Fy faen for en bra film, man blir helt målløs på slutten! Sinnsykt gripende.

Skjønte ikke denne filmen jeg.
Han ene fyren var jo i dårlig humør hele tiden. Det var jo så åpenbart at det burde blitt kommentert av han andre.
han drar jo fra han andre, og han har ikke bil..

Enig med Kjell. Og det blir for diffust i slutten – kommer studenten tilbake, eller er dette et tilbakeblikk eller en tanke mekanikeren har?

Jeg synes filmen pÃ¥ en utrolig god mÃ¥te klarer Ã¥ formidle den gjensidig uønskede distansen som ofte oppstÃ¥r nÃ¥r barndomskompiser glir fra hverandre p.g.a. forskjellige livsvalg i 20-Ã¥rene. I tillegg har den flere gode underforstÃ¥tte poenger som f.eks. nÃ¥r den litt selvgode historiestudenten, som tidligere har sett ned pÃ¥ mekaniker’n, faktisk mÃ¥ ha hjelp av nettopp ham for Ã¥ komme seg videre (i livet?). Utrolig bra!

Forøvrig interessante kommentarer fra Kjell og Broderen. Deres en-dimensjonale vurdering av en mange-dimensjonal film blir feil etter min mening. Kan dette forklares av kommentatorenes unge alder og bristende forutsetninger for gjennkjennelse?

Hva gjelder avslutningen er ogsÃ¥ denne som skapt for kortfilmsjangeren. Nettopp det at seeren blir sittende igjen med spørsmÃ¥let om studenten eller minnene kom tilbake viser at regisøren treffer “Bull’s”-eye sjangermessig.

Ingen tvil: Fireball får min stemme!