Klikk for video
Spill video
Terningkast4

Limbo

Klokt fortalt, godt filmet, litt kjedelig.

Skrevet av:
Publisert 6:00 22 august, 2010
Limbo
  • Limbo
  • Slippdato: 10.09.2010
  • Regi: Maria Sødahl
  • Sjanger: Drama

Limbo er en film for voksne, tålmodige mennesker.

Regissør og manusforfatter Maria Sødahls spillefilmdebut viser et drevent talent med stor forståelse for karakterskildring.

Line Verndal spiller glimrende i hovedrollen, historien er klokt fortalt og godt filmet, men Limbo føles likevel – tør jeg si det – en anelse kjedelig?

Livene står på vent

Det er 1973, og Sonia (Line Verndal) drar med to barn til Trinidad, der mannen Jo (Henrik Rafaelsen) jobber i den voksende oljebransjen. De finner seg gradvis til rette i et nytt land og ny kultur, men familielykken skjærer seg når Sonia finner ut at mannen har vært utro.

Sakte bygger det seg opp en anspent situasjon som krever en forløsning. Imens står livene deres på vent, de befinner seg i limbo.

Godt samspill med Endre og Brown

Samtidig som figurene i filmen befinner seg i limbo, føler jeg nok av og til at også jeg gjør det. Det kan være vanskelig å skjønne hvorfor Sonia reagerer som hun gjør, og hvorfor hun tilsynelatende er ute av stand til å ta affære.

Jeg hadde også litt problemer med å knytte sterke bånd til figurene, selv om både Line Verndal og Henrik Rafaelsen spiller godt.

Hør intervjuet jeg gjorde med Himmelblå-stjerna Line Verndal under filmfestivalen i Haugesund.

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

Noen av filmens beste scener kommer i samspillet mellom Verndal/ Rafaelsen og Lena Endre/Bryan Brown. De spiller et vennepar som har mer til felles med Sonia og Jo enn de tror.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Bryan Brown, Michael Cherrie og Henrik Rafaelsen i Limbo. (Foto: SF Norge)

Bryan Brown, Michael Cherrie og Henrik Rafaelsen i Limbo. (Foto: SF Norge)

Understreker eksotisk estetikk

Filmen ser flott ut. 1973 var et godt år for fargerike klær og søte biler, og kameraet fanger inn en dyktig produksjonsdesign som effektivt tar oss tilbake.

Trinidad har flotte locations, og alt det vakre virker som en kontrast til det mindre pene som foregår mellom figurene.

Den svenske komponisten Johan Söderqvist imponerer med en rytmisk filmscore som understreker filmens eksotiske estetikk.

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

Publikum må tolke

Jeg synes kanskje at filmens klimaks, hvis det kan kalles det, er en smule lettvint og beleilig, men vi får ingen klare svar på hva som skjer videre, kun hint.

Sødahl er ikke ute etter å overforklare figurene. Hva de tenker og føler er mye opp til publikum å tolke. Derfor krever filmen en viss grad av tålmodighet.

Limbo forårsaket kanskje ikke den helt store entusiasmen hos meg, men det er likevel en interessant spillefilmdebut fra Maria Sødahl.

Tags: , , , , ,

Del "Limbo"






  • Tor Løken

    Vi var to oljeingeniører med familier som jobbet på Trinidad (i Texacos største raffineri på Point a Pierre) i 1960 og 70 -årene. Vi møtte aldri Jo og Sonia men de var vel et annet sted på øya.
    Skal bli veldig morsomt å se filmen. Kan underskrive på at det var et fantastisk fint sted å leve i noen år. Litt vel spennende å bo der var i 1970 da det oppsto revolusjon på øya, og statsministeren nesten ble kastet. Opprørsgeneralene overlevde ikke forsøket!

  • pissen

    Nok en firer! Jeg tapetserer hele taket mitt med kryss.

  • http://montages.no/2010/08/anmelderne-synes-s%c3%b8dahls-limbo-er-helt-ok/ Anmelderne synes Sødahls Limbo er helt ok | Montages

    [...] Birger Vestmo satt derimot ikke igjen med hverken nerver eller spesielt mye annet; han oppsummerer rett og slett [...]

  • en oljefru

    Jeg er helt enig med Birger Vestmo. Selv om som en oljefru har jeg gjennkjenner meg mye det samme i filmen, er det ikke så lett for de andre som ikke har opplevd det samme for å forstå. Da kan filmen virket litt lang og kjedelig. Jeg har til og med problem for å kjenne det som Sonia og Jo følte. Begge virket inkompetent.. ikke smart nok.. Filmen virket for smålig– begrenset, sær norsk.. Regi har ikke gjort nok for å forklare karakter til de store publikum. Det er mer norsk verdier er blitt evaluert i filmen. Jeg kan helle ikke oppleve kjærlighet i filmen mellom Sonia og Jo. Uten kjærlighet, hvorfor skal man flytte til et helt lukket samfunn?

  • Gert

    Hovedrollespillerne er karikaturer. Men kanskje lever disse “expats” virkelig dette tomme livet uten noe mening? At en ta sitt eget liv på slutten av filmen kom litt uforventet. Før var det ikke så mye som tydet på hun hadde tenkt å ta livet sitt. Men til tross for denne kritikken likte jeg filmen.

  • ert

    Tusen takk til Gert for informasjon om filmens avslutning..


På forsiden nå