• Grown Ups
• Slippdato: 24.09.2010
• Regi: Dennis Dugan
• Sjanger: Komedie

Del på Facebook

Jeg har lyst til å se denne filmen!

Tiss? Check. Bæsj? Check. Promp? Check. Grown Ups har til og med en gammel dame som planter trynet sitt ned i ei bløtkake.

Filmen sikter lavt, og treffer. Men jeg liker ikke blinken. Adam Sandler leder an i en film som later som den er en komedie, men feiler stygt.

Jeg innrømmer at jeg lo av et par ting, derfor får filmen karakteren to i stedet for en, mens jeg resten av tiden undret meg over hvem som kan finne på å le av alt det andre.

Ingenting å elske

En gammel basketballtrener dør, og stjernelaget fra 1978 gjenforenes til begravelsen.

De inkluderer blant andre Adam Sandler, Chris Rock, Kevin James, Rob Schneider og David Spade, og samles på sitt gamle sommerparadis ved innsjøen for en helg med gamle minner og nye påfunn.

Og mer skjer egentlig ikke. Salma Hayek Pinault oppsummerer det faktisk med dialogen «Nothing happens here, and I love it!» Problemet er at det ikke er noe å elske her.

Humoren fungerer ikke

Her kan det virke som om man har satset på at det var nok å samle et knippe moromenn og se hva som skjer. Men det skjer ikke.

Manuset er vanvittig dårlig, humoren fungerer ikke og det ser ikke ut til at Adam Sandler satser noe energi inn i sin hovedrolle. Som om han vet at dette er møl.

Jeg var forberedt på det. Regissør Dennis Dugans tidligere Sandler-filmer, som for eksempel Happy Gilmore og I gode og onde dager: Chuck & Larry, har heller ikke imponert. Kevin James spilte forøvrig Larry, og også i Grown Ups handler mye av humoren om hvor feit han er. At han gidder!

LES: Filmpolitiets anmeldelse av I gode og onde dager: Chuck & Larry!

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Bare sprøyt i Grown Ups. (Foto: Walt Disney Studios Motion Pictures Norway)

Burde tatt figurene på alvor

Jeg har faktisk sett en slik film før, nemlig Indian Summer fra 1993, der en gruppe voksne gjenforenes på en sommerleir og gjenopplever barndommen, samtidig som de får satt voksenlivet i perspektiv.

Det var en film fri for tiss, bæsj og promp, og vet du hva? Den var samtidig mye, mye morsommere!

Kanskje kunne også Grown Ups vært en bedre komedie om den tok sine figurer på alvor og ga dem skarp dialog i stedet for fiseblødmer?

Konklusjon:

Hvis jeg noen gang skal se Grown Ups igjen, noe jeg sterkt betviler, skal jeg passe på å være fryktelig beruset. Da kan det tenkes at mine kvalitetsforventninger ligger så lavt at det faktisk er mulig å le av mer enn to ting.

I edru tilstand er dette bare flaut, trist og kjedelig.

Tags: Adam Sandler, blødmehumor, bæsj, gjenforening, Kevin James, promp, Tiss