Etter han vant Urørtfinalen i 2012 har Arifs liv blitt snudd på hodet. Arif gikk brått fra å være mannen i gata til å bli et av fjorårets heteste norske rapnavn, med en banger av en låt de aller fleste kunne refrenget på.
Etter den sjebnessvangre kvelden på Samfundet i Trondheim har Arif stadig vært på reisefor for å gjøre konserter eller vært i studio og jobbet med musikk. Sent i fjor slapp han sitt første album Aldri&Alltid og i forrige uke kom nok et musikalsk drypp. Denne gangen i form at et samarbeidsprosjekt med RSP og kollektivkollega Aon, med låta «Bæng Bæng».
Les også: Anmeldelsen av Aldri & Alltid
Les også: – Å se hvordan musikkbransjen fungerer er tøft
Hva er ditt første musikalske minne?
– Det må nok bli Michael Jackson med «Thriller». Mamma og bestemor var begge store fans. Da jeg ble født fikk jeg Bad på LP. Michael Jackson har derfor blitt spilt mye hjemme hos oss og alltid vært et stort forbilde. Jeg husker «Thriller» ekstra godt fordi jeg synes videoen var så utrolig skummel samtidig som jeg elsket musikken.
Hvordan oppdaget du at du kunne rappe?
– Jeg oppdaget det egentlig aldri. Jeg bare hermet etter andre og til slutt så synes jeg det var kult å gjøre selv. Tilbakemeldingene fra venner og kjente, som jeg er helt sikker på at løy, ga meg i hvert fall motivasjon til å fortsette.
Hva er den aller første sangen du kan huske at du digget?
– Warren G med «Regulate». Jeg digga måten Nate Dogg sang på og beaten var selvfølgelig superkul. Jeg forstod ikke så mye av hva de sa og trodde lenge Warren G sa «Thay tok my ring, they took my smolex» fordi vi på den tiden synes det var kult med fake klokker og hadde hadde mye av det.
Hvordan skjønte du at du skulle bli musiker?
– Hver gang vi hadde familiefester og -samlinger skulle jeg alltid opptre Michael Jackson og så videre. Jeg tror mamma så tidlig at det var det jeg skulle drive med. Da jeg vokste oppp prøvde jeg å bli god i mye annet også, men jeg ble etter hvert lei av alt det.
Hvorfor begynte du å lage nettopp den musikken du driver med?
– Fordi jeg suger på å synge, så ble rapping det «enkleste».
Når danser du?
– Hver dag når jeg er alene. Ikke så mye når jeg er på byen, for folk har en tendens til ikke bry seg om sine egne ting og heller bare stå å peke og si «se han danser!». Jeg er ikke så hypp på å danse for et publikum når jeg er ute.
Når hører du ikke på musikk?
– Aldri. Det første jeg gjør når jeg står opp er å åpne macen og høre på musikk. Når jeg legger meg setter jeg på et eller annet album og hører på det. Det er litt asosialt ovenfor kjæresten min, men hun har blitt vant til det, så det går bra.
Hvilken sjanger hører du på i dag, som du ikke hørte på for ti år siden?
– Ingen. Jeg har alltid hørt på mye forskjellig. Det har jo kommet mange nye sjangere nå, men de er jo bygget på elementer fra de mer etablerte. Jeg føler jeg har alltid hørt på et variert utvalg.
Hva er tidenes beste låt?
– Earth Wind and Fire med «Boogie Wonderland». Produksjonen, arrangementet og vokalen til Maurice White. Jeg hørte på den i mange år fordi min far var DJ, stor fan av de og spilte veldig mye vinyl da jeg var yngre. Jeg får den samme følelsen når jeg hører låta i dag, som da jeg var fire år. Det er som en stor berg- og dalbane med følelser.
