Anakin Justin er 19 år gammel. Likevel har han rukket å spille på Studentersamfundet i Trondheim og bransjefestivalene Bylarm, Vill Vill Vest og Trondheim Calling. Nå har han blitt kåret til «Månedens Urørt» i P3.
Alt dette har rapperen gjort på egen hånd. Han er sin egen låtskriver, produsent, manager og booking-agent.
Når plateselskapene har kommet løpende etter ham, har han sagt nei.
Men kan han ta det neste steget på egen hånd? Eller må han ha hjelp av bransjen?
Urettferdige kontrakter
I barndomshjemmet på Klett lager Anakin Justin Østhus dagens første kaffekopp. Han har akkurat kommet hjem, etter å ha overnattet i studioet i Trondheim. På kaffekoppen står det «Fuck em all». På agendaen står en prat om musiker-livet.
I «Lately» rapper du «Æ ska prøv å make it i en bransje full av babies». Kan du utdype?
– Mitt første møte med bransjen var preget av litt uprofesjonell oppførsel. Mange møter var bare skryting, tomme ord og dårlig oppfølging.
Det siste året har han vært på samtlige av de norske bransjefestivalene. Der finner ofte usignerte artister, som han, samarbeidspartnere fra musikkbransjen. Anakin fikk seg venner i bransjen, men står fremdeles på sine egne bein.
– Det var ingenting som var riktig match for meg.
Indiepop-artisten Michelle Ullestad fra Bergen ligger et par år foran Anakin Justin i artistkarrieren.
I 2022 vant hun «Urørtfinalen», og siden den gang har hun bygget seg opp et team, som sørger for at hun kan fokusere på musikken.
– Jeg er veldig heldig og har hatt veldig profesjonelle folk rundt meg. Men jeg har jo sett rundt meg at det er mye tull, forteller hun.
Når det skjærer seg mellom artist og bransje ender det noen ganger i offentlig konflikt, som Karpes krangel med plateselskapet Cosmos, «Taylor’s version» og Åge Aleksandersen og Terje Tysland-gate.
Hun har tidligere gitt ut sanger gjennom plateselskapene «Mors kjeller» og «GEMS».. Nå har hun sitt eget plateselskap, «Ullestad United», hvor manageren hennes tar seg av den daglige tralten.
– Administativt arbeid er ikke helt for meg. Jeg vil bruke tiden min på å lage musikk.
Hun har også vært i forhandlinger med de store plateselskapene, men aldri fått en avtale hun har vært fornøyd med.
– Jeg synes de kontraktene er veldig urettferdige. Ja, de har penger, men jeg har artisteriet. Jeg legger inn alle timene i studio, med sosiale medier og på turne. Jeg er den som jobber aller aller mest, så da er det urettferdig at jeg får minst penger, sier hun.
– Jeg synes det er veldig utdatert. Jeg tror ikke de kommer til å ha like mye makt i fremtiden som de har hatt før, sier hun om plateselskapene.
Til tross for dette, utelukker ikke Michelle å signere for et stort plateselskap om noen år. Hun ser fordelene:
– De har et team som kan bidra til å pushe artister med PR og markedsføring.
Hun beskriver rollen deres som en bank, med kreative ansatte og stor kontakliste.
– Det er hovedsakelig å putte inn penger. Ting er dyrt. Jeg puttet inn 2 millioner i mitt selskap i fjor. Det var alle pengene jeg tjente. Det forrige albumet mitt kostet over 300.000.
Finnes ingen magisk knapp
Victoria Nadine ble først kjent for det norske folket da hun deltok i Idol som 17-åring. Noen år senere satt hun på låta «Be okay» og bestemte seg for å prøve lykken hos de store plateselskapene: Warner, Universal og Sony.
Ingen ville ha den.
Nå har låta 18 millioner streams og har dannet grunnlaget for karrieren hennes.
Til tross for dette, er ikke bransje-mannen som endte opp med låta hovmodig:
– Det er ofte litt sånn at ingen klarer å spå hvilke låter som blir de største. Det er sjelden at alle sitter i rommet og vet at dette blir stort.
Det sier manageren hennes, Ask Frederik Berg. Han er manager for Alessandra, Synne Vo og Victoria Nadine og driver plateselskapet Easy Records, hvor Victoria Nadine har vært signert siden «Be okay».
Han forteller om en bransje som har måttet endre seg for å overleve. Med en billigere inngangsbillett til å lage musikk og muligheten til å bygge sin egen fanskare på nettet har maktbalansen skiftet.
– Tiden hvor bransjen er kuratorer og velger hva folk skal høre er over, sier han.
– Derfor merker vi at major-selskapene er mer forsiktige med hva de signerer. I større grad enn før ser de etter artister som har brutt gjennom allerede, legger han til.
Hva skal du med plateselskapet hvis du allerede har slått gjennom selv?
– Det er litt forskjellig fra artist til artist. Ofte er det å lage en strategi og plan. Da har plateselskapene mye kreative ressurser man kan hente. Noen trenger også kapital for å gjennomføre prosjekter de ønsker å gjøre, svarer Berg.
– Hvis du tenker at du klarer å eie alt dette selv: All power to you!
Det viktigste er å ha fans
Den fremadstormende rapperen Anakin Justin og bransjeveteranen Berg sitter på hver sin side av bordet, men er enige om én ting:
Ingen A&R, distribusjonsavtale eller visuell identitet kan erstatte kontakten med publikum.
– Jeg tror det er viktig å få fansen på laget sitt og ikke bare bransjen. Hvis du allerede har fansen og et lite team så er det lettere å få et plateselskap til å satse ordentlig på deg også, sier Anakin.
– Det å ha sitt eget publikum er den viktigste tingen du kan ha, bekrefter Berg.
– Det finnes ingen magisk knapp plateselskapene kan trykke på for å gjøre en artist stor, legger han til.
«Synes du ikke det er kleint?»
En av grunnene til at Anakin Justin har blitt så selvstendig, er at han har vært nødt til det. Han vokste opp i Klett, en bygd 30 minutter unna Trondheim, hvor plateselskap er som fremmedord å regne.
Uten musikkmiljø («alle vil bli anleggsarbeider og sånt») eller spesielt musikalsk familie, måtte han finne sin egen vei.
– Jeg var ikke i et miljø der noen drev med musikk. Jeg bor her liksom, sier han, idet vi nærmer oss kjernen av Klett.
Hans musikalske reise begynte da han fikk FL-studio, et program for musikkproduksjon, til jul som trettenåring.
Og siden har det gått slag i slag:
Da han var 14, slapp han sin første låt på Spotify.
«Leinstrand City» handler ironisk nok om hvor fet hjemplassen hans er.
– Det var jævlig skummelt. Jeg husker det var jenter i klassen som spurte: «Synes du ikke det er kleint?», sier Anakin.
– Jeg tenkte at det er dette jeg skal drive med, så jeg driter i det, legger han til.
Da han var 15, hadde han sin første konsert:
Da han var 16, begynte han på musikklinja, med laptop som hovedinstrument.
Her utvidet Anakin musikksmaken sin og lærte en smule musikkteori. Men hovedsakelig ga det ham rom for å perfeksjonere arbeidsmetoden han bruker den dag i dag:
Loking i studio.
– Det handler bare om å loke nok. Å prøve og feile uten noe spesifikt mål. Da finner du noe som funker til slutt.
Da han var 17, kom den første EP-en, «Blæsta».
Det var da han bestemte seg for å satse fullt på musikken.
– Jeg tenkte at hvis det er dette jeg skal gjøre, må jeg bare pumpe ut musikk og lære mest mulig.
Lok-omotivet Anakin
Rapperen ble ferdig med videregående i fjor og tiden går nå til trening, hjemmestudio og vanlig studio.
Til neste år vurderer han å flytte til hovedstaden. Og hvis han ender opp med å følge drømmen i bransjebyen Oslo, er det en utfordring han vet at han må overkomme:
– Jeg er ikke så flink til å jobbe med andre folk enda. Jeg klarer det, men jeg er ikke like flink til å prestere og prøve nye ting. Jeg må lære meg å loke med andre.
Selv om Anakin «loker» i studio, mener han alvor. Han snakker ikke om musikken sin. Han snakker om livsverket sitt.
Og han utelukker ikke å signere for et plateselskap en gang i fremtiden:
– Det kan ta vekk litt jobb fra meg, så jeg kan fokusere på musikken. Og så har de kontaktene og pengene til å booste prosjektet på en annen måte enn jeg kan. De kan få til collabs og få meg i de riktige rommene, som jeg gjerne ikke kan nå.
– Det er også fint å vite at musikken blir tatt til sitt fulle potensiale, avslutter lok-omitivet.
DISSE HAR VUNNET «MÅNEDENS URØRT» I 2024:
MER MUSIKKSTOFF FRA P3:
