På Disney+: Dersom du er en av de som mislikte den siste «Star Wars»-trilogien på kino, vil den første sesongen av «The Mandalorian» gi deg troen tilbake.
Dette er nemlig en svært underholdende space-western-serie med nye, spennende eventyr i ytterkantene av det fantasifulle universet som George Lucas etablerte på 1970-tallet.
Serieskaper og manusforfatter Jon Favreau («Iron Man», «Jungelboken», «Løvenes konge») henter sin inspirasjon direkte fra den originale trilogien, og fører oss inn i verdener vi kjenner, med figurtyper som ligner og en kamp mellom det gode, det onde og alt mellom som vekker gode assosiasjoner til utspringet.
«The Mandalorian» er en gavepakke til gamle «Star Wars»-fans, og er god nok til å skape noen nye.
Får oppdrag fra suspekt klient
Handlingen er lagt til tiden etter Imperiets fall i «Jedi-ridderen vender tilbake» (1983). The Mandalorian (Pedro Pascal) er en dusørjeger fra samme klan som kultfiguren Boba Fett.
Greef Karga (Carl Weathers) gir ham i oppdrag å spore opp en person på vegne av en suspekt klient (Werner Herzog) som omgir seg med gamle stormtropper.
Målet viser seg å være et lite, grønt vesen med store ører, som «Mando» føler en merkelig trang til å beskytte fra klienten, til tross for at det bryter dusørjegernes regler.
Dette fører dem til mange verdener der de møter ulike utfordringer som må løses på veien mot avsløringen av hvilke krefter de egentlig står overfor.
Det går ikke mange minutter av den første episoden (regissert av Dave Filoni) før man er sugd inn i handlingen, og kan lykkelig konstatere at dette virkelig ER «Star Wars»-universet slik man husker det fra de gamle filmene.
Vi er i den skitne bakevjen av det, der alt bærer preg av røffe forhold og høy slitasje. Detaljrikdommen er stor, både når det gjelder allsidige vesener, fremmed arkitektur, slitne kostymer og vill natur.
Lyddesignet holder selvsagt topp moderne standard, men inneholder flere kjente lyder fra de gamle filmene, som når motoren streiker i Mandos romskip, når det bryter ut skuddvekslinger med laservåpen i stort sett hver episode, og de karakteristiske stemmene til Sandfolket.
ANMELDELSE: «Proxima» skildrer en side ved romfart vi sjelden ser
Legg også merke til den fantastiske musikken av svenske Ludwig Göransson, spesielt det svært fengende hovedtemaet. Det er åpenbart at alt er skapt av personer som kjenner «Star Wars» ut og inn, slik at rammen rundt historien er optimal, både for nostalgikere og nye seere.
I sentrum står Pedro Pascal («Game of Thrones», «Narcos») fjellstøtt i hovedrollen, og det er en bragd, siden en Mandalorian aldri tar av seg hjelmen sin. Pascal gjør jobben med stemme og kroppsspråk, og det viser seg å være nok til å formidle en barsk hovedfigur med empati, tørrvittig humor og et vekslende moralsk kompass.
Kontrasten er stor til den skjønne, lille, grønne skapningen han har med seg gjennom serien. Du har kanskje hørt ham blir kalt «Baby Yoda», og han er akkurat så søt som ryktet skal ha det til.
ANMELDELSE: «Farfar» S01 er nok en jovial forstadskomedie
Handlingsmettet på actionfronten
«The Mandalorian» viser at serieformatet passer «Star Wars» som hånd i hanske. Filmene har alltid hatt en episodisk struktur, som lett lar seg overføre til cirka 40 minutter lange episoder. Alle de 8 episodene har hver sin sidehistorie som når en kulminasjon, samtidig som den overhengende historien stadig tykner til.
Vi introduseres for et herlig knippe figurer, gestaltet av inspirerte skuespillervalg som Carl Weathers, Nick Nolte, Gina Carano, Taika Waititi og Giancarlo Esposito, som hver og en setter sitt fargerike preg på begivenhetene.
«The Mandalorian» er også svært handlingsmettet på actionfronten, selv om skalaen nødvendigvis er mindre enn i filmene. Her er det ingen eksploderende planeter og enorme romslag, men mange intense skuddvekslinger med laservåpen og harde nærkamper med never og diverse verktøy.
Den har også øyeblikk med befriende humor, spesielt en sekvens tidlig i episode 8, som minner mer om noe fra fanfilmen «Troops» (1997) enn noe man har sett i de offisielle «Star Wars»-filmene.
ANMELDELSE: «Dianas bryllup» er en lun, men klisjefull relasjonskomedie
«The Mandalorian» viser at utkantene av «Star Wars»-universet er perfekte arenaer for tidløse eventyr som pirrer fantasien.
Serien gjør ære på alt vi elsker ved de klassiske filmene, mens den forteller nye historier som virker friske og spennende, til tross for at de holder seg på et forholdsvis enkelt og ukomplisert nivå.
Noen vil kanskje til og med savne dybde i både handling og personkarakteristikker, men det er tydelig at serieskaper Jon Favreau har planlagt historien godt, og han har lagt et solid grunnlag for alt som kommer senere.
(Vi har måttet vente irriterende lenge på å kunne se «The Mandalorian» på lovlig vis i Norge. Derfor er det også irriterende at Disney+ bare legger ut de to første episodene nå, deretter en i uka fremover. Dette er selvsagt et kalkulert trekk for å holde på abonnentene til sesong 2 starter 30. oktober.)
