Det er ikke mangel på ambisjoner i Cloud Atlas, et vågalt samarbeidsprosjekt mellom regissørene Andy Wachowski, Lana Wachowski og Tom Tykwer.

Dette er en stor og omfattende historie, basert på David Mitchells roman, med frigjøring og reinkarnasjon som sentrale temaer. Den utforsker også hvordan alt henger sammen. Handlinger i et liv kan skape ringvirkninger i et annet.

Jeg liker filmskapere som tar sjanser!

Hver av historiene som fortelles har sine distinkte særpreg og spenningsmomenter, men satt sammen kan dette i blant fremstå som et narrativt kaos som virker fremmedgjørende. Likevel må jeg bare beundre motet og ambisjonene i denne filmen!

Alt henger sammen

Handlingen hopper mellom flere steder og tidsrom. Vi er på et skip i 1849, møter en britisk komponist i 1936, følger en journalist i 1973, en bokutgiver i 2012, en klone i Nye Seoul i 2144 og en skogsmann i den 106. vinteren etter «fallet».

Hugh Grant (t.h.) spiller sleiping i Cloud Atlas (Foto: Norsk Filmdistribusjon).
Hugh Grant (t.h.) spiller sleiping i Cloud Atlas (Foto: Norsk Filmdistribusjon).

Alle er i situasjoner hvor de er fanget av begivenhetene og kjemper for å frigjøre seg.

En fra en morderisk tyv, en annen fra en atomulykke, en tredje fra et ulykkelig arbeidsforhold, en fjerde fra et gamlehjem, en femte fra undertrykkelse og den siste fra selve jorden.

LES: Anmeldelsen av Wachowski-søsknenes Speed Racer

Historien prøver å fortelle hvordan alt henger sammen i fortid, nåtid og fremtid. Vi ser hvordan sjeler utvikler seg gjennom flere liv.

Et av grepene er å la de samme skuespillerne gå igjen i de forskjellige historiene, blant andre Tom Hanks, Halle Berry, Hugo Weaving, Jim Broadbent, Jim Sturgess og Hugh Grant. De imponerer i roller som krever stor spennvidde.

Blant annet gjør Hanks noen av sine bedre prestasjoner på lenge i denne filmen, mens Halle Berry i en av sekvensene har en overbevisende, men skummel fremtoning som hvit overklassekvinne.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Filmatisk virtuositet med James D'Arcy og Ben Whishaw i Cloud Atlas (Foto: Norsk Filmdistribusjon).
Filmatisk virtuositet med James D’Arcy og Ben Whishaw i Cloud Atlas (Foto: Norsk Filmdistribusjon).
Krever flere gjensyn

Wachowskiene har regissert de mest effekttunge sekvensene, mens Tykwer står bak de med mest fokus på det menneskelige. De har derfor et billedmessig annerledes uttrykk, og det hjelper oss å skille dem fra hverandre.

Andy og Lana W. regisserer fremdeles science fiction med fart, driv og visjonære øyne, i alle fall når det gjelder det visuelle.

Tykwer skaper varme og rørende personskildringer på beundringsverdig kort tid, spesielt i komponist-sekvensen med velspillende Ben Whishaw og James D’Arcy.

Hugo Weaving spiller blant annet en djevlefigur i Cloud Atlas (Foto: Norsk Filmdistribusjon).
Hugo Weaving spiller blant annet en djevlefigur i Cloud Atlas (Foto: Norsk Filmdistribusjon).

LES: Anmeldelsen av Tom Tykwers Parfymen – Historien om en morder

Men hva betyr alt sammen? Prøver filmen å fortelle oss noe av verdi? Jeg er sannelig ikke sikker. Jeg fikk kanskje ikke et umiddelbart kjærlighetsforhold til Cloud Atlas, og aner at dette er den typen film som krever flere gjensyn før dens eventuelle kvaliteter, eller mangel på dem, trer klart frem.

Akkurat nå er jeg mest opptatt av å beundre ambisjonsnivået, den filmatiske virtuositeten, og hvordan filmskaperne tør lage en dyr og lang film basert på svært høytflyvende tematikk.

Jeg liker filmskapere som tar sjanser! Cloud Atlas er en nesten tre timer lang sjanse som forundrer, forvirrer og forbauser meg, men som aldri kjeder meg.

Om FILMEN

Cloud Atlas
  • Cloud Atlas
  • Slippdato: 08.03.2013
  • Regi: Andy Wachowski, Lana Wachowski, Tom Tykwer
  • Utgiver: Norsk Filmdistribusjon
  • Sjanger: Drama, Sci-fi

  • Jeg er så utrolig letta over å se noen si noe positivt om Cloud Atlas for en gangs skyld! Har bare hørt negative ting om filmen, noe jeg synes er synd, siden jeg har gledet meg så utrolig lenge til å se den.
    Har lest boka, og det er mange historier man må gjennom, så jeg er overraska over at de har fått til å lage film på bare 3 timer.

    En ting jeg synes er litt rart er at det høres ut som filmen nesten er en ren sci-fi-film, men egentlig er det bare det som skjer i 2144 og litt som skjer etter Fallet som har noe med science fiction å gjøre. Resten er mer nært virkeligheten.
    Men det kan nok gi litt mer mening når jeg først får sett filmen. Er ihvertfall glad for at den fikk et bra terningkast, for det hadde jeg ikke forventa etter at alt annet jeg har lest har fått filmen til å virke som en flopp.

    • mersk

      Hva mener du med at resten er mer nært virkeligheten? Hele filmen bygger jo på premisset om at alt henger sammen, det mest elementære aspektet innen New Age. Derav filmens popularitet.

      • Når man leser historiene mellom nåtid og det som skjer tidligere får man ikke noe inntrykk av at det man leser har noe med eventyr/fantasy eller sci-fi å gjøre. Det høres ut som ting er ganske overtydelige i filmen, men i boka må man tenke seg frem til det og får det ikke inn med teskje. 

        • mersk

          Nå forholder jeg meg til filmen da, og ikke boka – siden jeg ikke har lest den og denne artikkelen handler om filmen. Jeg klarte meg gjennom hele, men jeg ville aldri ha giddet å se den igjen. Det føltes som jeg satt og hørte på en New Age-freak snakke i 3 timer om eksistensialisme, hvor hele monologen bygget på et premiss oppfunnet av noen som holder hender under regnbuen og synger Kumbaya. En eneste stor brainfart. Svak treer på terningen, som dras opp av brukbare skuespillerprestasjoner og visuelle godbiter.

          • Men du svarte på det jeg sa om selve historien, ikke filmen, derfor sa jeg det jeg sa. Men det du sier om filmen høres ut som en helt anna historie enn den jeg har lest, men det kan nok være de har tatt seg noen friheter der.

            • mersk

              Jeg vil jo anta – selv om jeg ikke vet – at de har forholdt seg noenlunde tro til historien i boka. Altså at «alt henger sammen» er premisset hele (makk)verket bygger på. Tar man først utgangspunkt i det premisset, så er man gjerne også innom «ingenting er tilfeldig». Og da føles det, iallfall for min del, som en ren New Age-orgie. Nå kan jo dette ha sammenheng med at jeg studerer religionsvitenskap og derfor blir mer oppmerksom på slikt. Men allerede da jeg så traileren i fjor og plot-linen kom rullende over hele skjermen i form av «EVERYTHING IS CONNECTED» så tenkte jeg at «her kommer en ny Avatar – en elendig film som vil bli omfavnet av massen fordi massen elsker romantisert bullshit».

              • Alt henger jo sammen, men det er ikke noe som er overtydelig synes jeg. Det er jo at «cloud atlas» blir nevnt en gang i alle historiene og at noen av de har samme type fødselsmerke, men det er det eneste som forbinder historiene sammen på en «New Age»-måte som du sier. De eneste sammenhengene utenom har ikke noe med reinkarnasjon å gjøre, som f.eks at Frobisher finner dagboka til Ewing, og at Luisa Rey blir kjent med Sixsmith som også kjente Frobisher da de var yngre osv osv. Men det har ingenting med reinkarnasjon å gjøre, så det teller jeg ikke med.

                • mersk

                  Men alt henger jo ikke sammen. Hvordan henger en drittspisende flue sammen med post it-lappene mine? Hvordan henger en kvise sammen med Andromeda? Det er et New Age-prinsipp som ikke gir noen mening fra et rasjonelt perspektiv. Og hvis det ikke hadde noe med reinkarnasjon, eller en form for sjelevandring, å gjøre, hvorfor brukes da de samme skuespillerne til de forskjellige rollene? Og hvorfor messes det om at man er «destined» til å ende opp med sin «soulmate» eller noe i den duren?

                • Jeg aner egentlig ikke. Tror jeg må se filmen først for å forstå bedre hva du tenker på, for det høres kanskje ut som de har tatt litt mer av i filmen.
                  Personlig tror jeg ikke alt henger sammen, men det er en interessant tanke likevel, og jeg synes det er spennende å se filmer eller lese fiksjon om det.

                • Denne filmen er et forsøk på å få åpnet opp sinnet på mennesker som deg for hvordan ting egentlig henger sammen. Det kan ses på som et slags empatisk forsøk på å hjelpe deg til å forstå at troen på en selv som utelukkende biologi er ren overtro.
                  I mitt univers finnes ikke en mer ekstrem overtro enn det og jeg tror regisørene bak filmen har samme synspunkt.
                  Filmen må sees minst 3 ganger. Om du gjør det kommer du til å se den flere ganger etter det mest sannsynlig.

      • Selvfølgelig henger alt sammen! Det finnes ingenting som ikke henger sammen. Man kan ikke ha en eksistens som ikke vet om seg selv. Flyt av informasjon og koordinering er avgjørende. Bare tenk på et system som kroppen din og kreft, resultatet av manglende informasjonsflyt i kroppen.
        Hvordan går det an å tro man vet at alt ikke henger sammen? Det er jo bare fordi alle muligheter er bygd inn i ALT. Det skal også være mulig..å være en antitese..et slags minus. så alt kan sanse seg selv også fra den vinklen.
        Kreft kan eksistere en stund, men den tar livet av det den er avhengig av for å eksistere..kroppen.
        Jeg mener, alt som ikke vet om hvordan det henger sammen med alt rundt seg er en form for kreft. Alt som tror det er bare seg..isolert…er «kreft». Det fører til alt fra miljøproblemer  til ufint, separerende språk i kommentarfeltet under Cloud Atlas filmanmeldelse. Å forsøke å spre det perspektivet til andre er å jobbe for at andre også skal opptre som kreftceller. Det er sånn kreft sprer seg.

        • mersk

          Takk for at du perfekt eksemplifiserer det jeg kaller New Age, slik at de som lurer på hva jeg mener får et svar gjennom innlegget ditt: Floskler på løpende bånd, og halvferdige tankerekker som perler på en snor. Et klassisk eksempel på New Age-retorikk, hvor personen som skriver ikke engang selv aner hva han snakker om. Metaforene blir så flytende og vage at man står igjen med en suppe av ingenting.

  • eiriksen

    Er enig i at filmen imponerer med sitt mot og ambisjoner, men jeg mener at helheten fremstår som noe tåpelig. Selv om skuespillerne gjør gode prestasjoner som forskjellige karakterer så forstår jeg ikke hvorfor de insisterer på å bruke dette virkemidlet. Det fremstår som en fordumming, der de forskjellige karakterers særpreg skal forene dem mellom de forskjellige epokene, men når de forskjellige karakterene bærer samme ansiktene  så blir det mer en distraherende hjelpende hånd. En bjørnetjeneste.

    Når en har så mange karakterer så hindrer det dypdykk, og filmen virker som en ufokusert, pretensiøs oppramnsing. Jeg vil heller se en nedstrippet variant hvor vi blir dratt inn i (færre men..) hver karakter i større grad. Da vil vi som ser på bli utfordret, og vær snill og la oss komme frem til moralen med eget vett. Vi trenger ikke å få det inn med teskje som vi får her.

    Og en ting til; maskene er ganske enkelt ikke gode nok til å se realistisk ut. De stiver opp ansiktsuttrykkene og hindrer skuespillerne fra å kommunisere 100% med oss i salen.

    Når filmen prøver på så mye er det lett å peke på det negative, men jeg må si at filmen er helt ok, en svak firer ville jeg gitt.

    • Enig med @eiriksen:disqus. Veldig usikker på om filmen er genial eller om den bare er et forsøk på å være genial, men flopper totalt. Jeg ser ikke på meg selv som en spesielt dum kinoseer og er filmen lagd slik at publikum må ta notater for å skjønne sammenhengen i det som skjer, så må man ganske enkelt konkludere at det ikke er en spesielt god film. Film er underholdning, ikke en filosofitime hvor man må tenkte hardt og lenge for å forstå de store sammenhengene.

      Kjøper ikke argumentet at hvis man ikke synes Cloud Atlas er en god film, så er det fordi man er dum eller ikke har forstått sammenhengen. Tenker det heller er motsatt. At de som påstår den er genial, ikke helt skjønner den selv, eller er smart nok til å sette ord på hva som gjør den så genial. Det er derfor min utfordring til deg som synes Cloud Atlas er en fantastisk film. Begrunn hva som kjør den så fantastisk, og bruk gjerne mer enn 140 tegn på å gjøre det. Kan det forklares på under 140 tegn, så mener jeg saken er klar, og det er at filmen er en flopp.

      Potensielt kultfilm? Kanskje, men jeg tror ikke det blir tilfellet.

      • AmundLyngstad

        Jeg enig med deg om at filmer for folk flest skal være underholdning. Likevel finnes dem som synes en «filosofitime» kan være underholdning. Jeg personlig synes det til tider er greit å se filmer som bare krever hjernedød aktivitet slik at jeg kan slappe ordentlig av. Men jeg ønsker også «filosofitimen» velkommen. Det er ikke slik at det er et fast mønster på hvordan filmene skal være eller hvor krevende de skal være å se på. Vi har mange sjangre som viser store variasjoner innenfor dette; hvor «Cloud Atlas» Befinner seg i den ene enden. Folk liker ulike sjangre og selv om jeg ikke like komedier betyr det ikke at jeg anklager det for å være annet en film. 

        En god film fortjener mer enn 140 tegn:
        Det som er så bra med denne filmen er at den har mange tolkninger! Alle kan ha hver sin tolkning, og mange er unike siden filmen har et stort handlingsrom. Det er mange inntrykk som vi kan tolke forskjellig og i tillegg vil jeg påstå at filmen er uklar når det gjelder budskapet og fører med seg en mystisk slutt. For å understreke hvorfor dette er så ”fantastisk” velger jeg å sammenlignede denne filmen med maleriet ”Mona Lisa”. Det har oppstått mange tolkninger rundt ”Mona Lisa”, og på grunn av det uklare i bildet har det fått verdensomspennende oppmerksomhet og blitt erklært som et mesterlig kunstverk som følger av de mange tolkningene. Det samme gjelder filmen. Alle kan gjøre sine tolkninger og knytte bekjentskap til filmen, på den måten kan man være med på å skape et kunstverk. Det er som ved et bildet eller et dikt, alle kan ha sine egne meninger, følelser og tanker knyttet til det og skape et personlig forhold til tekstene. Det finnes altså ingen fasit. Personlig er min tolkning av filmen at mennesket fortsetter å gjøre feil opp gjennom historien, men greier til slutt å gjøre det riktige. Tom Hanks’ roller er med på å illustrere moralen: at uansett hvor fortapt en person er, kan han komme seg opp på riktige veier. (Spoiler:) Ja det er ikke mye dynamikk i rollene hans hvis de blir studert separert, men dersom vi setter dem sammen til et helhetlig bildet vil vi kunne se hvordan den korrupte legen forvandler seg til et bedre menneske. Dette er jo mye heller å foretrekke fremfor amerikanske stereotype komedier hvor komposisjonsmønsteret er godt oppbrukt, uansett hvor avslappende det måtte være å se på disse. Denne filmen byr på noe nytt – tommel opp for det! 

        • Hadde gitt en tommel ned, hadde det vært mulig.
          Jeg er også glad i en «filosofitime», men filosofi forutsetter at det er rom for å filosofere etter historien er fortalt. Og når Cloud Atlas kunne reddet seg med å hatt en åpen slutt hvor publikum kunne danne sine egne meninger om hva filmens budskap var, ble budskapet detaljert forklart til punkt at det ikke var rom for egne tolkninger.

          Kort oppsummert så hoppet historien fra tid, sted og et tyve talls karakterer spilt av en håndfull skuespillere. Hvor resultatet blir at man ikke føler tilknytning til noen av karakterene. Og når slutten nærmet seg så ble kaoset av de siste 180 min forklart til det punkt at det ikke var rom for egne tolkninger. «Handlingene i dine foregående liv påvirker deg i ditt nåværende» «Everything is connected» etc.

          Det er som om Leonardo Da Vinci hadde skrevet bak på lerretet hva maleriet handlet om: «Dette et portrett av min søster Frankrike 1872, malt i bakgården etter bryllupsfesten 29 April. Hun smiler fordi hun er glad» Som med Cloud Atlas, så ville det ikke så mye rom for egne tolkninger om hva som var betydningen av maleriet. Og alt som står igjen er et helt ok produkt.

          • AmundLyngstad

            Jeg ser hva du argumenterer for. I tilfellet med denne filmen mener jeg ikke budskapet  og moralen kommer med den lettheten du tilsier. Ei fremstår heller ikke tolkningene som tatt ut av luften slik som denne synsingen i kaffegruten du er inne på(selvfølgelig er dette avhengig av personen som ser). Det finnes flere tolkninger som er svært relevante i forhold til filmen og som varierer med hveradre. Som sagt i mitt tidligere innlegg påsto jeg at denne filmen hadde flere mulige tolkninger, og det står jeg ved med mine begge bein enda. For at denne meningsmyldringen ikke bare skal dreie som mitt ord mot ditt velger jeg å understreke mitt standpunkt med noen eksempler på flere tolkninger av filmen:

            Budskap 1: Det er en evigvarende kamp hvor de undertrykte kjemper mot slavedrivere og ødeleggere. Denne tolkningen er relevant i forhold til at vi i filmen får skildret flere minoriteter som blir undertrykt. 

            Budskap 2: Mennesket har ikke evnen til å råde over seg selv, sitert fra filmen: «our lives are not our own». Denne tolkningen er relevant siden forutsetningene til menneskene er bestemt av menneskene som har levd før dem. Denne vinklingen kan føre til moralen: Mennesket må lage et best mulig grunnlag for våre neste, slik at de får de gunstigste forutsetningene. 

            Budskap 3: Der flere sivilisasjoner møtes vil det alltid oppstå konflikter. Denne tolkningen kan føre videre til moralen: Mennesket må leve i brorskap. Denne vinklingen er relevant siden vi en rekke ganger i filmen opplever en konflikt mellom sivilisasjoner.

            Disse er ikke tolkninger som popper opp i hodet med en gang filmen blir sett, men krever refleksjon og ettertanke. Og det finnes nok mange flere som er like relevante. 

            Denne filmen trenger ikke ha en fasit, som jeg var inne på tidligere, den kan ha flere. Jeg tror heller regissøren(e) oppforder til at vi som publikum skal ofre filmen ettertanke slik at vi finner de flotte verdiene denne flimen innehar. 

            Det at filmen skifter tidsrom og hovedaktører betyr ikke at man ikke kan knytte bekjentskap til noen av dem. Filmen er tross alt lang, og vi har jo også fenomenet: «Kjærlighet ved første blikk». 

            Jeg er enig med deg i at folk kan se for mye mening i for lite(kaffegrut), men i denne filmen er det ikke irrelevant å lete. Filmen er bygd opp på en kompleks måte og det er få ting som er tilfeldigheter når det gjelder den sceniske framstillingen. Det meste er der for å bety noe. 

            PS: budskapene og moral-tolkningene er hentet fra andre anmeldere. 

            • Tom Hanks har vært min favorittskuespiller i årtier og tro meg, jeg ville virkelig like denne filmen, men jeg må inrømme at denne filmen er like tåpelig som Matrix var før den.

              Denne filmen er så vag at alle kan finne mening i det som skjer (og det finnes ingen fasit). Og jeg misliker sterkt scenarioer hvor det ikke finnes en fasit, like mye som jeg misliker konkurranser hvor «alle er vinnere» og tanken om at «det finnes ingen dumme spørsmål».

              Hvis man ser bort fra hva man ønsker, håper eller forventer å se, og ser på hva som ER, så sitter man ikke igjen med så veldig mye etter å ha sett Cloud Atlas.

              • AmundLyngstad

                Det er tydelig vi har forskjellige smaker, da jeg er stor fan av Matrix:-)

  • Enig i mye av det du skriver, Birger. Cloud Atlas var et sammensurium av en film, som til tider var voldsomt komplisert å forholde seg til. Det til tross, jeg kjedet meg aldri. Til tider ble jeg så fascinert av enkelthistoriene at jeg gjerne skulle sett isolerte filmer fra disse universene. Likevel, jeg har et par ankerpunkter til filmen og lander på en firer selv. Likevel, god filmopplevelse.

    Har skrevet noen ord selv her: http://judgefudge.net/2013/03/05/mindfuck-av-dimensjoner/

  • Fantastisk film. En av de beste jeg har sett på lang tid.

  • Dette var faen meg på tide! Det er snart 8 månder siden den amerikanske premieren.

  • Jon_A_S

    Godt å se positiv omtale av denne filmen, har gledet meg en stund til å se den, men det har blitt noe overskygget av den negative omtalen. Og når erfaringen sier at min og Birgers smak ofte sammenfaller, spesielt når det gjelder science fiction, så steg forventningene litt igjen. Og si hva man vil om Wachowskiene, modige filmskapere er de uansett!

  • Birger Vestmo later later til å tro at hele dette fabelaktige opuset springer rett ut av hjernene til 2x Wazowski + 1 stk. Tykwer, men slik var det altså ikke. – Jeg kan bare ane hvor plagsomt det må være for  den opprinnelige opphavsmannen til en film, som f.eks
    Cloud Atlas å bli slettet helt  fra sammenhengen i det øyeblikk  filmen etter boka blir sett og omtalt. 
    David Mitchell skrev en mye omtalt bok som denne filmen er bygget på. Hans baby, hans fantasiskapning, tolket av andre.
    Og vel er en god filmatisering et mest mulig selvstendig verk i et nytt medium, men uten boka, ingen film!

  • Birger Vestmo later later til å tro at hele dette fabelaktige opuset springer rett ut av hjernene til 2x Wazowski + 1 stk. Tykwer, men slik var det altså ikke. – Jeg kan bare ane hvor plagsomt det må være for den opprinnelige opphavsmannen til en film, som f.eks
    Cloud Atlas å bli slettet helt fra sammenhengen i det øyeblikk filmen etter boka blir sett og omtalt.
    David Mitchell skrev en mye omtalt bok som denne filmen er bygget på. Hans baby, hans fantasiskapning, tolket av andre.
    Og vel er en god filmatisering et mest mulig selvstendig verk i et nytt medium, men uten boka, ingen film!

  • Terningskast 1. Filmen er tvers igjennom kjedelig. 

  •   Selvfølgelig
    henger alt sammen! Det finnes ingenting som ikke henger sammen. Man kan
    ikke ha en eksistens som ikke vet om seg selv. Flyt av informasjon og
    koordinering er avgjørende. Bare tenk på et system som kroppen din og
    kreft, resultatet av manglende informasjonsflyt i kroppen.
    Hvordan
    går det an å tro man vet at alt ikke henger sammen? Det er jo bare fordi
    alle muligheter er bygd inn i ALT. Det skal også være mulig..å være en
    antitese..et slags minus. så alt kan sanse seg selv også fra den
    vinklen.
    Kreft kan eksistere en stund, men den tar livet av det den er avhengig av for å eksistere..kroppen.
    Jeg
    mener, alt som ikke vet om hvordan det henger sammen med alt rundt seg
    er en form for kreft. Alt som tror det er bare seg..isolert…er
    «kreft». Det fører til alt fra miljøproblemer  til ufint, separerende
    språk i kommentarfeltet under Cloud Atlas filmanmeldelse. Å forsøke å
    spre det perspektivet til andre er å jobbe for at andre også skal opptre
    som kreftceller. Det er sånn kreft sprer seg.

    Pia Evensen Ildsjel 3 timer siden som svar til mersk
    Når
    man leser historiene mellom nåtid og det som skjer tidligere får man
    ikke noe inntrykk av at det man leser har noe med eventyr/fantasy eller
    sci-fi å gjøre. Det høres ut som ting er ganske overtydelige i filmen,
    men i boka må man tenke seg frem til det og får det ikke inn med
    teskje. 

    mersk 3 timer siden som svar til Pia Evensen

    forholder jeg meg til filmen da, og ikke boka – siden jeg ikke har lest
    den og denne artikkelen handler om filmen. Jeg klarte meg gjennom hele,
    men jeg ville aldri ha giddet å se den igjen. Det føltes som jeg satt
    og hørte på en New Age-freak snakke i 3 timer om eksistensialisme, hvor
    hele monologen bygget på et premiss oppfunnet av noen som holder hender
    under regnbuen og synger Kumbaya. En eneste stor brainfart. Svak treer
    på terningen, som dras opp av brukbare skuespillerprestasjoner og
    visuelle godbiter.

    Pia Evensen Ildsjel 3 timer siden som svar til mersk
    Men
    du svarte på det jeg sa om selve historien, ikke filmen, derfor sa jeg
    det jeg sa. Men det du sier om filmen høres ut som en helt anna historie
    enn den jeg har lest, men det kan nok være de har tatt seg noen
    friheter der.

    mersk 2 timer siden som svar til Pia Evensen
    Jeg
    vil jo anta – selv om jeg ikke vet – at de har forholdt seg noenlunde
    tro til historien i boka. Altså at «alt henger sammen» er premisset hele
    (makk)verket bygger på. Tar man først utgangspunkt i det premisset, så
    er man gjerne også innom «ingenting er tilfeldig». Og da føles det,
    iallfall for min del, som en ren New Age-orgie. Nå kan jo dette ha
    sammenheng med at jeg studerer religionsvitenskap og derfor blir mer
    oppmerksom på slikt. Men allerede da jeg så traileren i fjor og
    plot-linen kom rullende over hele skjermen i form av «EVERYTHING IS
    CONNECTED» så tenkte jeg at «her kommer en ny Avatar – en elendig film
    som vil bli omfavnet av massen fordi massen elsker romantisert
    bullshit».

    Pia Evensen Ildsjel 2 timer siden som svar til mersk
    Alt
    henger jo sammen, men det er ikke noe som er overtydelig synes jeg. Det
    er jo at «cloud atlas» blir nevnt en gang i alle historiene og at noen
    av de har samme type fødselsmerke, men det er det eneste som forbinder
    historiene sammen på en «New Age»-måte som du sier. De eneste
    sammenhengene utenom har ikke noe med reinkarnasjon å gjøre, som f.eks
    at Frobisher finner dagboka til Ewing, og at Luisa Rey blir kjent med
    Sixsmith som også kjente Frobisher da de var yngre osv osv. Men det har
    ingenting med reinkarnasjon å gjøre, så det teller jeg ikke med.

    mersk 2 timer siden som svar til Pia Evensen
    Men
    alt henger jo ikke sammen. Hvordan henger en drittspisende flue sammen
    med post it-lappene mine? Hvordan henger en kvise sammen med Andromeda?
    Det er et New Age-prinsipp som ikke gir noen mening fra et rasjonelt
    perspektiv. Og hvis det ikke hadde noe med reinkarnasjon, eller en form
    for sjelevandring, å gjøre, hvorfor brukes da de samme skuespillerne til
    de forskjellige rollene? Og hvorfor messes det om at man er «destined»
    til å ende opp med sin «soulmate» eller noe i den duren?

    Stig Rune Pedersen Akkurat nå som svar til mersk

    Denne
    filmen er et forsøk på å få åpnet opp sinnet på mennesker som deg for
    hvordan ting egentlig henger sammen. Det kan ses på som et slags
    empatisk forsøk på å hjelpe deg til å forstå at troen på en selv som
    utelukkende biologi er ren overtro.
    I mitt univers finnes ikke en mer ekstrem overtro enn det og jeg tror regisørene bak filmen har samme synspunkt.
    Filmen må sees minst 3 ganger. Om du gjør det kommer du til å se den flere ganger etter det mest sannsynlig.

    Pia Evensen Ildsjel 2 timer siden som svar til mersk

    Jeg
    aner egentlig ikke. Tror jeg må se filmen først for å forstå bedre hva
    du tenker på, for det høres kanskje ut som de har tatt litt mer av i
    filmen.
    Personlig tror jeg ikke alt henger sammen, men det er en
    interessant tanke likevel, og jeg synes det er spennende å se filmer
    eller lese fiksjon om det.

    Reaksjoner
    OTEika 0 minutter siden
      Fra  twitter
    RT
    @Birger_Vestmo: Jeg har sett «Cloud Atlas» og mener man bare må beundre
    motet og ambisjonene i filmen! @Filmpolitiet http://t.co/UTzigLjK9G
    Knutos 0 minutter siden
      Fra  twitter
    Enig med Birger igjen gitt – Aldri kjedelig – http://t.co/Hv2TLpFg6H
    grimz 0 minutter siden
      Fra  twitter
    Cloud Atlas er en fantastisk film og en enda bedre bok! Les og se folkens! http://t.co/UT8BPEJFDf
    MariaHarstad 0 minutter siden
      Fra  twitter
    Filmpolitiet liker filmskapere som tar sjanser! Tern 5 til #Skyatlas.
    http://t.co/93ZgbUgOx8 Gå ikke glipp av boken
    http://t.co/93ZgbUgOx8
    Birger_Vestmo 19 minutter siden   Fra  twitter Jeg har sett «Cloud Atlas» og mener man bare må beundre motet og ambisjonene i filmen! @Filmpolitiet http://t.co/UTzigLjK9G

    Skrevet av

    Birger Vestmo

    birger.vestmo@nrk.no

    Om FILMEN

    Cloud Atlas

    Slippdato: 08.03.2013
    Regi: Andy Wachowski, Lana Wachowski, Tom Tykwer
    Sjanger: Drama, Sci-fi

    NRK P321:00 — 21:03Dagsnytt

    Ferske anmeldelser

    Film

    Hitchcock
    Forunderlig hyggelig om hvordan Psycho ble til.

    Spill

    Metal Gear Rising: Revengance
    Hakeslippøyeblikkene kommer på rekke og rad.

    Film

    Spise sove dø
    Viktig og relevant film om arbeidsløshet.

    Film

    Victoria
    Fanger hverken lidenskapen eller tragedien.

    Spill

    Crysis 3
    Et godt actionspill som dessverre blir generisk og kjedelig til tider.

    Film

    Anna Karenina
    En berusende opplevelse av klassisk hjerte og smerte!

    Siste kommentarer
    Mendes takker nei til neste Bond-film
    Andreas H. Opsvik: Bond. Walter Bond. 

    http://i3.kym-cdn.com/photos/i…AlucarD90: Harald Swart? :pEdvard Holmen Minge: Ikkesant, det er bare bra med en diskusjon. Du har også helt rett i det at James Bond er veldig stort og viktig n�…OdD Nordheim: Refn
    Siste runde for Dexter
    Andreas H. Opsvik: Teksten var der frå starten, men me gjorde den ekstra tydeleg med større og feit skrift litt etter artikkelen var…Mightyunknown: Fy faen, den la jeg ikke merke til, godt poeng, epic fail, it is!

    Edit: Men jeg tror da at den ble redigert inn…
    Cloud Atlas
    Ivar Rødningen: – Jeg kan bare ane hvor plagsomt det må være for den opprinnelige opphavsmannen til en film, som f.eks Cloud…
    Jon Stewart regisserer sin første film
    Mats Saila: Tror det kan bli en interessant kombinasjon. John Stewart og Scott Rudin. Håper på en realistisk skildring av his…

    • mersk

      Kan du dokumentere at alt henger sammen? Isåfall hadde det vært flott, siden all vitenskap ville blitt revolusjonert og du garantert ville mottatt nobelprisen. Jeg lurer litt på hvordan f.eks en fjert henger sammen med Proxima Centauri. Inntil du tilbyr slik dokumentasjon, kan du kanskje vurdere å avstå fra å kalle alle dine meningsmotstandere for kreft.

  • Fantastisk film!
    Den krever at man er våken om man skal virkelig ta den inn, og det nytter ikke å se den bare en gang, den er rett of slett for MYE for det. Om man ser pressekonferansen kan man høre regisørene si at det var planen å lage en dyp film man kan se om og om igjen.
    Jeg har sett filmen 7-8 ganger nå og det blir garantert fler.
    Den kan også nytes i bruddstykker siden den er så multidimensjonell.. enjoy!

  • Crackers_Dont_Matter

    Fjorårets klart mest interessante, og også beste film av de jeg har sett!
    Mye bedre og spennende prosjekt enn middelmådige og oscarvinnerne Argo og Lincoln.

  • Meget bra anmeldelse Birger. Sjølv satt eg igjen som eit spørsmålsteikn når filmen var ferdig,  det er klart ein film som treger litt tid før den synker inn.  Ein anna ting, eg forstår ikkje at den ikkje var nominert til Oscar for i vertfall beste hår og sminke,  og kanskje kostyme. ?

  • hva skjer? 5’er her og 2er andre plasser.. filmen virker booring… men kansje jeg tar sjangsen og ser den

    • Hvis du med «andre plasser» mener VG, så gir vel svaret seg selv.

      • LarZen

        Snodig det der hvordan anmeldelser som passer med ens egen mening er «korrekt» mens andre som ikke er det er dårlige osv….

        Snodige greier… 😉

  • Frittgående

    Helt enig, Birger. Jeg synes den var enestående god – modig og uvanlig. Det er en garantert klassiker, for alle vil ikke like den akkurat nå. Men når årene har gått, vil  man kunne se tilbake på denne med ganske store øyne.  

  • Sett 3 ganger nå. Sist gang begynte jeg å grine.  🙂

  • Neo

    Fantastisk film! Har endelig fått sett den etter månedsvis med venting, og den svarte til forventingene. Nå fikk jeg selvsagt ikke med meg «alt» i løpet av denne filmen, så blir flere gjensyn med denne for å nøste sammen det hele. 

    Likevel, en flott opplevelse med knallprestasjoner og visuell moro 🙂 

  • Christoffer Ronander

    Så denne på filmfest Oslo. Likte den kjempegodt.

  • Så endelig denne. 

    Jeg er veldig enig med Birger. 
    Wakowski brødrene tar en bok som bruker en godt gammelt plot-triks for å fortelle flere vinklinger og historier rundt samme tema, men de bestemmer seg for å ta med alle vennene sine og lage 4 Spielbergfilmer i forskjellige stiler og en ny Matrix på en gang!
    Mange såre neser etter den festen tror jeg … og det funker, overraskende bra tilogmed. 
    Der Spielberg ville dillet bort siste timen, skifter de stadig så det ikke dabber av. 

    Jeg vil nesten mislike den iblandt, snobben i meg begynner å murre på svada, men hvem bryr seg, de prøver ikke å være like pretensiøse som senere Matrix og som underholdning mister den aldri taket og har nærmest perfekt flyt.
    Det går sikkert an å falle av så det får være den skarpeste kritikken.
    At den bør sees når du er forberedt på tre timer.