NRK P3

Dutty Dior – «Desember»

Ikke den mest typiske låta du finner i juleheftene, noe som garantert aldri var meningen heller. Jeg strekker nok julelåt-begrepet litt langt her, men det trengs ikke mer for å gi meg stemning enn en låt med desember i tittelen. Og denne fra Dutty Dior er ti av ti.

Låta er fra trespors EP-en «Kaotisk eleganse» fra 2020, som to år senere fremdeles er noe av det jeg har likt best fra Dutty.

26-åringen synger sårbart om vanskelig kjærlighet og det treffer meg hardere enn en salme noen gang har sjans på.

Espen Roness
Journalist

Beach Bunny – «Christmas Caller»

Når det gjeld julelåtar, er vel Beach Bunny sin «Christmas caller» blant dei som tøyer definisjonsstrikken lengst. I alle fall i populærmusikksegmentet. For som ein slags indiepopens «Die Hard 2», er vel dette aller mest ein ordinær gitardriven indiepoplåt om svunnen kjærleik som tilfeldigvis finn stad i jula.

Men det får søren meg halde at låten kom ut litt før jul i fjor, ordet «christmas» vert brukt ein drøss gonger og bandet har spandert på seg nokre sylfrekke subtile julebjeller inni produksjonen der.

Men så er det kanskje slik for enkelte då, at svunnen kjærleik veg tyngre reint emosjonelt enn endå ei julefeiring. Kanskje særleg i jula. Dessutan er det ein råfengande og fin låt i seg sjølv.

Sjur Systad Tyssen
Anmelder

Sufjan Stevens – «O come o come Emmanuel»

Det finnes altfor mange juleplater. Og felles for mange av dem er at de er glatte, kjedelige og inneholder de samme traverne som er spilt inn ørten ganger før.
Sufjan Stevens ga ut «Songs for Christmas» i 2006, en samleboks bestående av fem separate EP-er som han spilte inn og ga i gave til familie og venner i årene 2001-2006.

Det er mye fint på den plata, men en av de vakreste låtene er «O come O come Emmanuel». Den er også spilt inn ørten ganger før, men Sufjan Stevens løfter den, og gir den en lavmælt sårbarhet og styrke som er ganske overveldende. Type klump i halsen og litt høyere puls når den treffer.

«Songs for Christmas» står helt øverst på vinyl-ønskelista (ja jeg har blitt en sånn fyr), men ligger selvfølgelig også på Spotify for de som virkelig vil kose seg i jula. Den inneholder mange klassiske julesanger, men også noen originaler, f.eks. fine «We´re going to the country»

Morten Skogly
Journalist

Run-DMC – «Christmas in hollis»

Jula er tiden for tradisjon og gjentagelse. De fleste av oss spiser det samme til middag den 24. desember hvert bidige år, vi dekorerer treet med den samme gamle, slitne julestjerna, og vi gjentar de samme gamle diskusjonene. Er det lov å drikke julebrus før 1. desember? Skal mandelen gjemmes i grøt eller i riskrem? Er det lov å ta en pause i gaveoppakkingen for å forsyne seg med kaffe og kaker? Og er «Die Hard» egentlig en ekte julefilm?! Eller bare foregår den på julaften?

Ja, vi elsker å gjenta «Die Hard»-krangelen hver bidige desember. Fortrinnsvis med den samme meningsmotstanderen som vi tok diskusjonen med året før. Frontene skal være steile – da blir det skikkelig julestemning. Men midt oppi det hele, er det lett å glemme at det også finnes en lignende diskusjon internt i filmens handling. Hele «Die Hard» åpner med en limousin-tur der den lettere psykopatiske voldsfanatikeren John og den snakkesalige, uaktsomme sjåføren Argyle sitter og kjekler og krangler om hvor vidt Run-DMCs «Christmas In Hollis» er en julelåt eller ei.

Som du ser, har jeg valgt min side i denne betente debatten, ved å inkludere hiphop-klassikeren på denne lista. Men hvis du er rasende uenig, er det bare å sende et illsint klagebrev i posten til NRK P3 på Marienlyst. Gjerne skrevet på et fargerikt, glitrende julekort. Det er tross alt det jula handler om: juggel, kitsch og krangling om de viktige spørsmålene.

Eskil Olaf Vestre
Journalist

Delara – «E du nord»

Jeg gråt! Ikke kom å si at ikke du var på nippet til å gjøre det samme! Jeg så «P3s julekonsert» dagen derpå, en tidlig søndag morgen med fragile nerver. Så da Delara covret Kari Bremnes-klassikeren, var det gjort.

Fra toppen av Oslo synger Delara en grytidlig morgen. Stemningen som må ha vært på Ekeberg denne dagen kommer tydelig igjennom på TV-skjermen i «P3s julekonsert». En fremførelse som drar tankene vekk fra strømregninger og andre bekymringer. At denne vakre låta får nytt liv gjennom denne covringen er fantastisk og på sin plass. Takk til både Kari og Amanda!

Håper denne en vakker dag ser Spotifys lys. Hadde vært et enormt julemirakel!

Delara slipper sin første fullengder neste år. Med sommerlåta «People come and go» i bagasjen, så lover jo det temmelig godt.

Espen Roness
Journalist