– Her får du taler som ligner på TED Talks og moderne lovsanger som høres ut som musikken på P3.
Daniel Joachim Kleiven beskriver en typisk gudstjeneste i Filadelfiakirken på Grünerløkka. Det siste året har han kommet hit hver søndag for å være en del av noe større.
– Det er viktig å være en del av et fellesskap som kan minne deg på meningen med livet, sier han.
Unge fyller gudstjenestene
Daniel Joachim er slett ikke alene om å oppsøke dette miljøet. Til tross for at flere og flere melder seg ut av statskirken i dag, opplever alle pinsemenighetene som P3 har vært i kontakt med at gudstjenestene deres fylles opp som aldri før.
– I vår 100 år lange historie har det aldri gått så mange i kirken vår som nå. Vi har til og med måttet utvide med flere kirker, forteller Anders Hegertun, pastor i Filadelfiakirken Oslo.
Daniel Joachim kaller pinsemenigheten Hillsong Oslo for «hipstermenigheten over alle hipstermenigheter», og pastor David Hasseløy forteller at søndagsgudstjeneste her har gått fra å ha ca. 90 besøkende i snitt på søndager i 2012 til over 500 besøkende per dags dato. Det er stort sett unge mennesker rundt 25 år.
Forsker i religionspedagogikk, Morten Holmqvist, tror ikke det er snakk om en økning av antall unge kristne, men heller en omflytting og sentralisering av unge mennesker generelt.
– Stadig flere unge mennesker, inkludert kristne, flytter til større byer. Her finner mange en ny og viktig tilhørighet i frikirkemiljøet.
Hillsong Oslo, Filadelfiakirken Oslo og Salt Bergen er tre av de største pinsemenighetene i Norge. Til tross for en mer liberal form, i den forstand at de ikke har en offisiell liturgi, er pinsemenighetene mer konservative på en del områder, bibelsyn spesielt, forteller Holmqvist.
Tidligere denne høsten har P3-programleder Silje Ese sett nærmere på selvmordsproblemet og nakenbyen Montalivet i minidokumentarserien P3 Sjekker Ut. Nå ønsker hun å utforske hva det er som gjør at stadig flere unge, kristne mennesker i dag trekkes mot frikirkemiljøet.
Se minidokumentaren «P3 Sjekker Ut: Tro»:
– Følte meg som et forferdelig menneske
Selv hadde Silje kristne venner og gikk på en kristen videregående skole, men som ung og skeiv følte hun aldri noen tilhørighet.
– Jeg prøvde faktisk å bli kristen en periode, men jeg klarte rett og slett ikke å tro.
Hun opplevde et miljø som ikke var åpent for homofili.
– Når du sitter i klasserommet, og den største hemmeligheten din er at du er homofil, da er det veldig vanskelig å høre læreren snakke om at homofili er den største synden i verden og at ekteskap kun er mellom mann og kvinne. Det gjorde spesielt vondt da venner rakk opp hånda og sa seg enige i det læreren sa. Da ble jeg helt knust og følte meg som et forferdelig menneske.
Synet på homofili i pinsebevegelsen er blitt kritisert for å være gammeldags og konservativt. Leder av Hillsong Norge, Jostein Krogedal, mener at pinsemenigheten tar i mot alle mennesker med åpne armer.
– Dette er plassen for alle, uavhengig av om du er homofil, baptist eller superkristen.
Fant tilbake til Gud
Daniel Joachim er siviløkonom og gründer med filosofi som sin store lidenskap. I tillegg reiser han rundt og holder seminarer om tro, fornuft og vitenskap.
– Jeg opplever at seminarene drar fulle hus over hele landet, på alt fra universiteter til bedehus, så dette er tydeligvis noe som engasjerer ungdommer i dag.
I likhet med Silje har også Daniel Joachim hatt perioder da han var yngre hvor han har slitt med å tro på Gud. Han var usikker på om en naturvitenskap lot seg kombinere med kristen tro.
– Jeg begynte å tvile da jeg gikk på videregående og stjal Illustrert Vitenskap av storebroren min. Jeg var altfor nysgjerrig til å nøye meg med for enkle svar og ønsket å komme til dypet av ting. Jeg slo meg ikke til ro med at Gud sto bak menneskets eksistens, og desto mer jeg lærte om naturen, jo mer overflødig ble Gud og kristen tro, forteller 30-åringen.
Etter å ha lest seg opp på et dypere nivå gikk det opp for han at han hadde stilt feil spørsmål hele veien.
– Gud er ikke svaret på hvordan naturen har utviklet mennesket. Det ville vært for enkelt. Men Gud er grunnen til hvorfor vi har en natur med lovmessighet i utgangspunktet. Gud er Eksistensen selv, som alle eksisterende ting og hele universet avhenger av. Å være kristen gir meg et veldig godt utgangspunkt til å stole på fornuft, etterstrebe sannhet, studere vitenskap og ha en mer nyansert forståelse av virkeligheten.
Gjennom deltakelse i Filadelfiakirken opplever Daniel Joachim et sted med reflekterte, gjennomarbeidede taler og et levende fellesskap som brenner for å skape en positiv forskjell i verden.
Å tro blir hipt
Pastor Sigurd Bekkevold i Salt Bergen tror at tradisjonelle verdier i en moderne innpakning er med på å trekke unge mennesker til menighetene.
– Vi legger mye innsats i å kommunisere budskapet på en måte som unge folk i dag forstår og kan relatere seg til, og selv om innholdet er gammelt i formen, er innpakningen ny og fersk. Vi er en gjestfri og inkluderende kirke, og det engasjerer både unge, voksne og familier.
Silje opplever at møtene hun deltar på i pinsemenigheten minner mer om en popkonsert der Jesus er stjernen på scenen, enn en tradisjonell gudstjeneste.
– Det er som en kul konsert, bare krydret med noen bibelvers og mye fokus på kjærlighet, forteller hun.
Religionsforsker Holmqvist mener også man kan snakke om en endring i trospraksis blant unge mennesker.
– Dagens generasjon er ikke redd for å teste ut og prøve nye ting. Tidligere var det de som var mest frempå som deltok i for eksempel nattverd, men i dag er dette blitt et veldig populært ritual å delta på for mange. Dette gjelder også moderne lovsang.
Moderne lovsang kjennetegnes ved bruk av musikalske sjangertrekk fra populærmusikk som pop, rock og elektronika. Sjangeren er blitt så populær at da Den norske kirke lagde ny salmebok i 2013 inkluderte de flere moderne lovsanger.
Det er kanskje ideen om å sprite opp et tradisjonelt budskap for å tiltrekke flest mulig unge mennesker, som har skapt en grobunn for store, kristne arrangementer. Et eksempel på dette er det populære klubbkonseptet Jesus Loves Electro, et DJ-kollektiv tilknyttet Filadelfiakirken som kombinerer house-musikk og lovsang. Siden 2010 har de spilt for fulle menigheter i Norge og utlandet.
– En bred markedsføringsstrategi
Om du har vært i Oslo sentrum de siste ukene, så har du mest sannsynlig sett de fargesprakende reklameplakatene som promoterer for en «himmelsk aften» på trikker, bussholderplasser og T-baner. Denne helgen inntar nemlig Håpets Festival Oslo Spektrum. Arrangementet er gratis og kan skilte med flere internasjonale og norske lovsangledere og kristne popartister.
– Håpets Festival er en kristen festival med mye musikk og vitnesbyrder fra yngre mennesker om deres liv i tro på Jesu Kristus, forteller festivalsjef Hans Mannegren.
Arrangøren bak festivalen er Billy Graham Evangelistic Association, en kristen, ideell organisasjon som får midler gjennom donasjoner og frivillig arbeid. Festivalsjefen forteller at de reiser rundt og setter opp liknende festivaler 5-10 ganger i året rundt omkring i hele verden. Mannegren forteller at Gud leder dem til de ulike landene gjennom bønn.
Ord som Gud, Jesus og kristen er ikke brukt én eneste gang i reklameringen for Håpets Festival, og heller ikke på Facebook-siden til arrangementet. Hvorfor det?
– Vi har satset på en bred markedsføring for å appellere til Ola og Kari Nordmann. Vi vil åpne opp og gi følelsen av at dette er for alle, selv for de som vanligvis ikke er interessert i å komme på slike arrangementer, sier Mannegren.
Er ikke sjansen for at enkelte kan føle seg lurt når dere ikke tydeliggjør hva arrangementet egentlig er, nemlig en kristen festival?
– Man forsøker å holde seg relevant til enhver tid. De som tar turen hit vil ikke bli skuffet, og hvis det ikke skulle være noe for dem, så står døren åpen. Det er så mange unge mennesker som føler tomhet og ensomhet, og kanskje det er nettopp dette de trenger.
Programleder Silje tror også at folk som har hatt det tøft eller som trenger et miljø, fort kan trekkes mot det kristne miljøet. Selv opplevde hun at hun ble «rørt med bismak» av å delta på gudstjenestene.
– Det kjentes vondt å være tilbake i et kristent miljø og fremdeles føle seg utenfor, men hvis 15-åringer som mangler tilhørighet og retning i livet kommer på et sånt møte, så er det ikke rart de blir revet med. Jeg opplevde jo også en en varm stemning med mye fokus på kjærlighet – og hvem vil vel ikke ha det?