nrk.no
TRE TANKER: Vebjørn, Kimya og John-Andreas har ulike tanker rundt ytringsfrihetens grenser. Foto: Håvard Sandvik, P3/ Privat.

Status for ytringsfriheten: – Det er mye mer diskusjon om disse spørsmålene nå

Vebjørn (26) mener ytringsfriheten er utrydningstruet. Kimya (28) mener den blir misbrukt som aldri før.

Ytringsfrihet er temaet unge gutter engasjerer seg mest i. Det viser undersøkelsen Ung2022 gjennomført av Opinion.

I aldersgruppen 15–25 år føler 52 prosent at de ikke lenger kan si det de mener, fordi samfunnet har blitt for opptatt av hva som er politisk korrekt.

Over en tredjedel unngår å si det de mener, fordi det ikke lenger er sosialt akseptert.

P3.no har møtt tre unge personer med ulike tanker om ytringsfriheten: Antifascisten Kimya mener ytringsfriheten blir misbrukt, kunstneren Vebjørn mener ytringsfriheten er truet, og John-Andreas som er venn av det politiske partiet Alliansen og som mener det må være opp til forumene selv hvilke ytringer som er greie.

Se P3-dokumentaren «Gutter mot verden» her!

Musikeren fra Nannestad:
– Du skal ikke ytre deg bare for å ytre deg

– Hvis vi skal koke det ned til hva ytringsfriheten betyr for meg, så vil jeg si at ytringsfriheten aldri kan være konsekvensfri. For ytringsfriheten består av ord, og ord er ekstremt mektige ting som vi prøver å gjøre verdiløse på en daglig basis i dette landet.

Bilde av Kimya. Han har langt svart hår over en blå blazer. Rundt halsen har han et rødt skjerf. Han har en turkis genser. Ser seriøst inn i bildet.
MISBRUKES: Kimya Ness mener man ikke har krav på ytringsfrihet dersom man ikke har et verdig menneskesyn. Foto: Håvard Sandvik

P3.no møter Kimya Ness (28) i kollektivet hennes i Oslo. Hun er oppvokst på Nannestad og spiller i bandene «Benji & Banden» og «Dynamilla».

Kimya er antifascist og har en grunnleggende marxistisk tilnærming til samfunnet. I dag mener hun ytringsfriheten altfor ofte blir misbrukt av grupper med uverdige menneskesyn.

– Det å bruke ord ansvarlig er ryggmargen i ytringsfriheten. Du skal ikke ytre deg bare for å ytre deg.

– Du må ytre deg fordi du har et legitimt verdensbilde som jeg håper i det minste inneholder en viss standard for menneskesyn. Det er så mange som påberoper seg retten til å ha en mening, uten å ha et verdig menneskesyn.

– Kanskje den største trusselen

Markeringene til organisasjonen SIAN engasjerer Kimya. Hun var selv til stede som en del av motdemonstrasjonen under SIANs første markering i 2009. Hun har fulgt SIAN-debatten tett over lang tid.

Hun er klar på at hun ikke synes politiet gjør en riktig vurdering når de beskytter den islamfiendlige organisasjonen. Hun mener holdningene deres ikke bør falle inn under ytringsfriheten.

– Politiet er kanskje den største trusselen vi har mot ytringsfriheten i dag.

– Hvis man har vært på noen av de siste støydemonstrasjonene mot SIAN, så ser man jo at politiresponsen har blitt eksponentielt hardere, samtidig som motdemonstrantene bare blir færre, utdyper Kimya.

– Ord leder til handling

Kimya vil begrense flere ytringer i samfunnsdebatten. For eksempel mener trommeslageren at konsekvenser av norsk utenrikspolitikk gjør det dehumaniserende å være imot innvandring.

– Problemet er nasjonsstatens blodig snevre ramme på hvem en borger er. Derfor er det ikke greit å være innvandringsmotstander. Vårt medlemskap i NATO har sett norske våpen bli brukt mot både sykehus og skolebusser. Er det ikke kvinner og barn vi er der ute i verden for å beskytte?

28-åringen mener at rammene rundt ytringsfriheten i utgangspunktet er gode nok, men at de i dag ikke blir strengt nok fulgt opp.

– Vi får ikke begrenset handlingene hvis vi ikke begrenser ordene. Ord og handling får du ikke skilt fra hverandre. Ord leder til handling. Det forstår alle som har gått på skolen.

Konfrontasjon

Trommeslageren er redd for konsekvensene dersom det hun ser på som hatprat ikke blir stanset.

– Hvem mener du skal definere hatprat?

– Ideelt sett skulle myndighetene respondert på og slått tilbake.

Det er folk der ute som ikke er ute etter å vinne debatten med gode argumenter og intensjoner. Jeg tror våre myndigheter verken er interessert, eller i stand til, å konfrontere nyfascistiske strategier i Norge tilstrekkelig, og det vil koste oss alle veldig dyrt.

Kunstneren fra Alta:
– Du fjerner ikke problemet med hat ved å begrense hatefulle ytringer

– Hva mener du er statusen på ytringsfriheten i Norge i dag?

Som i de fleste andre vestlige land, så står den i fare for å bli innskrenket. Jeg ser i hvert fall en del holdninger der ute om at det er visse ting man ikke skal ha lov til å mene og ytre, sier Vebjørn Pedersen (26).

Bilde av Vebjørn som ser sint inn i kamera. Han har på seg en svart bøff. Håret er gredd til siden. En blå jakke og en blå skjorte.
NUMMER EN: Vebjørn Pedersen mener ytringsfrihet er den aller viktigste menneskerettigheten. Foto: Håvard Sandvik

Vebjørn studerer på Kunsthøgskolen i Oslo (Khio). I fjor signerte over 130 studenter et internt brev til skolen der de tok et oppgjør med det de så på som strukturell rasisme. Vebjørn var en av fem studenter som offentlig stilte seg kritisk til oppropet i en kronikk på trykk i Morgenbladet.

Han så på rasismedebatten som et hysteri og var uenig i at det eksisterte noen form for strukturell rasisme på skolen. I tiden som kom, mottok Vebjørn mye motbør.

Blant annet ble det sendt varselbrev som beskrev han som en trussel.

Vi fikk høre fra studenter som støttet oss også, men som ikke turte å si det høyt. Jeg fikk meldinger på privaten, og det er jo hyggelig nok det. Men at de bare kom på privaten, sier mye om de sosiale represaliene ved å stå fram.

– Men brukte ikke de som sa imot dere, sin ytringsfrihet?

Men det var andre ting også, som ikke handler om å si imot, men som handler om å sverte og kansellere, basically. Men ja, alle skal få lov til å mene det de vil. Så jeg tenker at det er en del av det.

Det ble også kontroversielt da det kom fram at Vebjørn sto bak Instagram-kontoen «Sannhetsministeriet», en konto som kritiserte debatten på Khio, men som også av mange ble beskrevet som rasistisk. Vebjørn mener selv at kontoen kun setter ting på spissen.

Skjermdump fra instagramkontoen sannhetsministeret. Her er det laget memes som kan provosere mange.
KONTROVERSIELL: Skjermdump av Instagram-kontoen «Sannhetsministeriet».

Det skapte motstand blant Khio-medstudentene, da Vebjørn stilte seg skeptisk til «Black Lives Matter»-bevegelsen. «Det er ikke åpenbart for meg at det er en forskjellsbehandling i USA», uttalte han til Klassekampen.

Vebjørn er med i P3-dokumentaren «Gutter mot verden». Da NRK ble med Vebjørn på skolen, ble det møtt med reaksjoner fra medelever.

Se episoden i «Gutter mot verden» med Vebjørn her.

26-åringen mener mye av motbøren han blir møtt med, minner om «cancel culture», et fenomen han mener er svært reelt.

– Vi har ikke sett for mye av det her i Norge enda, men det har vært noen tilfeller, for eksempel den gameshow-greia i sommer.

Gameshow-greia Vebjørn snakker om, er humorinnslaget «Helt Ramm i Tokyo» som NRK valgte å ta bort fra nettspilleren sin etter at det ble kritisert for å være rasistisk.

Undersøkelsen Ung2022 viser at 44 prosent av alle i alderen 18–25 mener det var feil av NRK å fjerne innslaget.

Hva er hatprat?

Vebjørn mener trusler og oppfordringer til vold ikke bør være dekket av ytringsfriheten. Men bortsett fra det har han vanskelig for å se for seg noe det ikke bør være lov å ytre. For eksempel synes han diskusjonen rundt hatprat er merkelig.

– Hvordan definerer man hatprat? Hva er det? Jeg forstår det ikke. Hvem bestemmer om et utsagn er hatefullt eller ikke?

– Kan ikke det være opp til domstolene?

– Domstolene kunne kanskje håndhevet det, men det betyr ikke at det ville vært en god løsning. Jeg ville vært mer for en løsning der folk bare gror litt tykkere hud og ikke lar seg påvirke av hva andre folk kaller dem, uansett hvor stygt det er, liksom.

– Du fjerner bare ytringen

26-åringen understreker at han ikke mener at hat er en bra ting, men at det ikke er noe man bør kunne bli straffet for.

– Du fjerner ikke problemet med hat ved å begrense hatefulle ytringer. Du fjerner bare ytringen, mens hatet fremdeles lever i hjertet deres.

Altaværingen mener også at det ikke er noen ord som man ikke kan bruke under noen omstendigheter. Han understreker at han ikke synes det er positivt om folk bruker n-ordet.

– Men jeg mener at det er en skummel greie, det der. Straks man setter en presedens for at her er det et ord som ikke er lov å si flytter du målposten, sakte, men sikkert. Da innskrenkes ytringsfriheten litt etter litt.

Alliansens åndelige vokter:
– Hvis du velger å gå til en plass der du føler deg diskriminert, så er det din skyld som går dit

– Diskriminering mot grupper er ikke det samme som personangrep. Å kritisere en hvilken som helst gruppes ideer og praksis er fundamentet til ytringsfriheten. Vi har to valg: enten skjerme folk mot det vonde vi ikke tåler, eller modnes opp til å kunne håndtere dem vi omgås med.

John-Andreas har på seg en går trollmannhatt. Han ligger på en stein og ser inn i kameraet på en hyggelig måte.
IKKE I FARE: John-Andreas Sollie tror ikke ytringsfriheten i Norge er under noen alvorlig trussel. Foto: Privat.

John-Andreas Sollie (26) har en annerledes bakgrunn enn de fleste. Han har tidligere studert religion og gått på bibelskole, til tross for at han ikke er religiøs.

Han ser på seg selv som en venn av det politiske partiet Alliansen, og fungerer som deres åndelige vokter. Alliansen er et parti som har som hovedsak å melde Norge ut av EØS. Partiet har ikke et eget partiprogram, men er kjent for sin motstand mot vaksiner og innvandring.

Listekandidatene står fritt til å fronte sine egne hjertesaker. Partileder Hans Lysglimt Johansen har ifølge Filter Nyheter kommet med utsagn på sosiale medier som at «horder av negere vil rive Europa i filler» og at norske regjeringspolitikere er «jødelakeier» som skal hanskes med i et kommende «oppgjør».

Som åndelig vokter i Alliansen hjelper John-Andreas folk som tar kontakt med partiet med ulike bekymringer.

– For eksempel hvis noen føler seg besatt av en demon, så kan jeg komme med kompetanse fra det jeg har studert og være en slags tillitsperson i partiet.

Å omgås med Alliansen har åpnet dører inn til flere ulike subkulturer for John-Andreas. Han er svært opptatt av å møte og snakke med ulike perifere grupper, fremfor å dømme dem ut ifra noe man har lest.

– Ikke i konflikt med ytringsfriheten

– De fleste kan lære seg å ikke bli krenket når de hører det de opplever som stygge meninger. Eventuelt kan man lære seg hvilke forum man bør unngå å befinne seg i.

John-Andreas går ikke med på at ytringsfriheten er under angrep i Norge i dag. Den er i hvert fall ikke under angrep fra noen med alvorlig betydning, mener han.

For John-Andreas handler debatten mye om bevissthet rundt hvilket forum man befinner seg i. Han har selv tidligere blitt utestengt fra appen Discord. Han fikk aldri vite nøyaktig hvorfor han ble utestengt. Han fikk bare vite at en gruppe han var med i, promoterte noe Discord opplevde som stygge meninger.

Men selv om han gjerne skulle sett at han fikk fortsette på forumet, så ser han på avgjørelsen til Discord som deres rett.

– Når man er i et forum og diskuterer noe, så har de som eier forumet, lov til å sensurere det som de ikke har lyst til skal bli delt. Man kan helt fint si at det i Norge og i Vesten er mer sensur på nett enn det har vært tidligere. Men den sensuren er ikke i konflikt med ytringsfriheten.

– For alle har lov til å si det de vil. Men det betyr ikke at de har lov til å komme inn i mitt hus og si det til meg.

– Oppsøk et annet forum

John-Andreas tror i utgangspunktet ikke det er noe nytt at ungdom sitter med en følelse av at de ikke lenger kan si det de føler. Men det betyr ikke at den følelsen er berettiget.

Dersom man føler at man ikke kan si det man vil i et forum, så er det enkleste rett og slett å bytte forum, ifølge John-Andreas. Dette er tilfellet enten det er snakk om vennegjenger, religiøse hus eller kommentarfelt.

– I enkelte kretser så kan det få større konsekvenser å si visse ting. Men det er ikke det samme som å si at staten regulerer og begrenser folks rettigheter til å si og mene. Man får rett og slett konsekvensen av å bli sett på som en drittsekk i det forumet. I et annet forum kan man samtidig bli sett på som en med konstruktive og snille ytringer.

Det samme gjelder også motsatt, tror han: Mener man at folk sprer hat og misbruker ytringsfriheten, bør man oppsøke et annet forum.

– Det at det finnes mennesker som ikke føler seg trygge i enkelte forumer, det betyr at de må trekke seg vekk fra de forumene. Det betyr ikke at de personene som beundrer slike ytringer, ikke skal få lov å holde på i sitt forum.

– Hvis du velger å gå til en plass der du føler deg diskriminert, så er det din skyld som går dit, avslutter John-Andreas.

Eksperten:
– Alle begrensninger for ytringsfriheten er i noen grad skjønnsbasert

– Jeg har jobbet med dette i tjue år, og det er mitt helt klare inntrykk at det er mye mer diskusjon om disse spørsmålene nå.

Bilde av Anine Kierulf. Hun har på seg briller. Har langt brunt hår og ser vekk fra kamera.
AKTUELT, MEN IKKE NYTT: Ytringsfrihet har sjelden vært så aktuelt som det er nå, men Anine Kierulf tror ikke det er noe nytt at ungdom holder igjen sine egne meninger. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Det sier Anine Kierulf, forfatteren bak boken «Hva er ytringsfrihet?». Hun er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo og leder regjeringens utvalg for akademisk ytringsfrihet.

Hun er sikker på at sosiale medier er hovedårsaken til at ytringsfrihet blir såpass flittig diskutert. I en digital verden hvor alle har en plattform, utsettes vi for langt flere ytringer, og ytringene våre når også lenger ut, forklarer forskeren.

– I gamle dager måtte man bruke tid på å formulere tankene sine i en avis eller på TV. Og da var det en redaktør som passet på om du fikk teksten din på trykk, og det var det veldig få som fikk. Nå må alle gjøre disse vurderingene hele tiden. Det gjør at alle er opptatt av de diskusjonene som frem til 2010 nesten bare mediefolk var opptatt av.

Kierulf er ikke nevneverdig overrasket over tallene fra UNG2022 som viser at 52 prosent i alderen 15–25 føler at de ikke lenger kan si det de mener.

Hun tror ikke det er et nytt fenomen at unge holder igjen noen av meningene sine, eller at det er unikt for unge mennesker.

– En av grunnene til at man beskytter ytringsfriheten såpass sterkt som man gjør rettslig, det er nettopp at vi er klare over at mange vegrer seg for å ytre meningene som man vet at man blir upopulær av.

– Det koster mot å stå alene, så derfor er det viktig å beskytte de ytringene rettslig, slik at de som har meninger som er upopulære, og som får sosiale sanksjoner mot seg, de skal i alle fall vite at staten beskytter deg mot voldelige eller andre ulovlige handlinger.

Men hva er hatprat?

Men så var det dette med hatprat, da, som Kimya mener må bli slått hardere ned på, men som Vebjørn ikke forstår hva er.

– Hatprat er et begrep uten en klar definisjon, som blir brukt på veldig mange ulike måter. Men rettslig sett har vi en paragraf i straffeloven mot hatefulle ytringer, og den er i alle fall litt mer avklart, forteller Kierulf.

I Straffeloven § 185 står det:

«Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller nedsatte funksjonsevne».

– Alle begrensninger for ytringsfriheten er i noen grad skjønnsbasert. For det som sies i én sammenheng, kan bety noe veldig annet i en annen sammenheng. Hvis jeg sier noe tilsynelatende nedsettende om mørkhudede eller jøder på «Dagsrevyen», så tolkes det annerledes enn om jeg gjør det på «Nytt på nytt», sier Kierulf.

Det er i dag flere som blir dømt for hatefulle ytringer enn det var før, opplyser hun. Men ifølge Kierulf er hovedgrunnen at det har blitt mer oppmerksomhet rundt det. I tillegg har lovteksten blitt endret litt over tid, til å dekke flere grupper.

– Men når alt det er sagt: Det skal mye til for å bli dømt for hatefulle ytringer i Norge. Det må fremstå som grovt krenkende ytringer på grunn av noens minoritetskjennetegn. Og det må være så grovt at du undergraver deres menneskeverd, for eksempel sammenligne dem med rotter eller kakerlakker eller andre skadedyr.

Oslo politidistrikt har blitt forelagt Kimyas ytringer om politiets respons under støydemonstrasjonene, men har ikke ønsket kommentere.

Endringslogg: 19.des kl.14:12: Et sitat fra Vebjørn er forkortet. Et indirekte sitat er satt inn for å bevare meningsinnholdet.

Se P3-dokumentaren «Gutter mot verden» her!

LES MER: