Brukthandling har blitt trendy blant unge. Ikke bare å shoppe selv, men også å se på sosiale medier hva og hvor andre handler. Yunus Emre Özkan (20) og Kristin Valde (24) er to av dem som får flere tusen visninger når de poster bruktinnhold på TikTok.
Hva mener Kristin og Yunus er fordelene med å handle brukt? Og i hvilken ende burde man starte hvis man vil bli en bruktshopper?
Brukthandling: en kreativ utfordring
Et innfall gjorde at Kristin begynte å poste videoer om bruktbutikker på TikTok. Det viste seg raskt at dette var innhold folk ønsket seg mer av.
– Venninnene mine sa: «Åh du er så flink til å kjøpe brukt, men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.» Da tenkte jeg: «Hvis det er mange av mine venninner som tenker sånn, gjør sikkert flere òg.». Så lagde jeg rett og slett et par videoer.
FUNN: Her viser Kristin TikTok-følgerne sine hva hun fant på M&E Hasle. Skjermopptak: 20.02.23
Det er sammensatte grunner til at Kristin handler brukt. Da hun var liten, likte hun veldig godt å arve klær. Så slo tanken henne om at bruktbutikker er en videreføring av det samme konseptet.
– For meg har brukthandling vært en kreativ utfordring. Jeg vil ikke kle meg som alle andre gjør.
Kristin forteller at det hun liker med å handle brukt, er at om noen vil ha like klær som henne, må de heller prøve å finne egne bruktskatter.
– Veldig mange handler på Zara og den typen butikker, og det er greit, det. Det er fine ting der som jeg også kunne kjøpt, men de gir ikke følelsen av både å sitte bra på, ha god kvalitet og være unike.
– Gjennom brukthandling kunne jeg ha min egen stil, bygget opp av klær med historie.
Kristin er opptatt av et sirkulært forbruk og mener det er verdifullt at ting ikke bare går direkte fra produsent til kjøper:
– Det er ikke sånn at klær er brukt opp bare fordi noen andre har hatt dem i et år.
Kristins tips til handling
– Fokuser på materiale. Det er viktig å se etter materiale du vet at du kommer til å ha i mange år, og hvis ikke, at det er noe du får solgt videre, sånn at klærnes tidslinje fortsetter, råder Kristin.
4 av 10 over 18 år tenker på samme måte som Kristin og kjøper klær med tanke på at de skal vare lenge. Det viser Finns bruktmarkedsrapport fra 2022.
Når man ikke handler på Finn, men fysisk, anbefaler Kristin å være åpen for nye passformer og stiler.
– Prøv helt sinnssykt mye. Det er undervurdert. Selv om det er grenser på fem plagg i prøverommet, er jeg en av dem som tar med seg tolv plagg og prøver alt.
Kristin sammenligner det med å begynne å gå i vektrommet på treningsstudio: Kanskje du ser litt teit i ut begynnelsen, men det er bare å komme seg over terskelen. Man må også forberede seg på at brukthandling tar lang tid.
– Jeg setter av tid til bare å titte, fordi det er en hobby. Noen ganger finner du ingenting, selv om du har prøvd en haug med ting.
Flere unge velger å handle brukt
Kristin forteller at om hun skal videreselge klær via nettet, bruker hun oftest Tise og noen ganger Finn.
Tendensen er at flere og flere unge gjør som Kristin, forteller Sigrun Stenseth, markedssjef i Tise Norge.
– Vi er glade for at flere og flere unge velger brukt. Når vi sammenligner aldersgruppen 17–29 år med dem som er eldre, ser vi at de legger ut nesten dobbelt så mye for salg. De kjøper også mer enn aldersgruppene over, så her er det nok mange som ønsker både å tjene og spare penger ved å velge brukt, sier Stenseth.
De aller fleste brukerne i denne aldersgruppen er på jakt etter klær, og det de kjøper mest av, er gensere, bukser, jakker, kjoler og sneakers. Stenseth forteller videre at vintage, Holzweiler, kjole, Ganni og kåpe er de mest populære søkeordene.
– Det er tydelig at unge både er kvalitetsbevisste, men også på jakt etter noe unikt med en historie. Av dem under 17 er det mange som velger å kjøpe ballkjolen brukt. Dette søket lå på topp for aldersgruppen i hele 2022, med Juicy Couture tett bak, avslutter Stenseth fra Tise.
Finn merker også pågang, i alle aldersgrupper:
– De siste tre årene har vi kjøpt mer og mer brukt, forteller Linda Glomlien, kommunikasjonsrådgiver hos Finn.
– Tallene for 2022 viser at ca. 20 prosent av Finn-brukerne er i aldersgruppen 17–29 år. Det er vi godt fornøyde med, da kun 9 prosent av befolkningen i Norge er i denne aldersgruppen.
Siden det ikke er påkrevd å fylle inn alderen sin når man oppretter en Finn-profil, er det også mulig det finnes flere Finn-brukere i denne aldersgruppen, føyer Glomlien til.
Unge mellom 15 og 29 er de som er mest positive til både å gi og få noe brukt, viser Finn sin nyeste undersøkelse om holdninger til brukte gaver. Klær, elektronikk og tilbehør er det de kjøper mest.
– Det er godt å se at denne unge gruppen bruker Finn så mye som de gjør, og dette viser bare at våre undersøkelser om unges holdninger til bruktkjøp stemmer, sier Glomlien avslutningsvis.
Forbrukerens makt
Bruktentusiast og TikTok-er Yunus mener at tekstilindustrien ofte utnytter mennesker, og at mange av dem som lager klærne er altfor underbetalte:
– Jeg handler brukt først og fremst fordi jeg ikke har lyst til å støtte uetisk klesproduksjon
NRK har tidligere skrevet om hvordan dårlige lønnsvilkår preger tekstilbransjen, og at tekstilarbeiderne i Kina jobber opptil 90 timer i uka.
– Flere av de mest kjente klesmerkene er heller ikke særlig bærekraftige, og industrien bidrar veldig til forsøpling, sier Yunus.
Klesindustrien er en av verdens største klima- og miljøsyndere, ifølge tall fra Verdensbanken. Forsøplingen Yunus refererer til, resulterer i kleskirkegårder flere steder i verden, deriblant Chile. Hvordan klesindustrien ble en miljøversting, kan du også høre mer om i «Oppdatert».
KLESKIRKEGÅRD: Tusenvis av tonn med klær havner hvert år i Atacama-ørkenen i det nordlige Chile. Foto: Arnt Stefansen/AFP
Framtiden i våre hender satte nylig fokus på at problemet også er stort i Kenya. Hvert år ender over 300 millioner plagg laget av syntetisk materiale opp som klesavfall her, viser en rapport av Changing Markets Foundation.
– Som forbruker tok jeg valget om at dette ikke er noe jeg har lyst til å støtte, sier Yunus.
Han legger til:
– Da måtte jeg snu blikket til enten bærekraftige merker eller bruktbutikker. Som student har man ofte ikke råd til å handle nytt og bærekraftig, og da er det nest beste å handle brukt.
Det medførte smartere handling for Yunus sin del:
– Jeg hadde veldig mange bomkjøp da jeg handlet nytt. Nå merker jeg at jo mer jeg må lete ordentlig gjennom veldig mange plagg, jo mer selektiv blir jeg på hva jeg kjøper.
På samme måte som brukthandling hjelper Yunus med å velge plagg han kommer til å bruke, hjelper Yunus folk på TikTok å finne steder å handle brukt. Innholdet har blitt veldig populært:
– To videoer jeg lagde om en butikk som heter Bærekraftig, på Ulven, tok helt av. Jeg tror de to fikk over 600.000 visninger til sammen, og det startet en liten «chain» på TikTok hvor folk filmet at de dro til butikken.
ANBEFALING: Yunus er veldig glad i vaser og tipser om å dra utenfor sentrumskjernen hvor gjenbruksbutikkene typisk er større hvis du skal handle interiør. I denne TikTok-en besøker han Aktivum Rælingen. Skjermopptak: 21.03.2023
Yunus sine tips til handling
Yunus har ett overordnet tips til deg som vil begynne med brukthandel:
– Ta deg tid til å bli komfortabel. Mange har fordommer mot brukthandling, og det hadde nok jeg også da jeg begynte å handle brukt.
Yunus forteller at han syntes det kunne være litt ekkelt, fordi det var det han ble matet inn av samfunnet rundt seg. Det siste halvåret har han omsider blitt svært komfortabel med å handle nesten alt brukt.
– Utenom undertøy og sokker, presiserer han.
Han foreslår å starte med ett plagg av gangen og syntes selv jakker var en god begynnelse.
– Da jeg først begynte, kjøpte jeg bare et par plagg. Én jakke det første halvåret, kanskje. Så blir man mer komfortabel. Kanskje man kan kjøpe en jakke til? Ok, la meg prøve på en genser. Hva med en bukse?
Yunus sier også som Kristin – det er bare å belage seg på bomturer:
– Vær forberedt på at det kanskje ikke er noe der!
– Jeg tror mange har opplevd at de har gått inn i en bruktbutikk, ikke funnet noe og dermed tenkt: «Dette er ikke helt for meg.» Men brukthandel er litt som skattejakt: Kanskje finner du ikke noe på første besøk. Andre ganger er man heldig.
Selv liker Yunus godt å handle alene. Han går innom butikker jevnlig, ofte ukentlig, og gjerne med en podkast på øret. Da føler han ikke et press på å måtte være rask og velge noe.
Foto: Kim Erlandsen, NRK P3
Et marked av markeder
Kristin og Yunus forteller begge at de ikke er opptatt av merker og trender når de handler brukt. Favorittbutikkene deres på det jevne er derfor Fretex og UFF. Av lokale Oslo-favoritter nevnes M&E på Hasle, Bærekraftig på Ulven og bruktbutikken til frivillighetssentralen Grefsen-Kjelsås.
Uavhengig av hvor man bor, anbefaler Yunus å sjekke ut loppemarked:
– Det synes jeg er skikkelig skattejakt. Når jeg poster om loppemarkeder på TikTok, får jeg alltid spørsmålet: Hvordan finner du loppemarkeder?
Svaret er nettsiden loppemarkeder.com.
– Nettsiden drives av loppisglade frivillige som legger ut om loppemarkeder med dato og beliggenhet. Den er kjempefin å bruke når loppemarkedssesongen kommer, tipser Yunus.
Utenom loppissesong kan man følge med i sitt nærmiljø for pop-up-markeder:
– Tise har arrangert markeder både i Oslo, Trondheim og Bergen. Det synes jeg er kjempegøy, sier Yunus.
Kristin har tatt ansvaret i egne hender og arrangert marked hjemme hos seg selv, både sammen med kollektivet, og alene, senest bare for noen uker siden. Da annonserte hun det på Instagram og i Facebook-gruppa til boligblokka hun bor i:
– Selv om det var mange jeg kjenner som fikk det med seg, dukket det opp ganske mange som jeg ikke kjenner også. Jeg tjente rundt 6000 kroner på å selge klær som ikke passet som jeg håpte, men som jeg vet er veldig gode. Det er jo bedre at noen får glede av dem.
En mulighet til å redusere forbruk
I tillegg til disse markedene finnes det også arrangementer hvor man kan bytte klær med hverandre.
– Spire er en miljø- og utviklingsorganisasjon som jobber for å løse klimakrisen på en rettferdig måte, forteller leder Elise Åsnes (26). Det gjør de blant annet ved å arrangere klesbyttemarked.
Klesbyttemarked foregår slik at du leverer fra deg ett eller flere plagg du ikke trenger lenger og får tilbake lodd tilsvarende like mange plagg som du har levert inn.
– Verdens 10 prosent rikeste står for nær 50 prosent av verdens CO₂-utslipp, det er en enormt urettferdig fordeling av ressurser. Klesindustrien er et tydelig eksempel på et stort forbruk i det globale nord.
Åsnes legger til:
– Klesbyttekvelder er en mulighet til å redusere forbruket litt og skape et mulighetsrom for folk til ikke å måtte kjøpe nye ting.
Spire består av syv lokallag over hele Norge, hvor medlemmene er mellom 13 og 30 år. De arrangerer klesbyttekvelder minst én gang per semester, og hyppigere noen steder.
Og arrangementene engasjerer, forteller Åsnes:
– Vi ser at vi når en ny målgruppe med klesbyttemarkedene våre, som jo er veldig fint. Men for vår del er det også en mulighet til å peke på et politisk problem, som dessverre ikke kan løses med at jeg alene reduserer litt av mitt forbruk. Vi må samle oss og organisere oss.
Åsnes forteller at klesbyttemarkedene derfor typisk inneholder en appell mens klærne organiseres. Hun mener at tekstilindustrien er et forferdelig eksempel på hvor dårlig det kan gå, med manglende muligheter for å fagorganisere seg, dårlige arbeidsforhold, urettferdige maktstrukturer og lave lønninger.
– Det er viktig for oss å vektlegge at klesbyttemarked er en del av løsningen, men at det må til en systemendring som er politisk styrt for å løse klima- og naturkrisen.
SJEKK OGSÅ UT:
