Ingen kleine stillheter med tegnspråk: – Man blir sett

Isaac Emanuel Jaacobsen (17) sitter på t-banen. Støyen i vogna bryr ham ikke – alt handler ikke om lyd, som han selv sier. 17-åringen hørte ikke flyalarmen som gikk her om dagen heller. Den har han ingen forutsetninger for å høre, for Isaac Emanuel er døv. Men mest av alt er han Isaac Emanuel, en vgs-elev som drømmer om å bli skuespiller.

Plutselig stopper banen og blir stående lenge fast i en tunell. Det blir annonsert over høyttalerne hva de må gjøre. De andre reiser seg og reagerer på beskjeden de har fått. Men Isaac Emanuel vet ikke hva Sporveien prøver å formidle. Han ender opp med å lese seg opp om situasjonen på Twitter.

Hvorfor står ikke beskjeden på en skjerm foran han, eller rullende på de små pikselrørene som vanligvis viser neste stasjon?

– For meg er det veldig gammeldags, Norge har råd til å endre på det. Det trenger ikke være på tegnspråk engang.

Litt som Donald Duck?

Hege Malene Ulstein (27) var to år da foreldrene hennes takket ja til CI, eller et cochlea-implantat, som opereres inn bak ørene. Før dette hørte hun ingenting. Hege Malene har blitt fortalt at hun med CI hører alt litt som Donald Duck snakker, men dette er hun usikker på selv.

– Jeg kan ikke si hvor mange prosent jeg hører for eksempel, for jeg hører jo egentlig ikke.

Støyen på Perleporten kafe på Geilo, der P3 møter henne, klarer hun ikke sile ut – kaffemaskinen uler i høreapparatet. På tross av CI er det tegnspråk som har gitt Hege Malene en nøkkel inn i de hørendes verden, påpeker 27-åringen.

– For eksempel hvis jeg er veldig sliten etter en lang dag, da merker jeg at jeg ikke klarer å oppfatte hva som blir sagt. Da er det lettere hvis man kun bruker tegn.

«Han døve»

I motsetning til Hege Malene bruker Isaac Emanuel kun tegn til å kommunisere. Tegnspråk blir også sløvere på fest, sånn som klassisk snøvlesnakk, forklarer han.

Når nettene blir lange, kan Isaac Emanuel fort blande både svensk, norsk og amerikansk tegnspråk. Tegnspråk har egen grammatikk og egne ord på lik linje med alle andre språk. Det er ikke kun et hjelpemiddel for døve, poengterer 17-åringen. Både Isaac Emanuel og Hege Malene skulle ønske tilbud om å lære seg tegnspråk var mer utbredt.

– Jeg er litt opptatt av at tegnspråk er for alle, sier Hege Malene.

Hvordan spiller man fotball uten roping? Veiving og tegn blir fort løsningen, forteller Isaac Emanuel. Å snakke med et vindu imellom eller over den dundrende klubbmusikken er, i motsetning til talespråk, ikke et problem med tegnspråk.

Og tilbake til når nettene blir lange og det er hørende på fest, da blir Isaac Emanuel fort omtalt som «han døve». For selv om Isaac Emanuel har gått grunnskoleløpet på døveskole, og det på Nydalen vgs. er flere som snakker tegnspråk, er det på fotballbanen og fest han fort blir sidestilt.

– Bare bruk navnet mitt! Det er jo så enkelt.

Hva folk tenker om han, er ikke så nøye. Men hvis det tipper litt over, føler Isaac Emanuel på å være en del av en minoritet i storsamfunnet og å være litt mer sårbar.

Under storsamfunnets vinger?

Selv mener skuespillerspiren at alle har ansvar for å delta i samfunnet. Det gjør han ikke særlig mye å måtte informere om hans egne opplevelser – å bevisstgjøre andre tror han er en del av livet.

Likevel skulle han ønske storsamfunnet inkluderte han – hva er poenget med en ulende flyalarm hvis han ikke får med seg at det blir krig? Det er sånt man blir frustrert og oppgitt over, forteller Isaac Emanuel: Hvor dumme kan vi som samfunn være, liksom?

Og apropos dum:

– Vi sier ikke «du er dum» (på tegnspråk), vi sier «du er fø».

Betyr fø det samme som dum?

– Ja, eller fjols, konstaterer 17-åringen.

Mellom to verdener

Fjols til fjells: I den hørende delen av samfunnet har fjellglade Hege Malene alltid funnet flere muligheter som passer henne.

Bergenseren har gått til lytte- og taletrening gjennom oppveksten, og hun leser på lepper i møte med folk. En samtale mellom to uten tegnspråk går helt fint. I grupper blir det verre.

Og lydbokdrømmen, det hun alltid har ønsket seg å få til, har hun enda ikke klart, ikke en gang i en bil med høyt volum og fortellerstemme på bergensk.

– Det blir veldig mye jobbing, det blir som trening, og da klarer jeg ikke å slappe av. 

Så ja, Hege Malene er døv. Men hun definerer seg også som tospråklig, og med én fot inne i de hørendes verden og én i de døves.

– Det høres kanskje litt rart ut, men jeg føler meg ikke hundre prosent døv.

Interessene til bergenseren på Geilo er ski, topptur og puddersnøkjøring. Gleden av disse aktivitetene er noe hun skulle ønske flere i døvemiljøet kunne delt med henne. Det blir ekstra sårbart når døvemiljøet er så lite som det er, forteller Hege Malene. På Geilo har kjæresten hennes lært seg tegnspråk.

Ulemper med fordelen

Tidligere jobbet Hege Malene på frisklivssentralen, nå har hun startet i ny jobb som folkehelsekoordinator i Ål kommune. Hun er også driftsansvarlig for Bua i Hol – i tillegg til et masterprosjekt på si.

Hos arbeidsplasser med kun hørende kan Hege Malene fort vikle seg inn i tanker om at hun gjør en dårlig jobb, eller at de ikke er fornøyd med henne fordi hun hører dårlig. Hun opplever mye stress, et forventningspress til seg selv. Men hun føler seg ikke alene av den grunn.

En helg kommer en venninne som ikke bor på Geilo, på besøk. Hege Malene slenger seg som regel med på kjæresten sin vennegjeng i skibygda. Venninna hennes møter gjengen for første gang, og plutselig har de samme humor, og de snakker sammen lenge.

– Det kjente jeg var vondt, for det skjer jo ikke med meg, egentlig.

Hege Malene savner muligheten til å fylle samtalene med dybde og innhold på samme måte som venninna. Hun streber etter dette, men hørselsutfordringen er en stopper. Det er frustrerende å ikke få vist frem hele personligheten, meningene og tankene sine på samme måte som på tegnspråk, synes hun.

– Nå som jeg har tegnspråk og talespråk, kreves det mer av meg for å oppfatte hva som blir sagt. Uten CI hadde folk visst at det bare var tegn som gjaldt.

Men på spørsmål om hun heller ville vært foruten CI, er svaret nei.

Den visuelle rytmen

Å få med seg ting handler altså ikke bare om lyd. Men hva med musikken som mange av oss har kjær? Vel, det er ikke kun gjennom lydbølger at musikk kan skapes.

For dersom Hege Malene ser sanger fremført på tegnspråk, opplever hun det som noe vakkert og visuelt – plutselig lever hun seg inn i bildene tegnspråket skaper – nesten som å se en film.

– Det er en artist som selv er døv, Signmark. Tekstene han skriver, fremføres med rytme – det er ikke bare vanlig prat, forteller Isaac Emanuel.

Musikk er heller ikke bare for hørende, påpeker han, man kan føle musikken, og også Isaac Emanuel trekker frem at det er visuelt. Men selv er han ikke særlig opptatt av musikk.

Klein stillhet, hva er det?

Så er spørsmålet: Opplever også døve klein stillhet iblant? Hege Malene beskriver det som at hun ikke helt vet hvor hun skal plassere blikket. Isaac Emanuel innrømmer at han ikke tenker noe over akkurat det.

Dessuten synes Hege Malene du får bedre kontakt med mennesker på tegnspråk. Du kan ikke se vekk når du snakker med noen. Du må ha øyekontakt hele tiden.

– Det synes jeg er veldig fint. Man blir sett, på en måte, sier Hege Malene.

Isaac Emanuel tror det kroppslige ved tegnspråk er en fordel inn i drømmekarrieren hans som skuespiller. Fremover håper han at tegnspråk blir vanligere, at hørende skal huske på mer – at han i jobbsituasjoner ikke må minne de andre på at han også skal delta, og at det krever en tolk. Men helst vil Isaac Emanuel at det skal være fikset av arbeidsgiver, istedenfor at han selv må sørge for det.

– Det er sånne situasjoner jeg skulle ønske hørende var mer bevisst på.

Den nye NRK-dokumentarserien «Ål inn» følger elever et helt år på en unik folkehøgskole – hvor all undervisning foregår på tegnspråk! Se den her:

Oppdatering 27. februar kl 10:52: Teksten i en bildetekst har blitt endret for å tydeliggjøre hvordan det er for Hege Malene å oppfatte innhold på radio.

SE OGSÅ: