Skjegg, trange olabukser og «tilbake til naturen» – dette var tiårets trender

Hva vil stå igjen som selve symbolet på 2010-tallet? Vi har spurt forskerne og kjendisene.

Et nytt tiår er forbi, og et nytt tiår er straks i gang. Hvilke trender overlever det nye tiåret, og hvilke trender har tatt av i 2010-tallet?

Er det rumpetaskens comeback som vi kommer til å cringe av når vi ser tilbake til 2010-tallet?

Og kommer vi til å savne dabbing og Fortnite-dansen?

P3.no har spurt kjendisene og ekspertene hva de mener har vært den viktigste trenden de siste ti årene.

Jeansen vil bli husket

Jenny Skavlan, Marie Ulven (girl in red) og youtuberen Amalie Olsen mente alle at det er olabuksen som har satt mest inntrykk på motebildet.

Olsen spesifiserte mom-jeansen, mens Skavlan sa Levis-merket.

View this post on Instagram

Når vestkantjenta i meg får bestemme.

A post shared by Jenny Skavlan (@jennyskavlan) on

Mange motetrender

Adelina Ibishi, som skal bli ny programleder i P3morgen, mener at det er den skjeve rumpetasken som har vært tiårets trend.

– Jeg har nok begått den selv, sier Ibishi.

Til det neste tiåret håper hun kreppa hår blir den nye moten. Mens Daniel Kvammen håper krøllete hår blir inn igjen. For Kvammen har sneakers vært tiårets store hit.

For Cengiz Al er det selvlagde klær som har blitt veldig populært i 2010-tallet.

– «Do it yourself» har vært stort. For eksempel hun som sydde en IKEA-pose til en kjole.

Sosiale medier har definert 2010-tallet

– Influensere og bloggere har vært tiårets trend. Spesielt rosabloggere. Hvor mye de omsetter for er helt sykt, sier Cengiz Al, kjent fra Skam.

Russelåtkongen Andreas «Tix» Haukeland er på en måte enig.

– Tiårets trend har vært Tix, å føle seg krenket og sosiale medier. De går hånd i hånd, sier låtskriveren til P3.no.

For Skuespillerkollega Ina Svenningdal er memes av Donald Trump det hun husker best fra 2010-tallet.

– Det har vært sykt mye Donald Trump-memes, men jeg elsket det, sier hun.

Skuespillerne fra 18 og Mutasim Ahmed fra Andregenerasjonen mener at dansebevegelser som «dabbing» og «nae nae» har preget tiåret mest.

Skjeggete tiår

HÅRETE: Martin Lepperød har troen på skjegget. Foto: Xueqi Pang

Komiker Martin Lepperød mener kort og enkelt at skjegget har vært den største trenden i 2010-tallet.

– Skjegg, som regel på menn, men noen kvinner rocker det og. Det har tatt helt av. Det gjelder alle typer skjegg. Det er helt rått for min del, for jeg har det alltid selv. Og nå føler jeg er en del av en motebølge, sier Lepperød, som også skal begynne i P3morgen.

Selv påstår Lepperød at han ikke er så opptatt av mote. At han har skjegg handler mye om én ting.

– Jeg blir legget hvis jeg ikke har skjegg. Jeg ble legget da jeg skulle kjøpe Red bull da jeg var 18 år. Jeg ser ut som jeg er tolv år uten skjegg, forteller han.

Naturmannen som ideal

Lepperød er inne på noe når det kommer til skjegg. Seniorforsker Ingrid M. Tolstad mener også at skjegget har vært en av tiårets største trender.

Tolstad har blant annet forsket på populærkultur, kunst, og ungdommer ved Arbeidsforskningsinstituttet på Oslomet.

– En tydelig trend som begynte allerede før tiåret begynte, er skjegget. Det var ikke så mye skjegg før. Det begynte med bart, og så ble det stadig mer, lengre og kraftigere hår i ansiktet.

Forskeren mener at skjegget er en del av det store bildet. Skjegget handler om «naturmann»-imaget som har blitt allemannseie.

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Et innlegg delt av Martin Danielle (@clmdmusic)

Forsker: – Stort øko-fokus

– Tiårets trend har vært «back to nature». Vi har blitt mer opptatt av at ting skal være naturlig, vi skal spise kortreist mat og brygge egen øl. Øl har blitt den nye vinen, sier eksperten.

EKSPERT: Ingrid M. Tolstad. Foto: Pressebilde, Oslomet

Det gjelder også interiør.

– Interiøret skal være laget av naturmaterialer og ha duse farger. Ting skal være litt røft, ubehandlet og enkelt. Det skal se ut man ikke har brukt penger på ting, men likevel være gjennomtenkt.

Det hele henger selvfølgelig sammen med klima, mener Tolstad.

– Det er blitt trendy å være veganer og bry seg om miljøet. Det synes også i næringslivet. Både gründere og de store selskapene er veldig opptatt av fremstå som at de vil være med på noe godt og gjøre noe bra for verden.

https://www.instagram.com/p/B5P6fh1JckK/

Inn med vanlige navn

Når det kommer til musikk har Tolstad observert hvordan artistene ikke lenger velger artistnavn som «P!nk» eller «Eminem», slik det var veldig populært på 90-tallet.

– Veldig mange av de nye unge artistene idag har helt vanlige navn som Emma Steinbakken og Kristian Kristiansen. Det er jordnært og ikke noe tull. Nå er det også kult å synge på norsk igjen. Det henger sammen med det å gå tilbake til det opprinnelige, nære og ekte.

Hun forteller også at dette tiåret har vært DJ-ens storhetstid.

– EDM har blitt en trend og fått en fremvekst. DJ-en går fra å være bakgrunnsfigurer til å bli den nye popstjernen, sier hun.

Den sorte stramme jeansen

MOTELØVE: Pia Henriksen er avhengig av stramme sorte jeans. Foto: PRIVAT

– Et godt eksempel på tiårets klesmoter er den sorte stramme jeansen. Den gjelder for begge kjønn og fremstår androgynt. Den har virkelig blitt et basisplagg, sett på beina til de fleste, sier moteviter Pia Henriksen.

Hun er er ansatt ved Oslomets Institutt for produktdesign.

– Den sorte stramme buksen er et eksempel på et klesplagg som gikk fra å være subkultur, forbundet med pønk og opprør, til å bli innført som et moteplagg, sier Henriksen.

Også Dr. Martens-sko er en del av denne bølgen.

Det var den franske klesdesigner Hedi Slimane som først introduserte den for menn på 2000-tallet, ifølge Henriksen.

– Jeg har gått i svarte trange jeans sammenhengende siden trenden kom. Jeg har forsøkt å slutte, men det er like vanskelig som å slutte å røyke.

Moteviteren sier også at klesmoten har blitt mer tildekket med mer volum og stoff. Det handler om mer tekstil enn tiåret før. Spesielt på jenter.

– Det er også mye mer snakk om gjenbruk nå enn for ti år siden. Det har blitt en stil å gå i gamle band-t-skjorter, og 90-tallet har hatt et comeback.

Festivalmote og hipstere har blitt allemannseie

Henriksen mener at «independent hipster»-looken med langt skjegg, rutete skjorte og tatoveringer oppover hele armen har blitt mainstream.

Samme dom gir hun festivalmoten som har skutt fart de siste årene.

View this post on Instagram

Enjoying your festival summer?#HM❤️

A post shared by H&M (@hm) on

– Festivaljenta og hipstermannen begynte som individuelle stiler, men som nå har blitt allemannseie. Det begynte med Glastonbury med Kate Moss og Pete Doherty som ble til Coachella og masseproduserte blomsterkranser på H&M som alle kan kjøpe, sier Henriksen.

Forskeren mener at veien fra mote til kommersiell tilgjengelig har blitt mye kortere enn før.

– Norge er ganske homogent sammenlignet med andre land. Utvalget i butikkene er også mer likt. Hvis en ting blir mote, så har alle det, og det går fort. Plutselig en dag i 2014 skulle alle ha hvite joggesko, og da fikk alle hvite joggesko, erfarer moteviteren.

Stor spekter på tiårets mote

Det er også en parallell utvikling i motebildet på 2010-tallet. Henriksen mener at realitystjernen Kim Kardashian er det godt eksempel på kontrasten.

– På den ene siden har du de som bruker masse sminke og løse øyevipper, til de som bruker masse penger på å se naturlige ut. Til og med Kim Kardashian har tonet ned stilen sin i løpet av 2010-tallet. Kanskje har moten blitt mindre polarisert mot slutten av dette tiåret, med økt fokus på overforbruk og gjenbruk.

Tatoveringer blir ut og «mindfulness» blir inn i det neste tiåret

En mote hun spår kommer til gå ut av trend er såkalte «sleeves», som er å tatovere hele armen sin.

– Store tatoveringer kommer til å forlate oss. Spesielt sleeves. Dette tiåret har vært stor for tatoveringer, men nå kommer det til å gå av moten. Jeg er også spent på skjebnen til den svarte, trange olabuksen!

View this post on Instagram

Monday morning meditation 💖

A post shared by Miranda (@mirandakerr) on

Popkultur-forsker Ingrid M. Tolstad tror at fenomener som «mindfulness» kommer til å bli enda større i det neste tiåret.

– Det har nesten blitt medisin mot all teknologien og suget etter oppmerksomhet, en motreaksjon mot de konstantene inntrykkene som vi blir eksponert for. Det er stadig vanskeligere å bryte gjennom støyen i det offentlige rom, slik at folk vil ha et behov for å snu seg innover, sier hun.

 

LES MER: