p3.no » «Du er for feit til å være på banen»

Som 17-åring sneik Daniel seg ut av huset hvor familien ferierte i Fort Lauderdale, Florida. Tenåringen fra Hønefoss hadde fått gratisbilletter til en Miami Heat-kamp, hans absolutte favorittlag i basketball.

Billettene fikk han av en nabo som så han kaste ball i bakgården til Airbnb-en familien leide.

Det er et stykke fra Fort Lauderdale til Miami, og Daniel har den dag i dag enda ikke fortalt fosterforeldrene at kvelden ble tilbragt på ypperlige tribuneplasser. Kampen mot Indiana Pacers er noe av det sykeste han har opplevd – folkemengden, pauseshowene og datidens største spillere på banen. Han var i ekstase.

– Hadde jeg ikke hatt basket i livet, kunne det gått ganske mange veier, sier 27-åringen når P3.no møter han hjemme i Hønefoss.

Seks XL

Åtte år etter Miami-turen, i 2021, opplevde Daniel Berg at kjærligheten til basket minsket, fordi han selv bare ble større og større. Han følte seg innestengt, nærmest klaustrofobisk, i sin egen kropp – litt som å ha på seg en kjempestor onepiece hele tiden, synes han.

Han opplevde det som om han var fanget inne i noe som stadig klemte rundt han, som han ikke slapp ut av.

En collage av Daniel som er ppå vei til å kaste basketballen i kruven. Bildet er forvridd fordi det er tatt med en fisheye-linse. Collagen består av åtte bilder hvorav de fire øverste er helt like, og de fire nederste er en speilet variant av de øverste. Daniel har på seg svart og rød basketballdrakt.

På et tidspunkt kikka Daniel, som er 187 centimeter høy, ned på vekta som viste 181 kilo. Han kjøpte t-skjorter i størrelse 6-XL, og på basketkamper fikk han høre kommentarer som «du er for feit til å være på banen».

For Daniel var det et slit å bøye seg, kroppen var for tung for knærne hans, og han kunne heller ikke jogge ordentlig. Og så var det denne onepiecen som knuget altfor hardt.

Til slutt sa fastlegen at han burde ta en slankeoperasjon, det så ut til å være den eneste løsningen, og Daniel takket ja til dette.

Men i ukene før operasjonen ble han redd. Hva var det han hadde bestemt seg for?

Onkel og Dwyane Wade

Da Daniel var seks, spilte filleonkelen basket på høyt nivå.

For mange er den oransje lærballen med de dype rillene og den høye kurven den skal lande i, som en fjern amerikansk drøm. Noen kjenner kanskje til LeBron James, som ikke bare var en memevideo på Vine i 2010: Han var, og er, blant NBA (den nasjonale basketligaen i USA) sin høyest rangerte spiller.

Seksåringen fra Hønefoss falt for Dwyane Wade – Miami Heat-stjernen som spilte side om side med LeBron James i mange år.

Som 12-åring begynte Daniel å kaste alene, og som 13-åring ble han med i Hønefoss basketballklubb. Han skjønte fort at basket var en teknisk sport, en sport som kunne gi han mye mestringsfølelse i form av å lære seg både fotarbeid og dribling med hendene, samtidig.

Daniel ser bestemt inn i kamera mens han utfører en såkalt crossover med ballen. Han er konsentrert, og bildet er tatt midt i handlingen. Han har på rød og svart baksetdrakt (shorts og singlet), og sko i matchende farger. Han har mørkt, kortklipt hår og skjegg.

Han ble oppslukt av ballspillet, utfordringene og samholdet det ga. Fortsatt henter han mye av gleden sin i sporten som tilsynelatende alle de tidligere typene til kardashiansøstrene spiller. I mai har han daglig oppdatert seg på stillingene i playoff-rundene i NBA.

– Basket gir meg lykke. Selv da jeg var på mitt største, spilte jeg i første divisjon, sier den nyopererte forsikringsrådgiveren.

Oppskåret mage

Rundt 3000 personer opereres årlig for fedme i Norge. Økende vekt og fedmefremvekst er et av de største helseproblemene nasjonalt i dag, ifølge FHI.

Før han bestemte seg for å ta fedmeoperasjon, prøvde Daniel å finne ut av hvordan han kunne gå ned i vekt. Han visste at det sjelden sa stopp når han spiste. Ofte kunne han spise en hel sjokoladeplate etter en fullverdig middag.

Hver gang han var mett av et salt måltid, meldte sukkersuget seg. Han var avhengig av den søte smaken. Han klarte ikke riste det av seg, og fordi han hadde plass, var det heller ikke vanskelig å «fortsette å trøkke innpå», forteller han. Men han har ikke fått noe klart svar på hvorfor det ble akkurat sånn.

En collage av to bilder, hvor Daniel sikter ballen mot kurven (som ikke er med i bildet) og holder den på siden av ansiktet. Det er tatt med fisheye-perspektiv så ballen ser større ut enn hodet, og banen er rund foran og bak han. Det andre bildet har han sluppet ballen, og. hendene blir lange over hodet hans. Fingrene på høyre hånd har stoppet i en løst knyttet posisjon.

Til slutt holdt han ikke følge med de andre på laget. Han fortsatte med å trene hver dag, men kiloene ville ikke vekk. Alt var et slit, særlig på banen.

I kampens hete, forteller han, var ting som «du har ingenting på banen å gjøre» noe av det første han fikk høre. Og selv om han beskriver det som «part of the game», likte ikke Daniel å bli dømt med én gang.

– Det føltes ikke bra å bli kalt feit og ikke få noen respekt fra andre spillere.

Daniel kikker lurt inn i kamera, som er en fisheyelinse og det ser ut som han kikker inn et kikkhull på en dør. Han holder ballen mellom den ene hånden, og inntil låret på samme side. Man skimter logoen til basketlaget Hønefoss basketballklubb. Sola og himmelen og basketbanen er sirkelformet bak ham - og på siden av linsa er det en svart ramme.

Han prøvde ulike dietter og fikk medsiner som i utganspunktet regulerer insulinnivået, men disse ble han bare dårlig av. Vekten gjorde han deppa.

Fremdeles var det basket og samboeren som lå hjertet hans nærest – og som ble redningen hans.

Uansett hvor stor han var, sto hun alltid ved hans side, og uansett hvor stor han var, visste han alltid hvordan han skulle spille basket – han fikk det til. Men han fikk ikke til å bli lettere.

En bildeserie satt sammen av åtte bilder, hvor hvert bilde er en forflytning nærmere basketkurven med ballen i hånda til Daniel - før han hopper og ballen treffer kurven. Det siste bildet viser ryggen til Daniel, under den gule basketkurven med grønt nett, og tallet 28 står med rødt på svart.

Så kom altså tiden da han hadde sagt ja til fedmeoperasjon, deltatt på ulike kurs og samtaler med ernæringsfysiologer og holdt seg til 1000 kalorier om dagen i tre uker – og en frykt han ikke hadde kjent på før, meldte seg.

– Det hitta meg ganske hardt rett før operasjonen at jeg skulle «skjære ut magen» og starte et nytt liv.

Synes det er feil å gjøre fedme trendy

Han angret umiddelbart etter operasjonen han gjennomførte i november 2022, på fagspråk kalt gastrisk bypass, hvor størstedelen av magesekken hans kobles vekk fra fordøyelsen.

Hvorfor hadde han frivillig gått med på noe som gjorde at en liten slurk eller matbit lagde et helvete inne i han?

Daniel gruet seg til hvert eneste måltid, men han sluttet ikke å trene hverken styrke eller basketball, og han var innstilt på endringen operasjonen forhåpentligvis skulle hjelpe han å oppnå.

Han mener ikke at vi skal synes det å være tjukk er feil, men at vi bør være forsiktige med å romantisere det å være stor: Det er mye som følger med å ha alvorlig fedme som absolutt ikke er romantisk.

Det gjør selvfølgelig ikke noe å ha noen kilo ekstra, men han synes vi bør passe oss – ellers blir fedme sett på som trendy istedenfor et problem.

– Jeg hadde alltid valgt å ha en tynn kropp fremfor en tjukk, og jeg har vært begge deler. Livskvaliteten din er så mye bedre om du er lettere på beina.

I løpet av de sju månedene som har gått siden fedmeoperasjonen har Daniel gått ned 54 kilo. Fortsatt får han en ubehagelig følelse av å være fanget i kroppen sin, og han kan synes han selv er ekkel når han ser seg i speilet – han vil ned på 100 kilo før han er fornøyd.

Han har ikke noe behov for å være «skinny skinny», som han kaller det, men å være mindre enn han er nå.

En «quick fix»?

Lettelsen etter vektnedgangen er likevel stor, og å spille basketball har blitt som en drøm for hønefossingen.

Selv om han selv, bank i bordet, enda ikke har opplevd komplikasjoner i etterkant, synes han man skal være forsiktig med å takke ja til en slankeoperasjon før man har prøvd å gå ned i vekt på egen hånd.

Det er mye jobb i etterkant av en operasjon, det er ikke en «quick fix» og en enklere vei ut – slik Daniel har inntrykk av at mange tror.

Han trener flere ganger om dagen og spiser små måltider hver dag – noe som nå har blitt en vanesak. Han har heller ikke drukket alkohol etter operasjonen. Å spise ute er nesten ikke noe vits, han orker ikke hele porsjoner uansett.

Daniel kaster ballen mot basketballkurven med ryggen til kamera. Man ser tallet 28 i røde. bokstaver printet på ryggen til den sorte singletten. Basketkurven har gult metall og grønn kruv. Rundt han er det solfyllt, man skimter bebyggelse og skatepark.

Den hele platen med sjokolade er nå i beste fall blitt til kun to biter. Sukker får han egentlig ikke i seg.

– Jeg tror ikke man klarer å forestille seg smertene og omstillingen en operasjon faktisk er.

Jan Wexels, seksjonsoverlegelege ved Vestre Viken, mener vi må huske på at alvorlig fedme er en kronisk sykdom – det er ikke noe pasientene kan noe for. Gastrisk bypass er ikke en «quick fix», men til stor hjelp for mange, understreker han.

– Dette er ikke en operasjon for noen som er litt overvektig, men for mennesker som fedmen er blitt farlig for.

Han fortsetter med å si at det er mange vurderinger både fra sykehuset og pasientens side som ligger til grunn for beslutningen om fedmeoperasjon. I tillegg til at andre metoder for vektnedgang er prøvd, er motivasjon for endring fra pasientens side også en viktig faktor.

– Det er viktig å vise respekt og ha forståelse for at dette er pasienter som har store problemer på grunn av sin overvekt, uten at det nødvendigvis kun er deres feil, avslutter Wexels.