Skriker om å bruke penger som pynt

M6J – «Feel»

Sjå for deg at temperaturen begynner å auke, isen har smelta på vegane og sola har begynt å varme skikkeleg.

Du sit i bilen utan bekymringar med ein gjeng vennar, og det er du som har fått ansvaret for å vere DJ. Då kan du vere sikker på at du har den perfekte roadtrip-låten her.

Bandet pøsar på med bass, trommer og synth. Det kan nesten verke som om alle elementa køyrer på med si greie, men at dei likevel fungerer saman og komplimenterer kvarandre på ein genial måte. Og når vokalen gir oppfordringa om å legge bort mobilen og leve i nuet, får eg lyst til å lene meg bakover og flyte med på ei bekymringslaus bølgje.

No kan våren berre komme, eg er klar!

Marie Wilberg
Journalist

Metteson – «Last Resort»

Mossingen Metteson er tilbake med enda en banger av en pop-låt, hvor han igjen ønsker oss velkommen til sitt euforiske og teatralske univers.

Sekundet jeg trykker play blir jeg dratt rett inn i en 80-talls musikkvideo, hvor jeg danser nedover bekmørke gater og regnet begynner å pøse ned akkurat når det storslåtte refrenget dras i gang.

«Last resort» treffer meg midt i følelsene, som en storslått kjærlighetstragedie, pakket inn i dansbare rytmer og rå vokal. Her holdes ingenting tilbake – hadde dette vært årets bidrag til Eurovision er jeg sikker på at vi hadde gått av med seieren!

Ane Linea Solberg
Journalist

Aktiv Dödshjelp – «Evig Penger»

Setningen «Aktiv Dödshjelp gjør meg utrolig gira», kan i mange sammenhenger være skremmende. Men i norsk musikk-sammenheng er dette helt på sin plass.

Det er fire år siden låta «Voi And Destroy» ble elsparkesykkel-låt nummer en. Nå kan bandet annonsere at de har signert med et tysk label, og da er det på sin plass at pengene kommer inn.

Låta «Evig Penger» ble til etter at vokalist Mattis Mandt hadde sett på utallige selvhjelpsvideoer om å bli milliardær. Blant annet skriker han om å bruke mynter som pynt!

Punkbandet leverer deilig gitarriff og et stadionrefreng som drar tankene mot Turbonegro. Og ja, det er Jakob Schøyen som spiller trommer i Aktiv Dödshjelp. Det er også kult!

Espen Roness
Journalist

Simen Steinklev – «Tikkende bombe»

Ligge på latsiden, hva er det? Det virker ikke som ordet «lat» finnes i vokabularet til unggutten fra Arendal. Siden 2020 har Simen Steinklev sluppet hele fire album(!), og nyåret starter han med å slippe sin tredje singel fra sitt kommende prosjekt.

Arendølingen har nå flyttet fra fødebyen på veien til voksenlivet, for å «finne seg sjæl». Men denne veien er ikke alltid like lett.

Han bruker en småfrekk-catchy UK-garage-stil-raplåt for å beskrive følelsen av å måtte komme seg bort, hvor teksten ikke legger skjul på detaljene.
«Noen ganger ser du deg rundt og skjønner at du rett og slett har grodd fast i et skikkelig usunt miljø, der du vil eksplodere dersom du blir værende», sier Steinklev selv om tematikken i «Tikkende bombe».

Låta er i kjent dance mode ala Steinklev, hvor øvre del av kroppen ubevisst nikker i takt.
Jeg nikker den i hvert fall hardt inn i lista mi.

Navninder Singh Mann
Journalist

Yellowroots – «Peanut»

«Peanut» er Yellowroots’ første smakebit av debutalbumet. Og kanskje den siste muligheten til å oppdage dem med æren i behold.

Dette er låta for deg som digger å stjele gateskilt og gå med stygge solbriller på fest.

Ifølge bandet er den inspirert av en dokumentar om en «vilt søt ape som sliter med å lære seg å klatre». LOL! De er SÅ quirky! Men fra spøk til revolver: Når en tekst om søte dyr ropes over høylytt grumse-gitar, bare funker det.

Oslo-bandet har spilt på større og større scener siden de slapp debutlåta «Stumfilm» i 2019 og sikter mot nye høyder med debutalbum i 2024. Så gjenstår det å se om de ønsker/klarer å kvitte seg med det hersens brenn-lillebror stempelet…

Håvard Steffensen
Journalist

1991 – «Månar»

Denne songen klistrar eit smil på dagen min.
1991 kallar på våren med avslappa og seig vestlandsrock, ingenting er vel betre enn det.

Denne gjengen held til i Bergen og har så langt to singlar ute.
Musikken deira er fargerik og nostalgisk, tankane går naturlegvis til nittitalet med band som Oasis og Blur. Likevel er det ein slags vestlandsk sjarm som utmerker seg.

Vokalen er ærleg og nedpå i versene. Men, det er ikkje til å stikke under ein stol at refrenget stel showet. Når melodien kickar inn er det som å ligge åleine i eit basseng og berre flyte lukkeleg av garde. Eg frydar meg over teksten:

«Når verden blir ein boks med liten plass, så tenker eg på alt
Alt som du har fortalt, før eg klikkar momentant og ser månar overalt»

Eg håpar verkeleg det kjem ein fullengdar fram i tida for dette lovar godt.